Høring: Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger

Høringen er nå avsluttet.

Høringsbrev

Høringsnotat

Høringsinstanser

Høringssvar

Skjelettutvalget ble opprettet i 2008 som et faglig uavhengig organ under De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK). Utvalget er rådgivende og skal bidra til å fremme etisk god og ansvarlig forskning på menneskelige levninger. Utvalget utarbeider og reviderer forskningsetiske veiledere og gir forskningsetiske råd om bl.a. forskningsprosjekter, forskningsrelatert undervisning, formidling, utstillinger, repatriering og håndtering av menneskelige levninger i forvaltningen.  

Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger ble utgitt første gang i 2013 (NB! Lenken viser til dagens versjon av veilederen. I Høringsnotatet ligger revidert forslag). Den utgjør grunnlaget for Skjelettutvalgets uttalelser. 

De viktigste endringene i det reviderte forslaget som her er på høring, er omstrukturering av punktene inn i to deler: «Del A: Anerkjennelse, hensyn og kontekst» og «Del B: Analyser, resultater og repatriering», og innlemmelse av fire nye punkter (presisert under). Videre er det lagt til en innledning og et appendiks.

Veilederen henvender seg først og fremst til forskere og studenter som skal forske på menneskelige levninger, men er også relevant for fagpersoner som jobber med forskningsrelatert forvaltning, undervisning, konservering, formidling og arkeologiske utgravninger.

Skjelettutvalget ønsker høringsinnspill fra institusjoner, fagmiljøer og enkeltforskere. Det er viktig at institusjonene sikrer en bred forankring i relevante fagmiljøer internt, slik at forskningsnære erfaringer kommer med. 

Skjelettutvalget ønsker alle innspill velkomne. Vi ber om at innspill struktureres i tråd med disposisjonen i veilederen, gjerne med konkrete forslag til endringer. Det er særlig ønskelig med innspill til følgende nye momenter: 

• Innledningen. Det er lagt til en innledning som skisserer opp formål og avgrensning for veilederen. Her har det vært viktig å presisere at hensikten med veilederen er å være et verktøy for forskere og forskersamfunn i etisk egenvurdering, og den skal ikke erstatte, tolke eller utfylle gjeldende lovgivning og reguleringer. Det har også vært viktig å si noe om hvilke normer og verdier forskningsetikken er forankret i, og om målgrupper for veilederen og ansvar for forskningsetikken. 
• Struktur. Punktene i veilederen er omstrukturert i to deler: «Del A: Anerkjennelse, hensyn og kontekst» og «Del B: Analyser, resultater og repatriering». 
• Nytt punkt om destruksjon og etterprøvbarhet (pkt. 8) 
• Nytt punkt om datahåndtering (pkt. 9) 
• Nytt punkt om repatriering (pkt. 10) 
• Nytt punkt om utstilling (pkt. 11) 
• Appendiks som inneholder informasjon om De nasjonale forskningsetiske komiteene, Skjelettutvalget og lover og regler. 
• Pkt. 9: «Betydningen av å forholde seg til gjeldende lover og regler og å innhente tillatelser» er tatt ut, og relevant informasjon om lovverk, regelverk og prosedyre er flyttet til appendikset. Hensikten er å tydeligere vektlegge forskningsetikk som grunnlag for etisk god forskning på menneskelige levninger.  

Det er også ønskelig med forslag til eventuelle andre temaer som burde dekkes av veilederen. 

Vi ber om at tittelfeltet i dokumentet starter med «Innspill til Skjelettutvalget fra NN» slik at det tydelig fremgår hvem høringen er fra. Merk gjerne dokumentet med saksnummer «2021/141». 

Alle kan avgi høringssvar. Høringssvar er offentlige etter offentleglova og vil bli publisert på våre nettsider. 

Frist for å sende inn høringssvar var 1. februar 2022. Høringen er nå avsluttet. 

For spørsmål, kontakt Lene.Os.Johannessen@forskningsetikk.no.