Årsrapport 2023

I. Leders beretning

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) gir med dette sin rapport om opp- nådde mål og virkemidler for virksomheten i 2023. Den samlede vurderingen er at våre tildelte mål er oppnådd med gode resultater.

Det er en prioritert oppgave for FEK å støtte forskere og forskningsinstitusjoner i arbeidet med å sikre at forskningen i Norge skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven) fastsetter rammer for arbeidet med forskningsetikk i Norge og forskernes og forskningsinstitusjonenes ansvar.

FEK har jobbet målrettet for å bidra til at universitetene og høyskolene forbedrer seg innenfor de områdene som Riksrevisjonen pekte på i Dokument 1 (2021 – 2022). Mye av arbeidet skjer på tvers av komiteer og utvalg og sekretariatet. Et viktig grep for å styrke samarbeidet er at komiteer og utvalg velger seg ut faglig prioriterte temaer vi jobber sammen om. I 2023 var temaene veilederrollen og internasjonalt samarbeid. FEK har også lagt til rette for at komiteer og utvalg har gitt felles høringsinnspill i flere sentrale høringer. I alt arbeidet FEK gjør, er det avgjørende med internasjonalt samarbeid og bred dialog med lignende internasjonale aktører som FEK. Både se- kretariatet og medlemmer har deltatt på internasjonale møteplasser, som ENRIO Congress for Research Integrity, i 2023.

Arbeidet for å bistå forskere og forskningsinstitusjoner skjer på mange måter. Innledningsvis fremheves tre områder: For det første lanserte FEK Veileder om institusjonenes ansvar for forskningsetikk, som skal være en ressurs for institusjonene. Veilederen adresserer hvordan forskningsinstitusjonene kan arbeide med forskningsetikk, også utover de minimumskravene loven stiller til opplæring og behandling av uredelighetssaker. Veilederen ble utviklet i tett dialog med institusjonene.

For det andre løftet FEK veilederrollen som et prioritert tema i året som har gått. FEK ser at veileder har en helt sentral rolle å spille i institusjonenes brede ansvar for forskningsetikk. I løpet av året tok FEK initiativ til, og bidro på svært mange arrangementer på institusjonene om veileders rolle og ansvar for forskningsetikk, og har gitt innspill til pågående arbeid, bl.a. i Universitets- og høgskolerådet (UHR), som tar sikte på å tydeliggjøre dette ansvaret.

For det tredje, FEK har i flere sammenhenger understreket betydningen av å integrere vurderinger knyttet til sikkerhet i det forskningsetiske arbeidet på institusjonene og å sikre institusjonenes autonomi. FEK har bidratt i arbeidet med Retningslinjer for ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid, som blant annet skal være en ressurs for forskere og forskningsinstitusjoner, og som ble utgitt av Direk- toratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og Forskningsrådet i 2023. FEK har også bidratt i arbeidet med å ferdigstille The European Code of Conduct for Research Integrity fra All European Academies (ALLEA). Dette er det viktigste rammeverket for forskningsetikk i Europa, og i løpet av 2024 skal FEK oversette den nye utgaven og tilgjengeliggjøre den for forskere og forskningsinstitusjoner.

FEK har også fokus på en ansvarliggjøring av andre aktører i forskningssystemet gjennom en rekke av våre aktiviteter. I 2023 vil vi fremheve dialogen med Forskningsrådet. Forskningsrådet er en svært sentral aktør i det norske forskningssystemet, og det har vært viktig med en dialog om hvilken rolle Forskningsrådet bør ta når det gjelder arbeidet med forskningsetikk. På Lederforum for forskningsetikk, der også adm. direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, deltok, var temaet samarbeid i forskningen.

Det er bred enighet om at det er nødvendig med mer forskning i samarbeid med aktører fra blant annet næringslivet og offentlig forvaltning for å møte det kunnskapsbehovet vi har. Samtidig kan forskingsetiske normer komme under press i ulike former for samarbeid, og samarbeid kan gi opphav til uklare ansvarsforhold. På forumet inviterte vi, i tillegg til topplederne fra forskningsinstitusjonene og finansiører, aktører fra offentlig forvaltning og næringslivet for å diskutere hvordan også andre aktører kan legge til rette for forskningsetisk arbeid.

Vår visjon er Vi løfter forskningsetikken. FEK har i 2023 arbeidet bredt med forskningsetikk, og bidratt til å synliggjøre og bevisstgjøre om forskningsetiske normer, også i en bredere offentlighet. I en tid med økt press akademisk frihet og press på tilliten til forskning, er dette arbeidet viktigere enn noen gang.

Helene Ingierd

Direktør, De nasjonale forskningsetiske komiteene, Oslo, 15. mars 2024

II. Kort om De nasjonale forskningsetiske komiteene og hovedtall

FEK skal bidra til at all forskning i Norge skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer, og er det viktigste fagorganet for forskningsetikk. Komiteene ble opprettet i 1990. Siden 2013 har FEK vært et forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. Komiteene og utvalgene er faglige uavhengige. FEK omfatter følgende komiteer og utvalg med et felles sekretariat:

Tabell 1. Komiteer og utvalg under De nasjonale forskningsetiske komiteene
Navn	Forkortelse	Antall medlemmer
Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag	NEM	14
Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi	NENT	14
Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora	NESH	14
Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget)	GRU	11
Nasjonalt utvalg for vurdeirng av forskning på menneskelige levninger (Skje- lettutvalget)	SKJ	10

 

Tabell 2. Hovedtall
	2023	2022	2021
Antall årsverk	10,6	9,9	10,6
Samlet tildeling	21 908 000	21 052 000	20 647 000
Utnyttelsesgrad av tildelingen	94,2 %	93,0 %	87,4 %
Driftsutgifter	20 648 091	19 590 893	18 039 652
Lønnsandel av driftsutgiter	71,1 %	68,4 %	50,2 %
Lønnskostnad per årsverk	914 351	904 357	851 639

Pengestørrelser i NOK

FEK er lokalisert i Kongens gate 14 i Oslo sentrum og deler lokaler med Teknologirådet. Sekretariatet ble i 2023 ledet av Helene Ingierd.

III. Årets aktiviteter og resultater

Oversikt over mål- og resultatstyring for FEK

Kunnskapsdepartementet (KD) har fastsatt følgende samfunnsmål for FEK:

Etisk god og ansvarlig forskning

Følgende mål er fastsatt på brukernivå:

1. Forskere og forskningsinstitusjoner fremmer etisk god og ansvarlig forskning
2. Andre aktører tar hensyn til forskningsetikk i sitt arbeid
3. Samfunnet har tillit til forskning

I tildelingsbrevet for 2023 er det angitt at det første målet på brukernivå skal ha særlig prioritet.

Gjennom MRS-arbeidet har vi utviklet følgende mål for produkter og tjenester:

• Faglig gode retningslinjer og ressurser
• Profesjonell rådgivning og veiledning
• Velbegrunnede uttalelser og vedtak
• Relevante møteplasser for erfaringsutveksling og debatt

FEK har i tillegg et internt mål om å videreutvikle et kompetent og effektivt sekretariat, i tråd med strategien for FEK 2021-2025.

Kunnskapsdepartementet har også listet opp følgende to styringsparametere:

1. Forskningsetiske retningslinjer skal til enhver tid være gode verktøy for å fremme god og ansvarlig forskning
2. FEK oppfattes som en ressurs for forskningsinstitusjonene i deres arbeid med å fremme god og ansvarlig forskning

I det følgende rapporterer vi om måloppnåelsen, i henhold til mål for produkter og tjenester, der vi under hvert av målene redegjør for de mest sentrale aktivitetene, samt gir en vurdering av effektiv res- sursbruk og hvorvidt aktivitetene bidrar til FEKs overordnede måloppnåelse.

Samlet vurdering av prioriteringer, ressursbruk, resultater og måloppnåelse

Aktivitetene i 2023 har vært basert på mål og styringsparametere gitt gjennom tildelingsbrevet og FEKs strategi. I tillegg er risikovurderingen for måloppnåelse lagt til grunn for de prioriteringene som er gjort. FEKs prioriteringer og hovedinnsats har også i 2023 vært rettet mot forskere og forskningsinstitusjoner og mål 1: Forskere og forskningsinstitusjoner fremmer etisk god og ansvarlig forskning.

Fortløpende rådgivning og veiledning, samt utarbeidelsen av uttalelser og vedtak har høyeste prioritet i vårt arbeid. Men også utarbeidelsen av faglig gode ressurser, som Veileder om institusjonenes ansvar for forskningsetikk og tilretteleggelsen av relevante møteplasser, slik som Forskningsetisk forum og Lederforum, anses som svært viktige tiltak for måloppnåelsen.

FEK har i betydelig grad innfridd mål 1. FEK erfarer at forskere og forskningsinstitusjoner generelt har høy bevissthet om betydningen av at forskningen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer, og at forskningen i stor grad skjer i henhold til slike normer. Studien Research Integrity in Norway (RINO), som ble avsluttet i 2019, viste at forskere i Norge i svært liten grad rapporterer om at de selv eller kollegaer deltar i praksiser som fabrikkering, forfalsking og plagiering. For andre praksiser, slik som uetiske forfatterskapspraksiser, er andelen noe høyere.

FEK ser at målet bare kan oppfylles i tett samarbeid med forskere og forskningsinstitusjoner, og med forutsigbare og gode rammer for forskningen. Vi erfarer stadig et stort behov for rådgivning og veiledning på institusjonene. Dette gjelder dels konkret oppfølging av de lovpålagte kravene, knyttet til opplæring og behandling av saker, men også når det gjelder hvordan institusjonene kan ta et bredere ansvar for forskningsetikk og legge til rette for en god forskningsetisk kultur. I 2023 har FEK spesielt bistått med råd og veiledning knyttet til behov for opplæring av veiledere i forskningsetikk.

FEK skal også bidra til at andre aktører tar hensyn til forskningsetikk i sitt arbeid, jf. mål 2. Dette målet ser FEK i sammenheng med forskningsetikklovens formålsparagraf om at all forskning i Norge, i offentlig og privat regi, skal skje i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Dette gjelder alle aktører som er involvert forskning, som finansiører, oppdragsgivere, samarbeidspartnere. FEK har i 2023 innfridd mål 2, men ser også at det er viktig å ha mer fokus på dette målet fremover. Forskningen foregår i økende grad i samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og andre aktører som offentlig forvaltning og næringsliv. Det er også en klar politisk målsetning med økt FoU-innstas i næringslivet. Det blir dermed enda viktigere å sikre at andre aktører tar et medansvar for forskningsetikk.

Mål 3 fastsetter at samfunnet skal ha tillit til forskning. Undersøkelser de senere årene har vist at tilliten til forskning er under press. Tilliten er blant annet utfordret ved en økt politisering av forskningsbasert kunnskap. Flere utviklingstrekk gir grunn til bekymring. I lys av dette, er det særlig viktig å fortsette arbeidet med å formidle de normer og verdier forskningen er tuftet på til en bredere offentlighet, slik vi blant annet gjør gjennom utgivelsen av Magasinet Forskningsetikk.

Samlet er leders overordnede vurdering at FEK oppfyller de mål som er satt for virksomheten. I 2023 har FEK disponert tildelinger på til sammen 21 908 000 kroner. Virksomheten har hatt et moderat underforbruk på 5,75 % av bevilgningen. Dette skyldes i hovedsak en vakant stilling i siste del av 2023 samt at noe møtevirksomhet for komiteene/utvalgene ble utført digitalt, i forlengelse av pandemien.

Redegjørelse for måloppnåelse

Faglig gode retningslinjer og ressurser

I det følgende fremheves de mest sentrale ressursene FEK har arbeidet med i 2023.

Veileder om institusjonenes ansvar for forskningsetikk

I utviklingen av Veileder om institusjonenes ansvar for forskningsetikk var tett dialog med utvalgte forskningsinstitusjoner en sentral del av prosessen. Bakgrunnen for produktet var erfaringer som er formidlet til FEK fra forskningsinstitusjonene etter implementeringen av forskningsetikkloven, i tillegg til erfaringer FEK har gjort med loven. Forskningsetikkloven adresserer uredelighetssaker og fastsetter institusjonenes ansvar for å håndtere mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer, jf. § 5. Det har vært viktig for FEK å støtte institusjonene i dette arbeidet. Samtidig kjenner FEK til at svært mange av sakene som reises på institusjonene og som FEK mottar, ikke handler om mulige brudd, men er forskningsetiske saker. Eksempler kan være spørsmål knyttet til ivaretakelsen av det forskningsetiske kravet om informert samtykke i internettforskning eller spørsmål om det er forskningsetisk forsvarlig å samarbeide med aktører i autoritære stater. Det er viktig at institusjonene har systemer på plass for å håndtere også slike spørsmål og saker. Veilederen viser hvordan ulike aktører på forskningsinstitusjonene kan ta et bredt ansvar for forskningsetikk. Det har vært stor interesse for produktet, og FEK har hatt mange møter på institusjonene også i kjølvannet av lanseringen, for å bistå med innspill angående organiseringen av det forskningsetiske arbeidet.

Veileder for forskningsinstitusjonenes rapportering til Granskingsutvalget

Granskingsutvalget ferdigstilte før jul 2023 justeringene i en veileder, som gjelder hvordan saker skal rapporteres til Granskningsutvalget. I arbeidet fikk utvalget nyttige innspill fra sektoren underveis. Utvalget har erfart at innspillsrunden har hatt en egenverdi ved at den også har bevisstgjort institusjonene om rapporteringsplikten. Det anses som vesentlig for utvalgets arbeid og FEKs arbeid for øvrig, å få god oversikt over saker om mulige alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer på institusjonene. Formålet med rapporteringsplikten er å samle kunnskap om behandlingen av saker på tvers av forskningssektoren. Utvalget bruker kunnskapen til å legge til rette for erfaringsutveksling og debatt, utarbeide veiledningsmateriell og veilede forskere og forskningsinstitusjoner ved behandling av enkeltsaker. På sikt skal rapporteringen og veiledningen bidra til at saker behandles likt på tvers av forskningssektoren. I tillegg gir institusjonenes rapportering kunnskap om saker som er aktuelle for Granskingsutvalget å gå inn i på eget initiativ. Veilederen ble åpnet drøyt 7000 ganger på forskningsetikk.no i 2023.

Revisjon av Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi

Revisjon av Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi sto sentralt i arbeidet til Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT) i 2023. Retningslinjene formulerer hva som er anerkjente forskningsetiske normer innen naturvitenskap og teknologi. Komiteen har sendt ut revidert utkast på høring, og mottatt 24 innspill. I tillegg til en nyskrevet og utvidet innledning, er det også laget et appendiks med relevante ressurser og lovverk det vises til i retningslinjene. Av sentrale oppdateringer i retningslinjene kan nevnes en tydeliggjøring av behovet for at forskningen er fri og uavhengig, presisering av andre forskningsaktørers ansvar, oppdatering av punktene om bruk av dyr i forskning og endringer knyttet til samarbeid og oppdragsforskning, interessekonflikter og habilitet og åpenhet.

Nettressurs om repatriering

Skjelettutvalget startet i 2023 arbeid med en nettressurs om repatriering (tilbakeføring) av menneskelige levninger. Utvalget er kjent med at flere forskningsinstitusjoner og samlinger jobber med spørsmål om repatriering og opplever det som et utfordrende terreng. Utvalget har i en årrekke jobbet med spørs- mål om repatriering, bl.a. ved å gi råd i enkeltsaker, organisere seminar om temaet og i arbeid med Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget, 2022). Utvalget innhentet informasjon fra institusjonene om temaet som et grunnlag. Formålet med nettressursen er å samle kunnskaper og praksiser på feltet, som kan nyttiggjøres av flere innen samlingsforvaltning, forskning og formidling. Nettressursen ferdigstilles våren 2024.

Magasinet Forskningsetikk

Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad som er gratis for alle. I 2023 ble magasinets formålsparagraf revidert. Den slår fast at magasinet skal tilstrebe en seriøs, kritisk og informativ journalistikk som skal være tilpasset en bred gruppe lesere, fra forskere og studenter til myndigheter, allmennheten og medier. Denne brede, utadrettede tilnærmingen gjør Magasinet Forskningsetikk unikt på sitt felt i verdenssammenheng. Dette var også bakgrunnen for at redaktør Elin Fugelsnes fikk mulighet til å presentere magasinet gjennom en poster på The European Network of Research Integrity Offices (ENRIO) congress 2023 i Paris. Posteren hadde tittelen Communicating Research Integrity to the Masses – The Research Ethics Magazine. Den pekte på bevissthet om forskningsetikk i befolkningen som et viktig grunnlag for å skape tillit til forskningen. Magasinet Forskningsetikk bidrar til en slik bevissthet gjennom å publisere blant annet nyheter og reportasjer, bokanmeldelser og debattinnlegg om forskningsetikk. Et grunnleggende prinsipp er å skrive lettfattelig, forståelig og engasjerende også om komplekse tema. Posteren hang lett synlig for deltagerne under kongressens to dager, og magasinets redaktør var tilgjengelig for spørsmål og kommentarer. Deltagelsen var en fin mulighet til å synliggjøre magasinet internasjonalt for folk som jobber med forskningsetikk og -integritet, og til å inspirere andre til å vurdere lignende utgivelser.

Vurdering Faglig gode ressurser og retningslinjer er avgjørende for vår måloppnåelse av minst to grunner: For det første, kan de formulere hva som er anerkjente forskningsetiske normer, og dermed hvilke normer som utgjør rammeverket for forskningsetiske vurderinger. For det andre, kan de gi konkret veiledning i enkeltsaker eller i beslutninger som handler om organiseringen av det forskningsetiske arbeidet. For at retningslinjer og andre ressurser forblir gode verktøy, er det vesentlig at de er gjenstand for kon- tinuerlig diskusjon, at de gjøres kjent for stadig nye grupper av studenter og forskere og andre aktører i forskningssystemet, og at de oppdateres ved behov. Generelt erfarer FEK, gjennom dialog med forskere og forskningsinstitusjoner og andre aktører, at de ressursene FEK utvikler oppleves som relevante og nyttige verktøy i arbeidet med å fremme god og ansvarlig forskning. Arbeidet med å utvikle faglig gode retningslinjer og ressurser prioriteres høyt i FEK. Samtidig erfarer vi at dette også er et ressurskrevende arbeid, som må vike når det er stor belastning på saksbehandlingen i komiteer og utvalg. Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) har et betydelig etterslep på oppdateringer i de retningslinjer og veiledere komiteen har utarbeidet pga. et høyt trykk på klagesaker de siste årene, som NEM må prioritere. FEK prioriterer å utvikle faglig gode retningslinje og ressurser som er rettet mot forskere og forskningsinstitusjoner. Vi ser et økt behov for at våre ressurser også rettes mot andre aktører i forskningssystemet, og at det utvikles egne ressurser for andre aktører.

Profesjonell rådgivning og veiledning

En svært viktig del av FEKs arbeid handler om å gi profesjonell rådgivning og veiledning. Dette skjer gjennom flere aktiviteter. I tillegg til å besvare henvendelser, handler mye av vår profesjonelle rådgivning og veiledning om å gi foredrag og undervisning. FEK har også spesielt fokus på dette gjennom nettsidene, og ved et eget opplæringsprosjekt, som omtales i det følgende. I tillegg er deltakelse i offentlig debatt viktig for å nå ut til flere grupper.

Nettsidene

Alle vesentlige ressurser fra De nasjonale forskningsetiske komiteene er tilgjengeliggjort digitalt via nettsiden forskningsetikk.no. Nettsiden er mye i bruk og bruken er økende, noe statistikken for sidene viser:

Tabell 3	2022	2023
Sidevisninger totalt	1 483 970	1 766 540
Sidevisninger på engelsk	403 097	476 483
Antall besøk	333 897	321 750
Økter på mobil (inkl. tablet)	86 604	76 869

De mest brukte ressursene er retningslinjene. NESHs retningslinjer er mest brukt, og har drøyt 83 000 sidevisninger i 2023. Også artikler i Forskningsetisk bibliotek er hyppig vist, og da særlig artikler som angår relevante forskningsetiske spørsmål knyttet til ulike metoder.

Ettersom forskning er internasjonalt, og fordi mange forskere i Norge ikke behersker norsk, forsøker FEK også å tilgjengeliggjøre mest mulig av innholdet på engelsk. Bruken av engelske nettsider gjenspeiler FEKs brede internasjonale arbeid. Filippinene ligger på andre plass etter Norge i bruk av nettsidene. Dernest følger USA og India.

Verktøyet Siteimprove benyttes for å sikre tilgjengelighet og brukervennlighet for nettsidene. Sider gjennomgås automatisk og feil rapporteres, slik at de kan rettes manuelt. Digital Certainty Index, som måler tilgjengelighet, kvalitetssikring og SEO, var 92,9 ved utgangen av 2023, opp fra 90,6 året før. Dette er en meget god score. Bransje-benchmark for statlige virksomheter var 84,5.

Opplæringsressurser

FEK har et eget prosjekt der målet er å styrke tilbudet av ressurser som kan brukes av forskingsinstitusjonene i deres arbeid med undervisning og opplæring innen forskningsetikk.

En stor del av arbeidet med opplæringsressurser handler om å oppdatere Forskningsetisk bibliotek (FBIB), en samling artikler og caser som til sammen skal tjene som introduksjon til de viktigste forskningsetiske temaene og bidra til forskingse- tisk debatt. FBIB er en mye brukt og viktig ressurs. Målgrupper for arbeidet med opplæringsressurser er primært studenter, forskere og undervisere, som har behov for å kunne noe om forskningsetikk i sitt arbeid. Ønsket fremtidig situasjon er at målgruppene våre opplever at de har gode og målrettede ressurser for å kunne fremme etisk god og ansvarlig forsking, både til undervisning og opplæring. I 2023 ble FBIB oppdatert med en ny artikkel, Forskningsetikken i veiledning, samt at tre artikler ble oppdatert, Syntetisk biologi, Gråsoner i akademisk siteringspraksis og Barn.

FEK organiserte workshop med temaet «Using storytelling to spread knowledge on RE/RI» på The European Network of Research Integrity Offices (ENRIO) congress 2023. Her ble tegnefilmen «Have you been invited to participate in research?», en opplæringsressurs som FEK har utviklet i samarbeid med UiO, presentert og formidling av forskningsetikk ut til et bredere publikum diskutert.

Deltakelse i offentlig debatt

 

Deltagelse i offentlig debatt er avgjørende for at FEK skal kunne spre kunnskap om forskningsetikk i befolkningen og dermed bidra til å ivareta tilliten til forskning. Samtidig er deltagelse i offentlig debatt viktig for å spre kunnskap om FEK og forskningsetikk i forskersamfunnet og øvrige aktører I forskningssystemet. I 2023 har FEK tatt initiativ til og deltatt i flere offentlige debatter, både på tv, i radio og adviser. Prioritering av slik deltagelse følger vår kommunikasjonsplan.

En av debattene FEK engasjerte seg i det siste året har vært debatten som handlet om kostholdsråd, og som reiste problemstillinger knyttet til interessekonflikter og tillit til forskning. Bakteppet var at forskningsbaserte kostholdsråd fra en ekspertgruppe nedsatt av Nordisk ministerråd, ble trukket i tvil at fremtreden- de politikere. Tillit til forskning og akademisk frihet står høyt på dagsorden i det viktigste forskningspolitiske dokumentet i Norge, Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Her understrekes blant annet betydningen av ansvarlig bruk av forskning: «Hvordan forskningen blir brukt av for eksempel politiske myndigheter, mediene og næringslivet, har også stor betydning for tilliten. Direktør Ingierd etterlyste at slike gode intensjoner også må følges opp i praksis i to kronikker i Khrono. Ingierd påpekte at ansvarlig bruk av forskning er noe norske politikere bør være særlig opptatt av i en tid hvor både akademisk frihet og tillit til forskning er under press.

En annen fremtredende diskusjon der FEK har bidratt med faglige innspill har vært knyttet til begrepet «selvplagiat». Over lang tid har ulike medier satt søkelyset på uklarheter knyttet til begrepet «selvplagiering» og uforholdsmessighet i reaksjonsbruken mot studenter. Spesielt mye oppmerksomhet fikk en sak ved Høgskolen i Innlandet (HINN), hvor en student ble utestengt i to semestre for å gjenbruke egen tekst fra en ikke bestått eksamen. Siden begreper som «fusk» og «plagiat» også er forankret i forskningsetiske retningslinjer, er det mange som trekker paralleller mellom studentsaken og forskningsetikken.

FEK v/direktør og sekretariatsledere bidro ved å presisere i en kronikk hva som er det forskningsetiske rammeverket, hvilke normer som står på spill og hvorfor noen brudd er mer alvorlige enn andre. Det var vesentlig å få frem at selvplagiat ikke er plagiat, forstått som å stjele fra andre. Det dreier seg snarere om slurv og dårlig henvisningsskikk. Det kan selvsagt også være alvorlig, men det er likevel vesensforskjellig fra plagiat.

Vurdering Det er et stort behov for profesjonell rådgivning og veiledning i oppfølgingen av forskningsetikkloven, spesielt, men også utover de rammene lovene set- ter. Dette er arbeid som prioriteres høyt i FEK og sekretariatet i FEK bruker mesteparten av sin tid på dette, i tillegg til saksbehandlingen for komiteer og utvalg. Granskingsutvalget skal veilede forskningsin- stitusjonen om behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer, jf. forskningsetikkloven § 7 tredje ledd. Utvalget erfarer flere henvendelser enn tidligere, og også flere rapporteringer fra forskningsinstitusjonene om behandlingen av saker som gjelder mulige alvorlige brudd, jf. forskningsetikkloven § 6 fjerde ledd. Dette skyldes ikke nødvendigvis at det er flere mulige alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer, men kan også skyldes økt oppmerksomhet om arbeidet med forskningsetikk ved institusjonene og bedre rutiner for varsling og håndtering av saker. I 2023 har sekretariatet holdt over 50 foredrag, først og fremt på forskningsinstitusjoner, men også på arenaer som NARMA, UHR og Forskningsrådet. I 2023 var svært mange av foredragene knyttet til problemstillinger rundt veilederrollen, jf. vårt faglige priori- terte tema, i tillegg til den nye veilederen fra FEK. Av sekretariatets tolv ansatte, jobber webredaktør helt spesifikt med nettsidene. I tillegg har én ansatt spesielt ansvar for å utvikle opplæringsressurser. I praksis går mye av dette arbeidet ut på å oppdatere og videreutvikle Forskningsetisk bibliotek, som er en artikkelsamling som tilbys på FEKs nettsider. På grunn av betydelig flere henvendelser og saker i spesielt NEM og Granskingsutvalget de siste årene, og generelt mer komplekse og tidkrevende saker i komiteer og utvalg, har ikke FEK kunne prioritere utviklingen av opplæringsressurser i det tempoet som er ønsket.

Velbegrunnede uttalelser og vedtak

Gjennom uttalelser og vedtak gir komiteer og utvalg konkret veiledning i enkeltsaker.

Felles uttalelser

FEK ga ni felles uttalelser i 2023. Dette er et godt uttrykk for det økte samarbeidet mellom komiteer, utvalg og sekretariat. Det er en målsetning for FEK å legge til rette for felles uttalelser der det kan være relevant. I 2023 ga FEK følgende felles innspill:

• Innspill til ny nasjonal digitaliseringsstrategi
• Forskningsrådets roller og funksjoner i det norske forskningssystemet
• Innspill til regjeringens arbeid med å øke FoU i næringslivet
• NOU 2023:5 Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse
• Innspill til Endringer i Offentleglova m.m.
• Høringsuttalelse - ny lov om beskyttelse av norsk forsvarsteknologi og sikkerhetsgraderte patenter
• Høringsuttalelse om forslag til retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid
• Comments on the review of the ALLEA code

Uttalelser og vedtak fra komiteer og utvalg

Det er en langsiktig trend at komiteer og utvalg gir færre rådgivende uttalelser i enkeltsaker enn tidligere, mens det over flere år har vært flere klagevedtak i NEM. Her skiller 2023 seg ut med færre vedtak enn tidligere. I 2023 ble det ferdigstilt ni vedtak. Saksbehandlingstiden varierer fra sak til sak, men den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden er i underkant av
fire uker. Dette regner vi som akseptabelt.

Samtidig er flere av sakene mer komplekse enn tidligere, blant annet ved at de involverer flere aktører. FEK erfarer også langt flere innsynsbegjæringer enn tidligere.

Vurdering Arbeidet med å utarbeide rådgivende uttalelser, klagevedtak og innspill til høringer står helt sentralt i vårt arbeid. De er gjerne i første rekke rettet mot forskere og forskningsinstitusjoner, men kan også være ressurser for andre aktører og befolkningen for øvrig. Komité- og utvalgsmøter er i stor grad lagt opp med tanke på å utarbeide slike rådgivende ressurser. Med forskningsetikkloven ser det det ut til at forskingsinstitusjonene i større grad håndterer forskningsetiske spørsmål og saker, noe som innebærer færre rådgivende saker i FEK. Samtidig anses det som viktig at komiteer og utvalg også fremover gir rådgivende uttalelser i prinsipielle saker, i tillegg til klagevedtak. Gjennom slike uttalelser kan komiteer og utvalg klargjøre hva forskningsetiske retningslinjer betyr i konkrete saker, samtidig som komiteer og utvalg ser behov for oppdateringer og justeringer av retnings- linjene i lys av erfaringer med sakene.

Relevante møteplasser for erfaringsutveksling og debatt

FEK legger til rette for, og deltar på en rekke relevante møteplasser, og i det følgende oppsummeres noen av de viktigste:

Komité- og utvalgsmøter, inkludert institusjonsbesøk

NEM hadde seks komitémøter i 2023, og behandlet 11 klagesaker i 2023. NENT hadde fire ordinære komitémøter i 2023, hvorav ett ble kombinert med institusjonsbesøk på Universitetet i Tromsø. NESH hadde tre møter. I tillegg hadde komiteen et institusjonsbesøk ved Universitetet i Tromsø med fokus på rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen og temaet spionasje og sikkerhetspolitikk. Granskingsutvalget hadde fem utvalgsmøter, hvorav 2 digitale. Utvalget ferdigstilte en klagesak. Institusjonsbesøk for gjensidig informasjonsutveksling ble gjennomført på Havforskningsinstituttet og NORCE. Skjelettutvalget avholdt fire utvalgsmøter i 2023. I tillegg gjennomførte utvalget et dialogmøte med De
schreinerske samlinger (DSS), Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo.

Internt har vi, foruten komité- og utvalgsmøter, og fortløpende møter i sekretariatet, hatt to møter i Samarbeidsutvalget (SU). Dette er en svært viktig møteplass for å diskutere felles utfordringer og arbeid på tvers av komiteer, utvalg og sekretariat, det lederne for komiteer og utvalg, sekretariatslederne, seniorrådgiver HR og økonomi og direktør deltar.
SU fastsetter de overordnete faglige temaene FEK jobber med fra år til år.

Årskonferansen

Årskonferansen for komiteer, utvalg og sekretariat ble arrangert 14. februar. Temaer for dagen var veilederrollen og internasjonalt samarbeid. Komité- og utvalgsledere var invitert til å innlede om veielderrollen. Veileders rolle er sentral når det gjelder opplæring i forskningsetikk. Men hvor langt går egentlig veilederens ansvar for de forskningsetiske problemer som oppstår i deres studenters prosjekter? Og hvilken opplæring bør veiledere selv få i forskningsetikk? Asymmetrien i relasjonen mellom student og veileder byr på egne forskningsetiske utfordringer. Hvordan kan FEK bidra til at veiledere etterlever retningslinjer om medforfatterskap og respekterer studenters bidrag, så vel som deres privatliv og integritet?

FEK diskuterte også ulike problemstillinger knyttet til internasjonalt forskningssamarbeid, og nye ressurser ble presentert. Forskningsetikken formuleres og forvaltes ulikt i ulike deler av verden, og det kan oppstå uklarheter om hvilke lovverk og retningslinjer som gjelder. I en skjerpet global sikkerhetssituasjon og i en tid der mange forskere er under press og på flukt, oppstår også større spenninger mellom behovet for å sikre akademisk frihet på den ene siden, og å ivareta sikkerhetshensyn, på den andre siden. Forskning i lav- og mellominntektsland kan gi opphav til egne utfordringer knyttet til prinsippene rettferdighet, respekt og gode konsekvenser. De fleste av medlemmene deltok på konferansen. Overordnet sett er tilbakemeldingene gode. Fremover ønskes enda mer tid til diskusjon og erfaringsutveksling på tvers av komiteer og utvalg.

Storfellesmøtet

En gang i året samles alle REKene, NEM og tilhørende sekretariater til et felles møte, Storfellesmøtet. NEM er ansvarlig arrangør, og samarbeider om plan, innhold og gjennomføring med en REK-komite på rundgang. På Storfellesmøtet diskuteres overordne- de forskningsetiske tema, men også konkrete saker som har vært vurdert i REK og/eller NEM. Møtets hensikt er opplæring av personene i komitesystemet, og bidra til økt refleksjon omkring forskningsetiske problemstillinger. I tillegg er Storfellesmøtet en viktig arena for å bli kjent, samarbeide og samhandle komiteene og sekretariatene imellom. Til Storfellesmøtet inviteres både medlemmer og varamedlemmer av REK og NEM, samt representanter for forskningsetiske komiteer i Sverige og Danmark, KD, Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og andre relevante instanser. I 2023 gikk Storfellesmøtet over 2 dager med 114 deltakere i Tromsø. Tema var håndtering av helsedata fra apper, rettslige rammer for kunstig intelligens i helsetjenesten, forsvarlig bruk av DNA–vaksiner, samt hvilke krav som stilles i helseforskning hos den samiske befolkningen.

Forskningsetisk forum

Dette skal være den viktigste møteplassen for alle som jobber med forskningsetikk i Norge, og møteplassen er spesielt rettet mot undervisere og medlem- mer i redelighetsutvalg og forskningsetiske utvalg. Slik er dette et tilbud til forskningsinstitusjonene i dere arbeid med forskningsetikk. Her legges det til rette for erfaringsutveksling om og faglig påfyll om gode praksiser, slik som under årets forum, der den ferske veilederen om hvordan institusjonene kan jobbe bredt med forskningsetikk, ble presentert. Veilederrollen sto også sentralt under årets forum. Generelt er det høy oppslutning om forumet og i 2023 var det rundt 150 deltakere. Vi tror vi når målgruppene godt med denne møteplassen, og på sikt ønsker vi å legge til rette for enda mer erfaringsutveksling.

Lederforum for forskningsetikk

Lederforum for forskningsetikk skal først og fremst være en møteplass for topplederne på forskningsinstitusjonene. Med temaet samarbeid i forskningen, ønsket vi i 2023 også å invitere representanter fra andre sentrale aktører i forskningssystemet enn UH-institusjonene og instituttene, slik som forskningsfinansiører, offentlig forvaltning og næringsliv. Det er viktig for FEK å tilby en møteplass for å høre om erfaringer også fra disse aktørene, og for å diskutere mulige felles utfordringer og løsninger.

Daværende statssekretær, Oddmund Løkensgard Hoel, var en av innlederne. Alle innlederne var enige om at samarbeid i forskningen er et gode, men samarbeid kan også sette forskningsetiske normer på prøve og skape uklare ansvarsforhold. Et av spørsmålene som ble satt på agendaen var hvordan vi kan sik- re at også andre forskningsaktører enn forskningsinstitusjonene tar hensyn til forskningsetikk. Flere meldte tilbake at ressurser som standardavtalen og god dialog med samarbeidspartnere, spesielt i oppstartsfasen, er vesentlig for å sikre ivaretakelsen av forskningsetiske normer i samarbeidsprosjekter. Samtidig ble det meldt inn ønske om at FEK utvikler en type sjekkliste som kan benyttes også for denne type forskningsprosjekter.

Åpent møte om personvern og forskningsetikk

2. november inviterte FEK og Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør til seminar på Litteraturhuset i Oslo med temaet «Hvordan sikre forskningsetikk og personvern?». Seminaret besto av tre deler, som løftet frem ulike utfordringer knyttet til etikk og juss. Møtet var fulltegnet med nær 150 deltakere, både fra forskningsadministrasjon og forskere.

Del 1 om «Samtykke – etikk eller juss?» tok utgangspunkt i et omfattende samarbeid mellom NESH og Sikt med sikte på å samordne de forskningsetiske retningslinjene til NESH og de veiledende malene fra SIKT. Forskere har ansvar for å sikre deltakernes integritet, sikkerhet og velferd, og institusjonene må ha gode systemer for å sikre at både forskningsetikken og personvernreleverket er ivaretatt. Det er imidlertid uklart for mange hva det innebærer i få et informert samtykke.

Del 2 om «Vurdering av forskning – mer enn personvern og GDPR». I noen tilfeller stilles det krav om forhåndsgodkjenning av forskning på mennesker, for eksempel innen medisinsk og helsefaglig forskning. På andre områder er forskningsetikken ivaretatt i fagmiljøene, gjerne med støtte i etiske retningslinjer. Samtidig dukker det opp nye krav om forskningsetiske vurderinger, for eksempel fra tidsskrifter. Sikkerhetspolitikk og eksportkontroll stiller også nye krav om vurdering av forskning.

Del 3 handlet om deling og gjenbruk av data fra forskning. Det er et mål at forskningsdata skal gjøres tilgjengelige «så åpent som mulig», men hva betyr det at de skal være «så lukket som nødvendig»? Forskningsdata skal være FAIR (Findable, Accessible, Interoperable, Reusable), men hvordan balansere dette mot andre etiske prinsipper som CARE, knyttet til urfolks rettigheter (Collective Benifit, Authority to Control, Responsibility, Ethics)?

Seminar om medforfatterskap og institusjonens ansvar

Granskingsutvalget arrangerte et åpent møte om medforfatterskap og institusjonsansvar på Litteraturhuset i november 2023. Det var ca. 60 deltakere. Temaet medforfatterskap var valgt fordi utvalget opplever at dette er et høyaktuelt tema. Med økt publiseringspress og flere forfattere på hver artikkel oppstår nye utfordringer med tanke på å etterleve normer for forfatterskap og gode publiseringspraksiser. Vancouveranbefalingene ble diskutert spesielt, og det ble reist spørsmål ved om anbefalingene egentlig samsvarer med det som regnes som god praksis innenfor alle fag. Det ble foreslått å legge til rette for bedre diskusjoner i fagmiljøene for å utvikle normene og finne bedre løsninger. Er klart råd fra utvalget er at institusjonene bør ha tydelige føringer og gode systemer for håndtering av konflikter knyttet til forfatterskap.

Møter om kunstig intelligens

NENT hadde kunstig intelligens som særlig fokusområde i 2023. I den forbindelse arrangerte NENT en egen sesjon på årskonferansen til Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium (NORA). Temaet var kunstig intelligens og forskingsetikk, og innleggene kom inn på spørsmål knyttet til KI og forskningsetiske prinsipper, juridiske vurderinger og farene ved å havne bakpå i KI-kappløpet. NENT arrangerte også et webinar om forskningsetiske implikasjoner av de mulighetene og utfordringene som oppstår i forbindelse med utviklingen av kunstig intelligens. Vi hadde invitert den amerikanske forskeren og forfatteren Brian Christian og Olle Häggström, som er professor ved Chalmers universitet i Göteborg. I samtale med NENT-leder Hallvard Fossheim diskuterte de hvordan forskningsetikken står seg i møte med KI, hvilke utfordringer vi ser og hvordan de kan løses. Det var stor interesse for webinaret med rundt 100 deltakere.

Andre møter med sentrale aktører i forskningssystemet

FEK opprettholder en dialog med andre aktører i det norske forskningssystemet, først og fremst gjennom ulike møteplasser for erfaringsutveksling og debatt. FEK har i 2023 hatt flere møter med sentrale aktører i det norske forskningssystemet. Her følger et utvalg:

• FEK har fortsatt en dialog med Forskningsrådet om arbeidet med forskningsetikk i Forskningsrådet.
• FEK har hatt møte med Kunnskapsdepartementet angående den kommende systemmeldingen.
• FEK har hatt møte med arbeidsgruppe i UHR angående veilederrollen.
• FEK har hatt møte med Vitenskapsakademiet om samarbeid rundt felles temaer.
• FEK har hatt dialog med flere aktører om offentlig forvaltning som forskningspartner, og deltatt på seminar i Trondheim i regi av Trondheim kommune og NTNU.
• FEK v/ direktør deltok på flere nettverksmøter med direktørene i Teknologirådet, Bioteknologirådet og Vitenskapskomiteen for mat og miljø. Dette har vært nyttige samlinger for å diskutere overlappende arbeidsmåter og mulige felles satsninger.
• FEK v/NEM har også i 2023 hatt et godt og omfattende samarbeid med REK-systemet. I tillegg til Storfellesmøtet ble det avholdt to møter i arbeidsutvalget (AU) mellom REK og NEM. AU består av komitéledere og sekretariatsledere fra begge organene, samt koordinator for NEM- REK. I møtene diskuteres saker som er ferdigbehandlet i NEM. Hensikten er å få en felles forståelse for vurderingene som er gjort. Videre diskuteres prinsipielle forskningsetiske problemstillinger av felles interesse, policy av betydning for søkere og komiteer, veiledere mv. Koordinator leder ukentlige møter med sekretariats- og teamlederne i REKene, nestleder i REK sør-øst, og avdelingsleder for KULMU gjennom såkalte sekretariatslederforum (SLF) og teamlederforum (TLF). Videre deltar koordinator på ett komitémøte hos alle komiteer i løpet av året, som også kan kombineres med et utvidet dagsbesøk hos de regionale sekretariatene. Under årlig regional sektretariatssamling for REKene informerer koordinator om koordineringarbeidet og veien videre.

I tråd med FEKs strategi, har FEK også deltatt på ulike internasjonale møteplasser. Det er et mål for FEK de kommende årene å bidra i den globale utviklingen av forskningsetikk. Dette anses å være en grunnleggende forutsetning for at FEK skal kunne være en ressurs for andre aktører i det norske forskningssystemet og oppfylle sine øvrige mål. 

• FEK har deltatt på to møter med European Network of Research Integrity Offices (ENRIO). Dette er den viktigste møteplassen for forskningsintegritet i Europa. Direktør i FEK er fra 2022 valgt inn i styret i ENRIO for tre år, og har jevnlige møter med styret. Direktør leder en arbeidsgruppe i ENRIO som tar sikte på å kartlegge bruk av sentrale begreper i ENRIOs medlemsorganisasjoner, samt å utvikle en ordliste over slike begreper. Dette arbeidet anses som viktig, for å kunne oppnå en helhetlig forståelse av feltet forskningsetikk i Europa, for å samordne begrepsbruk der det er mulig, og spesifisere ulikheter som bl.a. bunner i forskjeller mellom institusjoner, fag og nasjoner.
• FEK deltok på ENRIO Congress 2023 i Paris, med rundt ti presentasjoner/postere.
• FEK har deltatt på møter i EUREC, det europeiske nettverket for forskningsetiske komiteer innen medisin og helsefag.

Vurdering Komité- og utvalgsmøtene utgjør de viktigste møteplassene i FEK, i tillegg til møteplassene internt i sekretariatet i FEK. Kostnadene i FEK som ikke er knyttet dirkete til lønn og drift, går i all hovedsak til å avholde møter i komiteer og utvalg og til å utbetale honorar til medlemmer. Komiteer og utvalg vurderer det fortsatt som mest hensiktsmessig at de fleste møtene avholdes fysisk, som et ledd i å sikre forsvarlig saksbehandling. Generelt anses de møteplassene som FEK arrangerer på fast basis som svært viktige for å etablere og opprettholde dialog med relevante aktører. Møtene våre treffer ulike målgrupper; i hovedsak de som arbeider med forskningsetikk på institusjonene, i tillegg til forskere; ledere; nære samarbeidspartnere og andre forskningsaktører.

IV. Styring og kontroll i FEK 

FEKs overordnede vurdering av virksomhetens styring og kontroll

FEK jobber systematisk med styring og kontroll i virksomheten. Vi har etablert en sikkerhets- og beredskapsgruppe der tre av tolv ansatte deltar, hhv. direktør, HR og økonomiansvarlig og personvernombud. Det er en utfordring at sekretariatet består av få ansatte, mens det stilles ganske omfattende krav til arbeidet med sikkerhet. I den sammenhengen oppleves det som svært nyttig å ha dialog med KD og HK-dir. om dette arbeidet.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Sekretariatet jobber helhetlig med sikkerhetsstyring i og med at flere i sekretariatet har flere av nøkkelrollene i sikkerhetsarbeidet. FEK har utarbeidet et styringssystem for sikkerhet i forbindelse med sikkerhets- og beredskapsarbeidet, som også er samordnet med ledelsessystem for informasjonssikkerhet og virksomhetsstyringen for øvrig. FEK har oversendt de relevante dokumentene til KD i forkant av deltakelse på sikkerhetsmøter i departementet og nødvendige klareringer i den forbindelse.

FEK har kartlagt egne verdier og avhengigheter i forbindelse med sikkerhets- og beredskapsarbeidet. Kompetansen i sekretariatet er identifisert som en av de viktigste verdiene. Sekretariatets størrelse innebærer også en sårbarhet når det gjelder spisskompetanse som er vanskelig å erstatte. Det er laget en kontinuitetsplan for bortfall av kompetanse. