Athens statement: Fra forskning til politikk og innovasjon

Forskning foregår i stadig større grad på tvers av landegrenser og sektorer. En viktig funksjon for verdenskonferansene i forskningsintegritet (WCRI), er å bidra til å fremme forskningsintegritet, ved å formulere uttalelser og retningslinjer som kan bidra til mest mulig lik forståelse og omforente praksiser på tvers av nasjoner, institusjoner og fag. Tidligere konferanser har resultert i Singapore Statement (2010), Montreal Statement (2013), Amsterdam Agenda (2017), Hong Kong Principles (2019) og Cape Town Statement (2023).

Også under årets WCRI i Athen, ble det utarbeidet forslag til en uttalelse. Athen-uttalelsen skal handle om overgangen fra forskning til politikk og innovasjon. Et utkast ble sendt ut til deltakerne på forhånd, med mulighet for å gi innspill. Utkastet, “A study on how research integrity can facilitate the translation of research into trustworthy policy and innovation”, tar sikte på å adressere hvordan standarder for forskningsintegritet kan formuleres i en tid med økt samhandling mellom akademia og næringsliv.  

På selve konferansen ble utkastet diskutert grundig i flere sesjoner. Sentrale spørsmål var knyttet til målgruppene for uttalelsen, hvilke faktorer som har betydning for å bygge tillit på tvers av sektorer, internasjonale standarder for forskningsintegritet, formulert bl.a. i Singapore Statement (2010) må suppleres, og hvilke anbefalinger som bør inngå.  

Bredere perspektiver på vitenskap og samfunn har også vært et sentralt tema ved tidligere verdenskonferanser og The Singapore Statement (2010) inkluderer punkt n. 14 om «Hensyn til samfunnet». Frem til nå har de uttalelsene som har vært utarbeidet primært rettet seg mot forskere og forskningsinstitusjoner, men dette dokumentet vil trolig i større grad rette seg til andre aktører i forskningssystemet, som næringsliv og politikere. Det ble holdt to workshoper om uttalelsen under konferansen i Athen. Som direktør i FEK, var mitt budskap blant annet at en særlig relevant faktor å adressere i forskningssamarbeid på tvers av sektorer er interessekonflikter. Når flere aktører deltar i forskning med mange interesser, enten ved finansiering, tematisk avgrensing, eller i selve forskningsprosessen, kan det være en risiko for at faglig skjønn blir utilbørlig påvirket på måter som truer uavhengighet, åpenhet og redelighet. Mulig press på akademisk frihet og uavhengighet gjør at uavhengighet bør inkluderes som et kjerneprinsipp i uttalelsen, jf. forordet i The European Code of Conduct (2023), ALLEA: «Forskning er en kollektiv virksomhet utført av mange ulike aktører i akademisk, industriell og annen sammenheng. Forskning innebærer samarbeid, direkte eller indirekte, som ofte overskrider sosiale, politiske og kulturelle grenser. Det forutsetter frihet til å definere forskningsspørsmål, utvikle teorier, samle empirisk evidens og benytte passende metoder på en upartisk måte. Forskning bygger følgelig på arbeidet i hele forskersamfunnet og skal utvikle seg uavhengig av press fra oppdragsgivere eller fra ideologiske, økonomiske og politiske interesser.» Også ansvar bør inkluderes som et kjerneprinsipp, og på en måte som anerkjenner aktørenes ansvar for de bredere virkningene av forskningen for individer, miljø og samfunn, jf. prinsippet om respekt i The European Code of Conduct (2023), ALLEA. Dette er også grunnleggende prinsipper og normer som er godt formulert i nasjonale forskningsetiske retningslinjer.  

Arbeidsgruppen i WCRI vil innhente flere innspill i etterkant av konferansen, før endelig ferdigstillelse. Dokumentet er, som de øvrige dokumentene verdenskonferansen har utarbeidet, rådgivende, og formuleringene er overordnede og må dermed suppleres med nasjonale, fagspesifikke og områdespesifikke forskningsetiske retningslinjer. De kan likefullt spille en viktig rolle ved å fremme etisk refleksjon og diskusjon, og de er det nærmeste vi kommer globale standarder for forskningsetikk. Derfor mener jeg det er viktig at vi bidrar med våre perspektiver i ferdigstillelsen av dokumentet.