– Langtidsplanen trenger mer forskningsetikk
– Forskningsetikken bør få en tydeligere plass i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, fordi den er en forutsetning for å sikre tillit til forskning.
Det sier Helene Ingierd, direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK).
– Flere forskere opplever trusler og hat når de deltar i det offentlige ordskiftet. Stadig flere fagfelt blir arenaer for polarisert debatt, slik som vaksiner, klima og fiskeriforvaltning. Når forskere unnlater å forske på kontroversielle temaer pga. mulige trusler, har vi ikke lenger reell akademisk frihet. Dessverre ser vi også eksempler på at ledende folkevalgte misbruker forskning, og plukker selektivt de funn som styrker deres eget politiske syn, eller avfeier forskning som irrelevant. Selv om folk har høy tillit til forskning i Norge, viser slike utviklingstrekk at vi ikke kan ta tillit til forskning for gitt. Derfor bør forskningsetikk stå høyt på den forskningspolitiske agendaen i tiden fremover, og dette bør synliggjøres i langtidsplanen.
Look to Europe
Denne våren inviterer Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim til innspillsmøter om Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som skal legges frem i oktober 2022.
«Langtidsplanen skal sette kursen for politikkutviklingen og investeringene i forskning og høyere utdanning. Langsiktige, prioriterte satsinger gir forutsigbarhet for forsknings- og utdanningsmiljøene og bidrar til en bedre koordinert politikk», skriver regjeringen på sine nettsider. Et av tre overordnete mål er å utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet. Ingierd mener planen samtidig bør anerkjenne forskningsetikk som en forutsetning for kvalitet, slik Horizon Europe gjør.
– Horizon Europe fremhever forskningsetikk og forskningsintegritet som en forutsetning for fremragende forskning og samfunnsansvar. På samme måte bør langtidsplanen legge dette til grunn.
Bør anerkjenne utfordringer
Ifølge Ingierd viser planen noen viktige utviklingstrekk. Internasjonalt samarbeid og samarbeid mellom næringsliv, akademia og offentlig sektor er temaer som går igjen. Da bør en også anerkjenne noen utfordringer, mener hun.
– De siste årene er betydningen av tverrsektorielt og internasjonalt samarbeid blitt stadig sterkere vektlagt. FEK mener slikt samarbeid er svært viktig for utvikling av ny kunnskap, men ser samtidig at det her kan oppstå utfordringer og press på forskningsetiske normer. Ikke minst kan slikt samarbeid innebære press på akademisk frihet.
– Vi er kjent med flere tilfeller der oppdragsgiver og samarbeidspartnere forsøker å endre eller stoppe kritisk forskning som kan skade deres interesser. Ved å erkjenne disse utfordringene, kan planen virke forebyggende og sikre integriteten i hele forskningssystemet, sier Ingierd.