Systemmeldingen lagt fram
– Åpenhet, etterprøvbarhet og forskningsetikk er bærebjelker i det norske forskningssystemet, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Gjerløw Aasland da hun la frem systemmeldinga.
Stortingsmelding 14, Sikker kunnskap i en usikker verden (også kalt systemmeldingen), «viser hvordan vi skal ruste forskningen for at Norge fortsatt skal ha sikker kunnskap i en usikker verden», ifølge ministeren. Dette innebærer ikke minst økt samarbeid internasjonalt, samtidig som data og infrastruktur må sikres.
– Forskningen skal være åpen, men noen ganger må den også være sikker, og noen ganger må vi også være aktsomme, sa Aasland.
Blant regjeringens strategier her, er å tydeliggjøre regelverket for sikkerhet, og å sikre flere sivile forskningsmiljøer tilgang til skjermet og gradert forskning.
De nasjonale forskningsetiske komiteene ga et samlet innspill til meldingen fra alle komiteer og utvalg. Direktør i FEK, Helene Ingierd, er glad for at meldingen løfter forskningsetikkens betydning.
– FEK er opptatt av at systemmeldingen, som et overordnet grep, bør anerkjenne at forskningsetikk er en forutsetning for kvalitet, åpenhet og tillit til forskning. Det er gledelig at meldingen innledningsvis er så tydelig på at forskning av høy kvalitet er uløselig knyttet til god vitenskapelig praksis og etiske standarder.
Balanserer forskersikkerhet og åpenhet
– Det er ellers interessant å merke seg at forskningssikkerhet i meldingen så tydelig omfatter ivaretakelsen av akademiske verdier, normer og prinsipper som kan komme under press (4.1). Det handler med andre ord også om å beskytte forskningen fra trusler, sier Ingierd.
– FEK har vært tydelige på at ivaretagelse av nasjonale sikkerhetsinteresser må balanseres. En for sterk vektlegging av sikkerhet kan innebære at akademisk frihet og forskningsetiske normer knyttet til kvalitet, åpenhet og samarbeid ikke ivaretas i tilstrekkelig grad. Det er viktige signaler når statsråden sier at vi må får til en god balanse på dette feltet, og at regjeringen vil verne om åpenhet og akademisk frihet som grunnleggende prinsipper i forskningen (se også 4.2. i meldingen).
Ingierd mener også det er bra at regjeringen vil satse på tydeligere veiledning på dette feltet.
– Det er ikke tvil om at det er krevende vurderinger som må gjøres fremover, som også krever god forskningsetisk kompetanse hos de involverte – noe meldingen også anerkjenner. Det er derfor svært positivt at regjerningen vil gå videre med forslaget om å kartlegge mulige behov for mer koordinert rådgiving og veiledning i spørsmål knyttet til forskningssikkerhet og ansvarlig internasjonalt samarbeid. Dette tror vi i FEK er et godt tiltak for å for å ivareta institusjonell autonomi og ansvarlighet i den situasjonen vi er i.
– Det er viktige signaler når statsråden sier at vi må får til en god balanse på dette feltet, og at regjeringen vil verne om åpenhet og akademisk frihet som grunnleggende prinsipper i forskningen.
Helene Ingierd, direktør i FEK
Tillit krever mer enn åpenhet
Et svært viktig mål for FEK er å bidra til tillit til forskning i befolkningen. Her synes Ingierd meldingen med fordel kunne løftet flere aspekter.
– Tillit til forskning er viet betydelig – og berettiget – oppmerksomhet i meldingen (kapittel 7). Regjeringen legger stor vekt på åpenhet som beskyttelse mot desinformasjon. Mens åpenhet er viktig i denne sammenhengen, kunne jeg også ønske at andre faktorer vi vet er vesentlige for å sikre tillit til forskning, ble adressert: Tillit henger tett sammen med integriteten til forsking, og det at vi kan stole på at forskningen ikke blir utsatt for press fra oppdragsgivere, styresmakter eller interessegrupper i samfunnet. Den krever dessuten at forskingsmiljøene selv legger til rette for kvalitetssikring. Med andre ord trenger vi et kompetanseløft i forskningsetikk i bred forstand fremover – ikke bare hos ulike forskningsaktører, men også hos de som bestiller og bruker forskning.