Ny veileder for forskning på menneskelige levninger

– Veilederen ble utgitt første gang i 2013 og har ikke vært revidert. Da Skjelettutvalget i desember 2020 vedtok å revidere veilederen, var dette med bakgrunn i at det siden 2013 har skjedd mange endringer innenfor feltet forskningsetikk og innenfor feltet forskning på menneskelige levninger, sier Lene Os Johannessen. 

Les: Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger

Hun er sekretariatsleder for Skjelettutvalget og har bistått i arbeidet med oppdateringen. Hun forteller at revisjonen foregikk i flere trinn.  

– Det ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av utvalgsmedlemmer, som siden januar 2021 har jobbet frem suksessive utkast som ble diskutert i utvalgsmøter. Et utkast til revidert veileder ble deretter sendt på offentlig høring 1. november 2021. Det kom inn 16 høringssvar fra forskningsinstitusjoner, forskere og andre aktører på feltet. Her var det mange gode og relevante innspill, og samtlige høringssvar ble grundig diskutert av arbeidsgruppen og av utvalget, sier Os Johannessen. 

Skjelettutvalget fremhever også dette i selve veilederen, og takker innledningsvis for innspillene. 

Nytt rammeverk   

I revisjonsarbeidet har utvalget lagt særlig vekt på struktur og rammeverk og på hvordan momenter som forskningsetikkloven, åpen forskning, stordata og økt søkelys på repatriering og visuell formidling av menneskelige levninger påvirker veilederen. Det har også vært viktig å legge tydeligere vekt på forskningsetikk som grunnlag for god forskning på menneskelige levninger. Dette har resultert i flere større endringer, forklarer Os Johannessen.  

– Veilederen har blant annet fått en innledning som vektlegger forskningsetikkens normer og forskingsetikk som refleksjon og diskusjon, og som klargjør veilederens målgrupper og ansvar.  

Veilederen har også gjennomgått en omstrukturering. Den fremstår nå i to deler: «Del A: Anerkjennelse, hensyn og kontekst» og «Del B: Analyser, resultater, formidling og repatriering». En tredje større endring er innlemmelse av fire nye punkter: et om destruktive metoder og etterprøvbarhet (punkt 8), et om datahåndtering (punkt 9), et om repatriering (punkt 10) og et om visuell formidling (punkt 11).  

Skal bidra til refleksjon og egenvurdering 

I veilederens innledning beskriver utvalget selv hva som er hensikten med produktet: 

«Veilederen er rådgivende, og formålet med den er å bidra til refleksjon over og egenvurdering av etiske spørsmål ved forskning på menneskelige levninger (humant biologisk materiale). Etisk refleksjon, hvor ulike hensyn og prinsipper balanseres opp mot hverandre, bør være en del av all forskning på menneskelige levninger og foregå gjennom hele forskningsprosessen – fra planlegging av et prosjekt til publisering og formidling.» 

Interessert i tematikken? Se også Veileder ved funn av menneskelige levninger. Denne gir en oversikt over dagens situasjon for håndtering av menneskelige levninger ved funn og forvaltning, og å synliggjøre noen av de utfordringer som finnes.