Mer etikk i forskningssøknader

Avdelingsdirektør Johannes Waage Løvhaug i Forskningsrådet forteller at kravet om forskningsetisk redegjørelse allerede er med i noen av deres tematiske utlysninger. I løpet av 2025 er planen at det innføres i alle utlysninger.

– Vi innfører dette for å gjøre tydeligere hva vi forventer av refleksjon om forskningsetikk i søknadene og at dette er noe som alle må ha et bevisst forhold til når de søker oss om prosjektmidler. Til nå har det vært uklart både for søkerne og de som evaluerer søknadene hva som er forventet med hensyn til etiske vurderinger. Vi håper at dette grepet gjør det klarere.

Den samme informasjonen som gis til forskerne, gis også i veiledningen til fagekspertene som vurderer søknadene, forteller Waage Løvhaug.

«Forskningsetisk huskeliste»

Forskningsrådet har i nært samarbeid med FEK utarbeidet en «forskningsetisk huskeliste» som kan være til hjelp for søkerne.

– Denne kan forskerne bruke når de skal forklare hvordan etiske problemer eller dilemmaer skal håndteres i prosjektene. Det viktigste er at søkerne viser at de er bevisst de etiske utfordringene og har en plan for hvordan de skal håndteres, påpeker Waage Løvhaug.

FEK-direktør Helene Ingierd forklarer nærmere:

– Formålet med verktøyet for egenevalueringen er å hjelpe forskere og andre som søker om å identifisere de sentrale forskningsetiske dimensjonene i et prosjekt, og peke mot sentrale ressurser som kan veilede dem i håndteringen av disse. I 2025 skal vi fortsette dialogen med Forskningsrådet om dette verktøyet.

Waage Løvhaug sier de er svært fornøyde med samarbeidet og dialogen så langt.

– Fagkunnskapen i FEK har vært helt avgjørende for at vi har fått dette på plass. Den ekspertisen FEK representerer gjør oss trygge på at det er høy kvalitet i det vi nå presenterer for søkerne våre.

Flere har et ansvar

Ingierd utdyper at det det er svært positivt at Forskningsrådet nå legger til rette for at det stilles klarere krav og forventninger til forskningsetisk refleksjon hos de som søker om finansiering. Forskningsrådet spiller en helt sentral rolle i det norske forskningssystemet, og bør ta et medansvar for etisk og ansvarlig forskning, sier hun.

– Det er forskerne som sitter i våre faglig uavhengige komiteer og utarbeider de forskningsetiske retningslinjene som må ligge til grunn for egenevalueringen, og det er forskerne og samarbeidspartnere som må gjøre de konkrete vurderingene rundt etikken i prosjekter. Men flere aktører har et ansvar. Forskningsinstitusjonene skal sikre at forskningen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. De nasjonale forskningsetiske komiteene kan også bes om råd i etisk krevende prosjekter.