Retningslinjer ute på høring
Har du meninger om hvordan forskningsetiske retningslinjer for samfunnsfag og humaniora bør være? Da har du muligheten nå.
Forrige uke sendte Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) et revidert utkast av sine retningslinjer på høring. NESH-leder Elisabeth Staksrud forklarer at behovet for endring har blitt nokså åpenbart i det siste.
— Det er fire år siden forrige revisjon, men i mellomtiden har NESH hatt flere saker, særlig knyttet til samarbeidsprosjekter, hvor vi har opplevd at retningslinjene ikke har vært dekkende eller klare nok. Dernest har vi også fått en ny lov om forskningsetikk, noe som delvis har ledet til en erkjennelse i komiteen om at vi har bidratt til en forvirrende sammenblanding av etiske prinsipper og lovverk. Dette har vi sett nødvendigheten av å rydde opp i. Dette gjelder i særlig grad delen om informert samtykke, men alle retningslinjene er nå gjennomarbeidet.
Ifølge Staksrud håper de nå på innspill fra alle som jobber i forskningsfeltet.
— Vi ønsker at retningslinjene skal oppleves som et nyttig arbeidsverktøy i hverdagen. Flere av punktene er nye, og disse ser vi spesielt frem til tilbakemelding på. Noen handler om en presisering av etisk praksis mellom forskere når det gjelder bruk av empiri, publisering og samarbeid. Vi har også løftet overordnede spørsmål om styring og uavhengighet og forskningsinstitusjonenes ansvar for forskningsetikken.
NESH benytter retningslinjene i sine diskusjoner om etiske dilemmaer, og slik ønsker Staksrud at også forskere og andre bruker dem.
— Retningslinjene skal nettopp gi retning og være et veikart når man har forskningsetiske dilemmaer man må reflektere rundt og ta stilling til. Forskningsetikk er aldri sort-hvitt, og krever nøye vurderinger. Når NESH tar saker benyttes retningslinjene som konkrete referansepunkt når vi skal gi hjelp, anbefalinger og vurderinger i alle de situasjoner som kan oppstå når man forsker i humaniora og samfunnsfagene.
— En av komiteenes viktigste oppgaver
— Å utarbeide forskningsetiske retningslinjer er noe av det aller viktigste komiteene gjør, forklarer Helene Ingierd, direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene.
— Retningslinjene skal uttrykke hva anerkjente forskningsetiske normer er, og være et verktøy når forskningsetiske vurderinger gjøres. Formålet er altså dels å bidra til refleksjon over forskersamfunnets etiske normer og forskerens ansvar, men også til å styrke etisk skjønn og evnen til å gjøre gode vurderinger. Den overordnede målsetningen med retningslinjer er å bidra at all forskning i Norge skjer i henhold til forskningsetiske normer.
Det er forskere, andre fagfolk og lekfolk som sitter i de forskningsetiske komiteene på nasjonalt nivå, som utformer retningslinjene. Det er avgjørende for legitimiteten, påpeker Ingierd.
— Forskningsetikken må forankres i fagmiljøene for å ha verdi. Det er derfor essensielt at det er forskere, i dialog med samfunnet for øvrig, som utvikler retningslinjene. Ikke minst er det viktig med en bred høringsrunde, slik NESH nå legger opp til.