- Forskning av høy kvalitet må være fundert på god vitenskapelig praksis og etiske standarder

12. april holdt Kunnskapsdepartementet innspillsmøte om stortingsmeldingen om forskningssystemet. FEK-direktør Helene Ingierd pekte på at meldingen bør anerkjenne forskningsetikk og akademisk frihet som forutsetninger for kvalitet, åpenhet og tillit til forskning.

Innlegg fra direktør Helene Ingierd i De nasjonale forskningsetiske komiteene på innspillsmøte om den kommende stortingsmeldingen om forskningssystemet.

Kjære statsråd. Takk til departementet for invitasjonsbrevet og initiativet til dette møtet!

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) er enig i at de fem områdene departementet peker på i invitasjonen alle er sentrale felt som vil påvirke forskningssystemet de kommende årene. Samtlige områder har også forskningsetisk relevans. Jeg vil trekke frem tre overordnede poenger her i dag:  

Før det første, er det også andre sentrale utviklingstrekk som bør reflekteres i meldingen. Dette er utviklinger som tilsier at systemmeldingen som et overordnet grep bør anerkjenne at forskningsetikk og akademisk frihet er forutsetninger for kvalitet, åpenhet og tillit til forskning. Skal vi ha forskning av høy kvalitet som kan komme samfunnet nytte, må den være fundert på god vitenskapelig praksis og etiske standarder. Bakteppet er at den akademiske friheten er under press på ulike måter. Vi erfarer også økt polarisering i samfunnet og i forskningen, innen fagfelt som klima og fiskeriforvaltning. Selv om folk generelt har høy tillit til forsking i Norge, viser slike utviklingstrekk at vi ikke kan ta tillit til forsking for gitt. Da blir krav om uavhengighet og åpenhet i forskningen ekstra viktige å sikre.  
 
For det andre, flere av de utviklingstrekkene departementet fremhever understreker at det er et behov for et kompetanseløft i forskningsetikk.  FEK mener at meldingen bør anerkjenne at det kan være reelle spenninger innenfor de områdene som tematiseres. For eksempel: Teknologiutviklingen kan ha åpenbare positive konsekvenser for enkeltindivider og samfunn, samtidig som den bringer med seg potensiale for ødeleggende konsekvenser. Bruk av kunstig intelligens kan effektivisere forskningsprosessen, men også skade integriteten i systemet og legge til rette for uredelige praksiser og desinformasjon. Dette er krevende og reelle spenninger, og de krever et kompetanseløft i forskningsetikk for å håndteres på gode måter fremover.  
 
For det tredje, må alle aktører i forskningssystemet ta et ansvar for forskningsetikk. I invitasjonsbrevet understrekes behov for tverrsektoriell samordning. Forskningssystemet er kjennetegnet av en økende kompleksitet med flere aktører, og det er et klart behov for å tydeliggjøre roller og ansvar, også når det gjelder arbeidet med forskningsetikk. Forskningsetikkloven tydeliggjør ansvaret til forskningsinstitusjonene og forskere. Men i et landskap med målsetninger om økt FoU i næringslivet, økt brukerinvolvering i forskning og generelt økt tverrsektorielt samarbeid, er det maktpåliggende at også andre forskningsutførende aktører, de som bestiller og finansierer forskning og de som tar forskningen i bruk, tar et forskningsetisk medansvar.  Dette bør også adresseres i meldingen. 

Lykke til med det videre arbeidet!