Ny ressurs:
Skjelettutvalget gir ut veileder på samisk
Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget) gir råd om forskning på skjelettmateriale.
Utvalget ble opprettet i 2008, særlig etter diskusjoner om oppbevaring av og forskning på samiske levninger som befant seg i samlinger ved Universitetet i Oslo. Det kom også krav om tilbakeføring av levninger herfra.
I 2013 ga utvalget for første gang ut retningslinjer for forskning på menneskelige levninger. I 2018 ble disse oppdatert og utgitt med nytt navn, Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger. Nå foreligger veilederen også på nordsamisk: Olmmošlaš bázahusaid dutkama dutkanehtalaš rávvagat
Forskningsetisk forum 2024:
Om erfaringer med forskningsetikkloven, samt kunstig intelligens
Institusjonene delte erfaringer med håntering av saker etter forskningsetikkloven. Loven har ført til økt bevissthet om forskningsetikk, men den fører også med seg noen utfordringer.
Forumets andre del handlet om kunstig intelligens. Til tross for den raske utviklingen på feltet, er det enighet om at grunnleggende forskningsetiske prinsipper står seg. Det er imidlertid nødvendig å tenke nytt om flere av prinsipper, som åpenhet og ansvar.
Se oppsummering og opptak fra forumet: Forskningsetisk forum 2024
Ekspertartikler om forskningsetikk i forskningsetisk bibliotek
Forskningsetisk bibliotek (FBIB) inneholder en rekke artikler skrevet av eksperter innen ulike fagområder. De kan brukes som en innføring i forskningsetiske emner i undervisning, eller som utgangspunkt for diskusjon.
Se for eksempel: Genmodifiserte organismer
Kvalitativ metode
Når barn deltar i forskning
Kulturarv med tvilsomt opphav
Du finner alle artiklene under fanen Tema øverst på siden. Du finner dem også her Forskningsetisk bibliotek.
Les Magasinet Forskningsetikk
I denne utgaven kan du blant annet lese om forskere som vi skape et nytt akademia, med kjærlighet som våpen:
– Jeg vil be dere bruke all deres frustrasjon og sinne knyttet til akademia i dag. Dere skal omfavne og kultivere disse følelsene, og ikke neglisjere dem. Men så skal vi transformere dem til noe kreativt og omsorgsfullt og medfølende, sa danske Maria Toft under samlingen The Creation of a Free Scientist Movement. Magasinet-redaktør Elin Fugelsnes var til stede og fulgte arbeidet i Gøteborg. Hun ber oss heie på dem som tør å si fra.
Det gjelder også varslere, som i Norwait-saken. I denne utgaven forteller en av dem sin historie i artikkelen Kreftregisteret kastet ut varsler.
I tillegg kan du lese om akademisk boikott i Forskningsetisk historie, samt debattinnlegg om hvorvidt journalistikk kan være helseforskning og om institusjonenes ansvar i uredelighetssaker.
Magasinet Forskningsetikk nr. 2024-2
Hva er galt med plagiat, og hva må gjøres?
"I forskningsetikken er dette ganske klart: Internasjonalt og nasjonalt er plagiat regnet som et av de mest alvorlige bruddene på god vitenskapelig praksis", skriver direktør Helene Ingierd i De nasjonale forskningsetiske komiteene i en kronikk i VG.
De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) har blant annet undersøkt omfanget av plagiat i RINO-undersøkelsen fra 2018 (Research Integrity in Norway).
Mer om tematikken finner du i de forskningsetiske retningslinjene for samfunnsvitenskap og humaniora, og for naturvitenskap og teknologi. Plagiat er også tema for flere uttalelser fra det nasjonale Granskingsutvalget.
Nærmere drøfting av blant annet plagiatbegrepet i forskningssammenheng og god og dårlig henvisningsskikk, finnes i boken Vitenskapelig (u)redelighet (åpent tilgjengelig).
Forskningsinstitusjonenes overordnete ansvar er beskrevet i Veileder om institusjonenes ansvar for forskningsetikk.