Etiske dilemmaer ved bruk av kunstig intelligens i forskning

Kunstig intelligens kan påvirke alle faser i forskningsprosjekter: Datainnsamling og dataanalyse, litteratursøk, skriveprosess og publisering. Mens enkelte løfter fram de store mulighetene KI gir, er andre mer bekymret for utviklingen.

Men: Hva er greit og hva er ikke greit forskningsetisk sett? Hva kan vi bruke KI til? Er det noe KI ikke kan gjøre?

Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi avholdt webinar 9. desember med drøyt 200 deltagere.

Andrea Alessandro Gasparini innledet. Han er førstelektor ved IFI og førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket, UiO. Innlegget ble kommentert av førsteamanuensis Leonora O. Bergsjø, Østfold AI Hub/Høgskolen i Østfold og Senter for e-helse/Universitetet i Agder. 

Du kan se opptak av webinaret på vår Youtube-side

Artikkel om medforfatterskap

I forskersamfunnet spiller forfatterskap en viktig rolle i merittering og evaluering. Hva må man bidra med for å kvalifisere til medforfatterskap og hvordan holde oversikt underveis i et forskningsprosjekt?

Det er blant spørsmålene som diskuteres i en ny artikkel i Forskningsetisk bibliotek (FBIB). Ariklene er skrevet av eksperter innen ulike fagfelt og kan brukes som introduksjon til tematikk eller som utgangspunkt for diskusjon, for eksempel i undervisning. Artikkelen om medforfatterskap er skrevet av professor Bjørn Hofmann ved senter for medisinsk etikk, UiO og Institutt for helsevitenskap, NTNU Gjøvik. 

Artikkel om Medforfatterskap

Ny ressurs: Skjelettutvalget gir ut veileder på samisk

Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget) gir råd om forskning på skjelettmateriale.

Utvalget ble opprettet i 2008, særlig etter diskusjoner om oppbevaring av og forskning på samiske levninger som befant seg i samlinger ved Universitetet i Oslo. Det kom også krav om tilbakeføring av levninger herfra.

Les mer om Skjelettutvalget

I 2013 ga utvalget for første gang ut retningslinjer for forskning på menneskelige levninger. I 2018 ble disse oppdatert og utgitt med nytt navn, Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger. Nå foreligger veilederen også på nordsamisk: Olmmošlaš bázahusaid dutkama dutkanehtalaš rávvagat

 

Ekspertartikler om forskningsetikk i forskningsetisk bibliotek

Forskningsetisk bibliotek (FBIB) inneholder en rekke artikler skrevet av eksperter innen ulike fagområder. De kan brukes som en innføring i forskningsetiske emner i undervisning, eller som utgangspunkt for diskusjon.

Se for eksempel: Genmodifiserte organismer 
Kvalitativ metode
Når barn deltar i forskning
Kulturarv med tvilsomt opphav

Du finner alle artiklene under fanen Tema øverst på siden. Du finner dem også her Forskningsetisk bibliotek.

 

Hva er galt med plagiat, og hva må gjøres?

"I forskningsetikken er dette ganske klart: Internasjonalt og nasjonalt er plagiat regnet som et av de mest alvorlige bruddene på god vitenskapelig praksis", skriver direktør Helene Ingierd i De nasjonale forskningsetiske komiteene i en kronikk i VG.

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) har blant annet undersøkt omfanget av plagiat i RINO-undersøkelsen fra 2018 (Research Integrity in Norway). 

Mer om tematikken finner du i de forskningsetiske retningslinjene for samfunnsvitenskap og humaniora, og for naturvitenskap og teknologi. Plagiat er også tema for flere uttalelser fra det nasjonale Granskingsutvalget.

Nærmere drøfting av blant annet plagiatbegrepet i forskningssammenheng og god og dårlig henvisningsskikk, finnes i boken Vitenskapelig (u)redelighet (åpent tilgjengelig).

Forskningsinstitusjonenes overordnete ansvar er beskrevet i Veileder om institusjonenes ansvar for forskningsetikk.