Helene Ingierd ny direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene

— FEK har en veldig viktig samfunnsrolle. Vi skal bidra til at all forskning i Norge skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer, og dermed til at samfunnet har tillit til forskning. Jeg gleder meg til å lede dette arbeidet videre, sier Helene Ingierd.

Ingierd har doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, og har blant annet jobbet som forsker ved Institutt for fredsforskning i Oslo (PRIO) før hun kom til FEK i 2008. Her har hun jobbet som sekretariatsleder både i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget) og Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). Hun har også vært sentral i arbeidsgruppen til forskningsprosjektet RINO – Research integrity in Norway, om norske forskeres holdninger til og erfaringer med uredelige og tvilsomme forskningspraksiser.

Satser på stordata og opplæring
Siden 1. desember i fjor har hun fungert i stillingen som direktør. Det siste året har hun også ledet en av FEKs store felles satsninger, en tverrfaglig rapport om forskningsetikk og stordata som skal kartlegge utfordringer og å gi anbefalinger for etisk ansvarlig bruk av stordata i forskning.

— Den økende produksjonen, utvekslingen og bruken av data påvirker våre liv, relasjoner og samfunnet på nye og uventede måter. Vi ser at forskning med stordata setter en del normer under press. Derfor er stordata et faglig prioritert område for komiteene i 2020. I tillegg setter komiteene i år særlig søkelys på institusjonenes ansvar for forskningsetikk. Det er stor etterspørsel etter opplæringsressurser, og det vil vi fortsette å følge opp, sier Ingierd.

Et tiltak hun ønsker å gjennomføre i den anledning, er en nasjonal kartlegging.

— FEK ser et behov for en systematisk kartlegging av hvordan institusjonene følger opp forskningsetikkloven. Dette er viktig for å kunne støtte forskningsinstitusjonene videre og for å utforme passende tiltak og ressurser. Vi håper å kunne gjennomføre et slikt arbeid i 2022.

Avslutningsvis påpeker Ingierd at hun vil jobbe for å fremme dialog med flere ulike aktører i samfunnet.

— I 2019 mottok vi flere saker fra ikke-forskere som var bekymret for om forskningsetiske retningslinjer var ivaretatt i brede samarbeidsprosjekter. Dette viser hvor viktig det er at også andre enn forskere og forskningsinstitusjoner tar hensyn til forskningsetikk i sitt arbeid, slik at samarbeid på tvers av organisasjoner blir forskningsetisk forsvarlig. Forskningens legitimitet er helt avhengig av tillit fra samfunnet og fra forskningsdeltakere.