Årsrapport 2016

Last ned årsrapporten som pdf

Direktørens innledning 

2016 har vært et godt arbeidsår for De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK). Vi har i løpet av virksomhetsåret i høy grad bidratt til å oppfylle målsetningen om at forskning i offentlig og privat regi skal foregå i henhold til anerkjente etiske normer og i samsvar med regelverket. Jeg er meget godt fornøyd med FEKs samlede måloppnåelse i løpet av året.

Vi rapporterer ingen avvik i forhold til mål og resultatkrav i denne årsrapporten. Et økonomisk overforbruk i 2016 blir nærmere kommentert under kommentarer til årsregnskapet.

De nasjonale forskningsetiske komiteene har spesielt fulgt opp tre prioriterte faglige temaer i 2016:

• interessekonflikter
• vitenskapelig uredelighet
• samtykke

Disse temaene ble belyst og fokusert gjennom diverse arrangementer og publikasjoner.

Strategien vår ble også ferdigstilt i 2016, etter en lengre prosess. Her har vi formulert vår visjon: «De nasjonale forskningsetiske komiteene skal være den fremste ressursen for etisk god og ansvarlig forskning i Norge».

Andre viktige milepæler er videreutviklingen av våre nettsider, som nå inkluderer en systematisk oversikt over alle vedtak fattet av fagkomiteen NEM, ytterligere arbeid med revisjon av forskningsetiske retningslinjer og videreføringen av Forskningsetisk forum – vår møteplass for alle som jobber med forskningsetikk ved institusjonene og ellers.

FEKs virksomhet har i 2016 vært preget av arbeidet med ny forskningsetikklov. Vi har fulgt opp vår høringsuttalelse og fremmet forslag og synspunkter til loven gjennom dialog med Kunnskapsdepartementet og Stortinget.

Sikkerhets- og beredskapskapsarbeidet i FEK har også vært høyt prioritert i 2016 og reflekterer regjeringens satsning på dette viktige området.

Kort om De nasjonale forskningsetiske komiteene

De nasjonale forskningsetiske komiteene skal være den fremste ressursen for god og ansvarlig forskning i Norge.

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) er en viktig del av det norske forskningssystemet og skal fremme god etiske forsvarlig forskning. Gjennom et bredt spekter av virkemidler arbeider FEK mot en overordnet målsetning om at forskning i offentlig og privat regi skal planlegges og utføres i henhold til anerkjente etiske normer.

De nasjonale forskningsetiske komiteene er et statlig forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. Komiteenes langsiktige oppgaver framkommer av vedlegg til vårt årlige tildelingsbrev fra departementet.

De nasjonale forskningsetiske komiteene omfatter følgende komiteer og utvalg med et felles sekretariat:

• Den nasjonale forskningsetisk komité for medisin og helsefag (NEM)
• Den nasjonale forskningsetisk komité for naturvitenskap og teknologi (NENT)
• Den nasjonale forskningsetisk komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH)
• Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget)

FEK omfatter også Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget) og Den etiske nemnda for patentsaker (Patentnemnda).

FEK er lokalisert i Kongensgate 14 i Oslo sentrum og har 11 ansatte (6 menn og 5 kvinner) fordelt på 10,55 årsverk. Sekretariatet ledes av direktør Espen Engh.

Våre oppgaver er å:

• fremme god og etisk forsvarlig forskning
• holde oss orientert om aktuelle forskningsetiske spørsmål, nasjonalt og internasjonalt
• gi råd til forskere og myndigheter om forskningsetiske spørsmål
• arbeide for å gjøre forskningsetiske prinsipper kjent
• stimulere til debatt
• utvikle forskningsetiske retningslinjer
• forebygge uredelighet
• opplyse allmenheten om forskningsetikk
• delta i internasjonalt samarbeid om forskningsetikk
• behandle mistanker om uredelighet i forskning (Granskingsutvalget), og klager på vedtak i regionale etiske komiteer for medisin og helse (NEM)

Økonomi

Samlet tildeling til FEK var i 2016 på 17.992.000,-. Dette inkluderer lønnskompensasjon.

