Medforfatterskap: - Typisk at yngre forskere kommer under press fra eldre veiledere

Ingierd er intervjuet i Klassekampen og uttaler der at den mest typiske problemstillingen er yngre forskere som kommer under press fra eldre veiledere, slik at veiledere krever å være medforfattere på arbeid de egentlig ikke har bidratt substansielt til. At brudd på normene knyttet til forfatterskap er et problem, kom også frem i den landsomfattende RINO-undersøkelsen fra 2018, gjennomført i samarbeid mellom De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK), UiB og HVL.  

Det foregår for tiden en kampanje i regi av danske Phd Association Network som heter #pleasedontstealmywork. De samler historier fra forskere om urettmessig forfatterskap, med ønske om å sette problemet på agendaen og vise frem at det er omfattende og for å kunne stille spørsmål ved strukturene bak.

Publiseringsetikk høyt på agendaen

Publiseringsetikk er også et faglig prioritert tema for FEK i 2022, noe som innebærer at dette skal settes særlig på dagsorden i komiteenes arbeid. 

– I forskningsetikken handler publiseringsetikk om etikken knyttet til vitenskapelig publisering, inkludert spørsmål om medforfatterskap, henvisningsskikk og bredere spørsmål knyttet til insentiv- og belønningssystemer. For FEK er det viktig å løfte frem sammenhengen mellom forskningsetikk og publiseringsetikk og dermed fremheve betydningen av publiseringsetikk for kvalitet og tillit. Dette gjør vi blant annet gjennom å ha publiseringsetikk som et hovedtema på Forskningsetisk forum, den nasjonale møteplassen for alle som jobber med forskningsetikk, 19. september i Oslo. Samtidig jobbe komiteene kontinuerlig med forebyggende arbeid på dette området gjennom rådgivning, utvikling av retningslinjer, opplæring og dialog med forskningsinstitusjonene. 

Flere ulike anbefalinger

Diskusjoner rundt medforfatterskap er ingen ny problemstilling. De mye omtalte Vancouver-anbefalingene for vurdering av blant annet medforfatterskap ble publisert første gang i 1979. 

Disse ble i første omgang laget for medisin-feltet, men har også blitt brukt på andre fagfelt. Likevel er de kun én av mange tilgjengelige ressurser. 

I Norge har Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT) og Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) utviklet forskningsetiske retningslinjer for sine fagområder. De skiller seg noe fra hverandre, men dette med «substansielt» eller «vesentlig» bidrag er en fellesnevner. Med andre ord er det ikke tilstrekkelig å bare være veileder eller å bidra med finansiering for å kvalifisere som forfatter. 

Ingierd har også noen råd til forskere som samarbeider om publikasjoner.

– Med økt samarbeid i forskningen, på tvers av fag, institusjoner og nasjoner, kan det oppstå flere konflikter om medforfatterskap. Det klare rådet for å unngå slike konflikter og overtramp, er å avklare tidlig hvem som skal bidra og anerkjennes, og å ha en løpende dialog om dette underveis. Det er prosjektleders, eventuelt veileders ansvar å bidra til slike avklaringer og dermed sikre at forskningsetiske normer følges.  

Les også: Medforfatterskap: Ekspertene har ett soleklart råd

Det finske rådet for forskningsintegritet, TENK, har laget anbefalinger for håndtering av medforfatterskap: https://www.tenk.fi/sites/tenk.fi/files/TENK_suositus_tekijyys_EN.pdf

Ytterligere ressurser finnes blant annet hos COPE - Committee on Publication Ethics. https://publicationethics.org/