• Utnyttelsesgraden av tildelingen: 103,15%
• Driftsutgifter: 18.557.970,-
• Lønnsandel av driftsutgifter: 57,25 %
• Lønnskostnad per årsverk (gjennomsnitt): 1.007.003,-

Årets aktiviteter og resultater

Våre faste oppgaver, gitt av Kunnskapsdepartementet, fremhever at FEK: 
- skal være en sentral kunnskapsformidler overfor forskere, forskningsinstitusjoner og allmennheten om forskningsetiske spørsmål og en pådriver for debatt på området.
- har ansvaret for at de forskningsetiske retningslinjene til en hver tid er gode verktøy for å fremme god og etisk forsvarlig forskning. 
- skal behandle og gjøre vedtak i enkeltsaker med høy kvalitet og innen rimelig tid.
- skal styrke samarbeidet med de forskningsutførende institusjonene
- skal sikre hensiktsmessig arbeidsdeling og samarbeid mellom komiteene.

FEK har også i 2016 sterkt vektlagt sin rolle som kunnskapsformidler og pådriver for debatt innen forskningsetikk. Fora for dialog med aktuelle aktører og forskningsinstitusjoner, inklusiv Forskningsetisk forum, er oppretthold og videreutviklet. FEK har i 2016 opprettholdt og videreutviklet dialogen med forskningsinstitusjoner og andre forvaltningsorganer nasjonalt og internasjonalt gjennom aktiv deltakelse på møter og seminarer.

Forskningsetisk forum

En viktig oppgave for FEK er å styrke samarbeidet med de forskningsutførende institusjonene. Et av de viktigste virkemidlene er Forskningsetisk forum, et felles nasjonalt forum i forskningsetikk.

Forumet koordineres av De nasjonale forskningsetiske komiteene, og er et tilbud til medlemmer i forskningsetiske utvalg og undervisere i forskningsetikk. Forumet arrangeres årlig, første gang i 2012. I 2016 samlet forumet rundt 100 deltakere fra hele landet. Årets temaer var interessekonflikter, uredelighet og ny forskningsetikklov.

Se oppsummering av Forskningsetisk forum 2016 her: https://www.etikkom.no/Aktuelt/Nyheter/2016/ny-forskningsetikklov-interessekonflikter-og-uredelighet-pa-forskningsetisk-forum-2016/

Åpne møter

FEK skal, i henhold til sine faste oppgaver, være en sentral kunnskapsformidler overfor forskere, forskningsinstitusjoner, myndigheter og allmennheten om forskningsetiske spørsmål og en pådriver for debatt på området. Å arrangere åpne møter, der aktuelle forskningsetiske spørsmål reises for debatt, er et sentralt virkemiddel for å oppfylle dette.

I 2016 har komiteene arrangert en rekke slike møter. Et av årets faglige prioriterte temaer, interessekonflikter i forskning, har vært belyst ved flere anledninger.

Møtet om omstridt forskningssamarbeid kom i stand etter diskusjon på NTNU om mulig samarbeid med israelske petroleumsforskere. NENT ønsket å løfte debatten til en mer generell diskusjon om forskningsinstitusjonenes ansvar og vilkår for å inngå samarbeid. Møtet samlet en rekke sentrale aktører, inkludert rektor ved NTNU og daværende Olje- og energiminister Tord Lien. Temaet «forskningssamarbeid» er et faglig prioritert tema i 2017.

Teknoetikk, arrangementer ved Cinemateket med film og teknologi/etikk-debatt, har vært en suksess med tanke på å nå nye målgrupper, særlig studenter. De fleste av filmvisningene har vært meget godt besøkt, og har gitt rom for diskusjon av etiske aspekter knyttet til teknologiutvikling, i tillegg til gode filmopplevelser.

Åpent møte: Hvordan skal vi drive genetisk forskning i Norge? 21.04.16 Litteraturhuset, Oslo
Lansering av forskningsetiske retningslinjer, NENT og NESH, 27.04.16: HiOA, Oslo
Åpent møte om interessekonflikter i forskning, 26.05.16: Litteraturhuset, Oslo
Forskningsetisk forum, 13.09.16: Litteraturhuset, Oslo
Boklansering: De berørte etter 22. juli: Forskningsetiske perspektiver 13.09.16: Litteraturhuset, Oslo
Grenseløs teknologi?, 21.09.16: Stormen bibliotek, Bodø
Åpent møte om omstridt forskningssamarbeid, 28.10.16: Sentralen, Oslo
Teknoetikk: Unmanned, 19.04.16: Cinemateket, Oslo
Teknoetikk: Minority Report, 11.05.16: Cinemateket, Oslo
Teknoetikk: The Stanford Prison Experiment, 15.08.16: Cinemateket, Oslo

Andre arenaer for debatt

I tillegg har FEK, som tidligere, arrangert årskonferanse for medlemmer i komiteer og utvalg, et tiltak for å styrke samarbeidet og for å tilby faglig påfyll om aktuelle temaer. Temaet var denne gangen integritet i forskning, og samtykkeproblematikk.

Skjelettutvalget arrangerte en nordisk workshop om «Forskningsetiske perspektiver på menneskelige levninger - forskning, forvaltning og formidling» - i samarbeid med Institutt for medisinske basalfag (IBM) og Kulturhistorisk museum (KHM) ved Universitetet i Oslo (UiO), samt Norsk teknisk museum (NTM). Formålet var å drøfte felles utfordringer knyttet til forskning, forvaltning og formidling, samt å se på mulig samarbeid i de nordiske landene. Det var ca. 60 deltakere fra Norge, Sverige og Danmark.

Forskningsetiske retningslinjer

NESH og NENT publiserte reviderte fagspesifikke forskningsetiske retningslinjer i april. Også Skjelettutvalget kom med oppdaterte retningslinjer i året som gikk. Retningslinjene foreligger på engelsk og norsk, på nett og i trykket utgave.

NENT har igangsatt arbeidet med forskningsetiske retningslinjer som gjelder dyr i forskning. Tilbakemeldingen under en workshop om temaet i oktober, var at miljøene ser et klart behov for et sett med retningslinjer som kan samle og utdype allerede eksisterende ressurser. NENT fortsetter dette arbeidet i 2017.

Under møtet om genetisk forskning presenterte NEM nye retningslinjer for bruk av genetiske undersøkelser i medisinsk og helsefaglig forskning. Retningslinjer har vært sterkt ønsket fra både fagmiljøene og fra forvaltningen. Arbeidet har blitt gjennomført i samarbeid med REK, og det har vært holdt flere dialogmøter med Helsedirektoratet, Bioteknologirådet og Datatilsynet. Retningslinjene har blitt godt mottatt og bidrar til mer ensartet og forutsigbar forvaltningspraksis for denne typen forskning.
120 deltagere var til stede under møtet, som også ble filmet: https://www.youtube.com/channel/UCh6I54VomfA4vKVh43aWzTg

NEM har også besluttet å utarbeide retningslinjer for forskning som gjennomføres i lavinntektsland. Arbeidet skal gjøres i samarbeid mellom NEM og REK.

Publikasjoner

Som bidrag til en bredere samfunnsdebatt om forskningsetikk, utga FEK i 2016 to nye antologier: «De berørte etter 22. juli. Forskningsetiske perspektiver» og «Vitenskapelig (u)redelighet».

Den første antologien presenterer forskning på de berørte etter 22. juli, fem år etter terrorangrepene i 2011. Formålet med boken er å løfte frem sentrale forskningsetiske spørsmål og prinsipper som respekt, gode konsekvenser og rettferdighet. Den er redigert av Vidar Enebakk, Helene Ingierd (FEK) og Nils Olav Refsdal.

Den andre antologien tar opp spørsmål som «Hvordan kan vi fremme god vitenskapelig praksis?» «Hva innebærer det at forskning er redelig?» «Hva gjør man ved mistanke om uredelighet – og hva bør konsekvensene bli hvis mistankene viser seg å stemme?» Spørsmålene belyses gjennom bidrag fra en rekke ulike aktører, og boken er redigert av Torkild Vinther, Vidar Enebakk og Jacob C. Hølen (alle FEK).

Begge bøkene ble gitt ut som open access-bøker, gratis tilgjengelig for nedlasting. Last ned her. 

www.etikkom.no

Webstatistikk for perioden 1.1-31.12.2016 viser en økning på 15,4 % i antall unike brukere som besøkte nettstedet sammenliknet med samme periode i 2015. Antall besøk har økt med 21 %, mens antallet mobilbrukere kan se ut til å ha stabilisert seg.

Webstatistikk fra Google Analytics
1.1.-31.12.2015: Unike brukere, 113 013. Antall besøk, 168 325. Mobil, 38 410
1.1.-31.12.2016: Unike brukere, 130 366. Antall besøk: 203 779. Mobil,
38 327

Antall abonnenter på elektronisk nyhetsbrev har økt med 121 % siden 2015. Dette skyldes blant annet målrettet markedsføring. Antall følgere på Facebook og Twitter har også økt betydelig.

Engelskspråklig utgave av Forskningsetisk bibliotek (FBIB) ble lansert i mars 2016. Antall brukere med engelsk som språkinnstilling har økt med 21 prosent siden 2015 (til 31 535).

Høsten 2016 ble det gjennomført brukerundersøkelse av nettstedet www.etikkom.no. Undersøkelsen viser at brukere vurderer nytteverdien av nettstedet som særlig stor (nær 5 av 6), mens visuelt design og meny/søk/navigasjon får noe lavere score (ca. 4,3 av 6). På bakgrunn av tilbakemeldingene vil vi blant annet utvikle en forenklet menystruktur i 2017.

Fagbladet Forskningsetikk

Fagbladet Forskningsetikk kom med tre utgaver i 2016.

• Nummer 1 hadde samtykke som hovedtema
• Nummer 2 tok opp blant annet forskning på ekstremisme og forskningsetiske retningslinjer for samisk helseforskning
• Nummer 3 rettet søkelyset blant annet mot arbeidet med ny forskningsetikklov og upubliserte studier

Antall abonnenter på papirutgaven stiger jevnt og er nå oppe i 2960. Bladet når også ut til stadig flere lesere på nett.

Forskning.no og blogg

De nasjonale forskningsetiske komiteene bidro i 2016 med 22 artikler på forskning.no, både med utgangspunkt i artikler fra Forskningsetikk og med artikler produsert spesielt for forskning.no. I tillegg publiserte vi 29 blogginnlegg på vår egen blogg på forskning.no, Forskningsetikken. 

Kronikker, debattinnlegg og andre artikler

En av FEKs faste oppgaver er å være «en sentral kunnskapsformidler overfor forskere, forskningsinstitusjoner, myndigheter og allmennheten om forskningsetiske spørsmål og en pådriver for debatt på området». Denne oppgaven utføres både skriftlig og muntlig, gjennom artikler, debattinnlegg og foredrag.

Innlegg:

Når forskningen styres av Helene Ingierd, Øyvind Mikkelsen, om  interessekonflikter. BT, forskning.no
Jusprofessor om Larssons habilitet i astmasaken: – Kan bli problematisk. Intervjuet Jacob Hølen. Om astmamedisinering av langrennsløpere. VG
Lar seg smitte av influensa frivillig. Intervjuet Jacob Hølen. Om medisinsk forskning. NRK Viten
Biobank og registerstudier med Jacob Hølen.  Debatt med K. Hveem og C. Stoltenberg om registerstudier. NRK, Ekko
Forskningsetikk og de berørte etter 22. juli av Vidar Enebakk, Helene Ingierd og Nils Olav Refsdal. Om forskningsetikk 22. juli. Innledning til antologien De berørte etter 22. juli. Cappelen Damm: Oslo 2016
Vitenskapelig (u)redelighet av Vidar Enebakk, Jacob Hølen og Torkild Vinther. Om forskningsetikk, uredelighet, plagiat. Innledning til antologien Vitenskapelig (u)redelighet. Cappelen Damm

Utvalgte foredrag og innlegg i 2016

• On Principles and Procedures for Ethics Assessments, innlegg under SATORI Workshop, Delft, Nederland
• What do we talk about when we talk about Responsible Research and Innovation?, innlegg på ELSA, Trondheim-Tromsø
• Oppdragsforskning, foredrag på samling for primærinstituttene
• Forskningsetikk og industrisamarbeid, foredrag ved UiT
• Presentation of the Norwegian System, innlegg på SATORI Workshop, Warsawa, Polen
• Medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, foredrag for bioingeniør masterutdanning, Oslo
• Nordic trial alliance, Nordforsk, deltakelse paneldebatt om legemiddelutvikling, Oslo
• Hvordan utnytte norske biobank og helseregisterressurser bedre, innlegg under høring i Helse- og omsorgskomiteen, Oslo
• Forskningsetikk, heldagskurs for PhD-studenter innen medisin, NTNU
• Retningslinjer for genetisk forskning, innlegg ved lansering av NEMs retningslinjer, Oslo
• Personvern og stordata hånd i hånd i nær framtid. Hva er utfordringene mht. tilgang til persondata for helseforskning? Innlegg på stormøte, Norges Forskningsråd, Lysaker
• Folkemøte om FARGEN (genomsekvenseringsprosjekt), Torshavn, Færøyene
• Forskningsregister vs. Helseregister, foredrag REK vest, Bergen
• Saksbehandling i REK, foredrag under sekretariatssamling for REK, Reykjavik, Island
• Foredrag om forskningsetikk, Sogndal
• The Norwegian System, innlegg, SATORI, Delft, Nederland
• Foredrag om forskningsformidling, Norges forskningsråd, Lysaker
• ELSA Norway, innlegg, Hurtigruten
• Foredrag om forskningsetikk, PhD-studenter ved Samfunnsvitenskapelig fakultet, UiO
• Foredrag på Forsker-utdanningskonferansen, NTNU, Trondheim
• Foredrag om forskningsetikk, Musikkhøyskolen, Oslo
• Research Ethics in Norway, EUA-IEP, Lausanne, Sveits
• Foredrag om forskningsetikk, PhD-studenter ved Det utdanningsvitenskapelig fakultetet, UiO
• Foredrag om forskningsetikk, PhD-studenter ved Det humanistiske fakultet, UiO
• The Norwegian System, innlegg, SATORI, Warszawa, Polen
• Foredrag om forskningsetikk, PhD-studenter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet, UiO
• Dealing with research misconduct: Legislation of self-regulation. The Norwegian approach, foredrag, ELSA, Hurtigruten

Internasjonale verv i 2016

Sekretariatsleder for NEM er oppnevnt som medlem i HODs ekspertgruppe «Helsedatautvalget».

Sekretariatsleder for NEM er styremedlem i European Network of Research Ethics Committees – EUREC (http://www.eurecnet.org/).

Sekretariatsleder for Granskingsutvalget fungerer som nestleder i ENRIO (European Network for Research Integrity Offices). Han deltok blant annet på ALLEA-møte i juni i Berlin, der forslag til ny europeisk Code of Conduct (CoC) ble drøftet.

Sekretariatsleder for NENT deltar i ekspertgruppen til prosjektet PRINTEGER.

Sekretariatsleder i NESH har deltatt i flere relevante fora både i Norge og internasjonalt, herunder ELSA Norway, SATORI og EUA.

Samarbeid med de forskningsutførende institusjonene

Samarbeidet med både forskningsutførende institusjoner og andre etater er styrket i løpet av 2016. Henvendelser til komiteene er fortløpende betjent i form av rådgivning og henvisning. Sekretariatslederne og komitélederne for NESH, NENT og NEM har vært i løpende dialog med institusjoner, gjennom e-post, telefon, møter og forelesninger. Ferdigbehandlede saker har resultert i offentliggjøring av gjennomarbeidete uttalelser. Sekretariatet for Granskingsutvalget har også i 2016 fungert som ressurs for institusjoner i aktuelle og mulige uredelighetssaker.

Møtevirksomhet og samarbeidsprosjekter

- Sekretariatsleder i NENT har deltatt i planleggingen av en ny studie om integritet i vitenskapen, sammen med representanter fra UiB og HiOA, og er oppnevnt i en arbeidsgruppe med ansvar for den faglige gjennomføringen. Flere av FEKs ansatte er involvert i arbeidet.
- Skjelettutvalget har nedsatt en arbeidsgruppe for å utarbeide en veileder for håndtering av menneskelige levninger ved ulike institusjoner (museer, kirken, politiet etc.). Veilederen skal ferdigstilles i 2017.
- Sekretariatet for Granskingsutvalget har gitt råd til finske forskere om melding av mulig «nordisk» uredelighetssak og bistått NordForsk med hvordan man kan håndtere saken.
- I desember måned avholdt Granskingsutvalget møte på UiO. Granskingsutvalget har også en rådgivende funksjon. Det ble avholdt et særskilt møte med UiOs nye forskningsetiske utvalg for å drøfte hvordan utvalgene kan dra nytte av hverandre.
- NEM har også i 2016 jobbet videre med implementering av kommende EU-forordning for legemiddelstudier.
- Komitéleder i NEM deltok som medlem i referansegruppen for Nasjonal strategi for persontilpasset medisin.
- Sekretariatsleder i NEM har deltatt i to arbeidsgrupper i arbeidet med Nasjonal strategi for persontilpasset medisin.
- Sekretariatet i NEM har avholdt fire møter med Datatilsynet med fokus på myndighetsorganenes overlappende saksområder, og for å videreføre gode rutiner for varsling og granskning av mulige avvik.
- I arbeidet med retningslinjer for genetisk forskning ble det samarbeidet godt med et bredt utvalg av relevante myndighetsorganer og forskningsinstitusjoner. Det bidro til gode retningslinjer med bred forankring i miljøene.

Komitémøter og saksbehandling

NEM og Granskingsutvalget gjør enkeltvedtak etter Forvaltningsloven, mens NENT, NESH og Skjelettutvalget gir rådgivende uttalelser. Oversikt over alle uttalelser og vedtak finner du på komiteenes respektive sider.

Antall møter: 

NEM*:  7
Granskingsutvalget: 7
NESH: 5
NENT: 5
Skjelettutvalget: 3**

* 15 klagesaker. Klager har fått saksutfallet bekjentgjort innen ca. 6 uker etter at sekretariatet mottok klagen.
**I tillegg to dagers workshop, se avsnittet «Andre arenaer for debatt»

Arbeidsdeling og samarbeid mellom komiteene

Samarbeidet mellom de tre fagkomiteene har fungert meget tilfredsstillende, også i 2016. Samarbeidet omfatter også Granskingsutvalget og dets sekretariat. Samarbeidet gjelder ikke minst forebygging av vitenskapelig uredelighet.

Samarbeidsprosjekter har inkludert fellesmøter, felles høringssvar der flere komiteer har forenelige synspunkter, deltakelse på eksterne møter som er relevante for flere parter og samarbeid om Forskningsetisk forum.

Årskonferansen
Årskonferansen er FEKs årlige møte der samtlige komiteer og utvalg deltar. På møtet er komiteenes felles prioriterte temaer gjenstand for diskusjon og gjensidig erfaringsutveksling. I 2016 var temaene samtykke og forskningsintegritet. 

Hva gjør vi fremover?

De nasjonale forskningsetiske komiteene vurderer at vi allerede har kommet et langt stykke på vei til å etablere oss som et fullverdig forvaltningsorgan etter reformen i 2013, da FEK ble etablert som en egen virksomhet.

Den nye forskingsetikkloven vil innebære endringer som vil få følger for FEK, og vi planlegger oppfølging av den nye loven på flere områder. Loven pålegger institusjonene et tydelig ansvar for å tilrettelegge for god forskningsetikk. FEK tar mål av seg til å være en ressurs for institusjonene i dette arbeidet, ikke minst på undervisningssiden. Granskingsutvalget får en ny funksjon som klageorgan for lokal behandling av saker som omhandler vitenskapelig uredelighet, men vil også fortsatt kunne ta saker på eget initiativ. De administrative konsekvensene av nyordningen er uviss, men det er forventet et økt saksomfang.

FEK vil i 2017 arbeide med implementeringen av vår overordnede strategi for perioden 2016-2020. Strategien har munnet ut i en ny utforming av FEKs visjon, hovedmål og delmål. Nye tiltak og styringsparametre må utvikles for å nå målene. Vi vil arbeide for at strategien også blir reflektert i FEKs budsjetter.
Oppgaven med koordinering av det regionale komitesystemet for medisin og helsefag (REK) er en stor og komplisert oppgave tillagt FEK. Vår koordinator er godt i gang med dette viktige arbeidet og har etablert og videreført møteplasser for samhandling og dialog.

Implementering av EUs forordninger for legemiddelstudier og personvern vil kreve betydelige arbeidsressurser i årene som kommer. Tilrettelegging for god og etisk forsvarlig forskning på biobanker og helseregistre er også et prioritert felt. Norden har store muligheter med registre, biobanker og høy kompetanse. Dette bør utnyttes optimalt. NEM kommer til å engasjere seg i arbeid med å utrede hvordan det kan tilrettelegges for nordisk forskningssamarbeid.
NEM skal kvalitetssikre et e-læringsprogram for bioetikk og helseforskningsloven. Arbeidet planlegges påbegynt tidlig i 2017.
Våre nettsider har vært i stadig utvikling og vil fortsette med det. I 2016 prioriterte vi videreutviklingen av en engelskspråklig versjon samt tilgang til NEM-vedtak. Fremover vil blant annet ny forenklet struktur være et satsningsområde.

FEK har sammen med Universitetet i Bergen og Høyskolen i Bergen initiert en survey som skal gi oss oppdatert kunnskap om omfanget av uredelighet og holdninger til forskningsetiske problemstillinger i Norge. Den siste omfattende undersøkelsen ble foretatt for 20 år siden. FEK har et tydelig behov for å være bedre i stand til å beskrive den forskningsetiske tilstanden – hvor godt fungerer forskningssystemet i praksis «der ute»? Vi ser fram til resultater av surveyen i 2017.

FEK rår over stor faglig kompetanse over et bredt felt, dels gjennom ansatte i sekretariatet og ikke minst blant komitemedlemmene. Denne kompetansen må vedlikeholdes og videreutvikles for å møte framtidens behov. Vi har i all hovedsak fått på plass de stillingshjemler og den kompetanse som på kort og mellomlang sikt anses som nødvendig for å forvalte forskningsetikk på en god måte. Men i 2017 vil vi innhente ytterligere arbeidsressurser for å betjene Skjelettutvalget.

Prioriterte faglige temaer for 2017

De nasjonale forskningsetiske komiteene har valgt ut følgende satsningsområder for 2017:

Interessekonflikter: I en tid med tette forhold mellom forskning og politikk og stor kommersiell avhengighet i forskningen, vil FEK vil reise spørsmål om hvordan dette påvirker forskningens grunnleggende normer om «disinterestedness», uavhengighet og åpenhet.

Research integrity/Redelighet: Hvordan kan begrepet «research integrity» forstås og tilpasses det norske forskningsetiske systemet? Hvilke tiltak kan fremme redelighet, og hvordan kan anklager om uredelighet best håndteres? I 2017 vil ny forskningsetikklov implementeres. FEK vil i den sammenhengen bistå institusjonene og bl.a. utvikle opplæringsressurser rettet mot medlemmer i redelighetsutvalg. Komiteene vil også i samarbeid med UiB og HiB, utføre en studie om integritet i vitenskapen/redelighet.

Internasjonalt samarbeid: FEK skal i henhold til sin strategi bidra til den globale utviklingen av forskingsetikk. Det gjør vi bl.a. gjennom deltakelse i en rekke fora. Slik får vi også kunnskap om forskningsetiske utfordringer knyttet til internasjonalt forskningssamarbeid, for eksempel knyttet til personvern og global rettferdighet.

Angående personvern vil implementeringen av EU-parlamentets personvernforordning stå sentralt. Den ble vedtatt i 2016, og skal innføres i Norge i 2018. Hvilke konsekvenser for forordningen for håndteringen av personvern i Norge?

Når det gjelder global rettferdighet, reises spørsmål knyttet til hvilke typer forskningssamarbeid som fremmer en større global rettferdighet og hvilke samarbeid forskere og institusjoner eventuelt ikke bør gå inn i.
NEM har også nedsatt en arbeidsgruppe for å utvikle retningslinjer på forskning i lav – eller mellominntektsland.

Temaene vil bli gjenstand for ny vurdering for 2017 og kommende år, men flere av dem vil sannsynligvis videreføres som prioriterte temaer inn i framtiden.

Årsregnskap, styring og kontroll av virksomheten

Styring og kontroll i virksomheten

Virksomhetens overordnede vurdering av styring og kontroll i virksomheten
Risikovurdering med hensyn til måloppnåelse ble justert i 2016 og benyttes som grunnlag for FEKs virksomhetsstyring. Risikovurderingen tar utgangspunkt i virksomhetens mål og beskriver kritiske suksessfaktorer, samt konsekvensene av og sannsynligheten for at målene ikke oppnås. Tiltak for å sikre måloppnåelse har blitt prioritert i henhold til alvorlighet og sannsynlighet. Virksomheten har også i 2016 hatt betydelig fokus på disse tiltakene.

Det blir utviklet aktivitetsplaner med tiltak for hver av komiteene basert på risikovurderingen, de årlige tildelingsbrevene fra KD, samt de faste oppgavene. Disse aktivitetsplanene, inklusiv oppfølging av tiltak, blir gjennomgått og revidert med jevne mellomrom.

Disponeringsplan for virksomheten er oversendt KD og har ligget til grunn for den interne oppfølging av økonomien. Månedlige regnskapsrapporter er avlevert rettidig. KD har gjennomført to etatsstyringsmøter med FEK i løpet av 2016.

Virksomhetsleders vurdering er at styring og kontroll av virksomheten er forsvarlig, men ser på bakgrunn av overforbruket i 2016 at skjerpede rutiner for økonomistyring må innføres. Dette blir derfor et viktig fokusområde i 2017.

Årsregnskap 2016

Ledelseskommentar til årsregnskapet 2016.

Formål

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) er en viktig del av det norske forskningssystemet og skal fremme god og etisk forsvarlig forskning. Gjennom forebyggende arbeid og rådgiving, men også gjennom gransking av saker om mulig uredelig forskning, skal FEK bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. Virksomheten skal drives i samsvar med forskningsetikkloven med forskrifter. Etter loven skal det oppnevnes nasjonale forskningsetiske komiteer som til sammen dekker alle fagområder, og et Granskingsutvalg. Loven slår fast prinsippet om at komiteer og utvalg skal være faglig uavhengige statlige organer.

Bekreftelse

Årsregnskapet er avlagt i henhold til bestemmelser om økonomistyring i staten, rundskriv R-115 fra Finansdepartementet og krav fra Kunnskapsdepartementet gjennom instruks for økonomi-styring.
Virksomhetsleder anser at regnskapet gir et dekkende bilde av FEKs disponible bevilgninger, regnskapsførte utgifter, inntekter, eiendeler og gjeld.

Vurderinger av vesentlige forhold

I 2016 har FEK disponert tildelinger på til sammen kroner 17.992.000,-.
Virksomheten har i 2016 hatt et overforbruk. Overforbruket skyldtes i det vesentlige tre faktorer:

1. Honorarer til komiteene utgjorde et betydelig overforbruk i forhold til budsjett
2. Koordineringen av REK/NEM medførte vesentlig større utgifter enn budsjettert
3. Vårt bidrag til forskningsetisk survey overskred budsjettet.

Tilleggsopplysninger

Riksrevisjonen er ekstern revisor for De nasjonale forskningsetiske komiteene og bekrefter årsregnskapet. Årsregnskapet er ikke ferdig revidert per d.d., men fullstendig revisjons-beretning antas å foreligge i løpet av 2. kvartal 2017. Beretningen er unntatt offentlighet frem til Stortinget har mottatt Dokument 1 fra Riksrevisjonen, men vil bli publisert på FEKs nettsider så snart dokumentet er offentlig.

Bevilgningsrapporteringen

Bevilgningsrapporteringen viser regnskapstall som FEK har rapportert til statsregnskapet. Det er stilt opp etter de kapitler og poster i bevilgningsregnskapet som FEK har fullmakt til å disponere. Oppstillingen viser alle finansielle eiendeler og forpliktelser FEK står oppført med i statens kapitalregnskap. Også for 2016 er det sendt månedlige S-rapporter til Kunnskapsdepartementet og Riksrevisjonen.

Artskontorapportering

Artskontorapporteringen viser regnskapstall FEK har rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter.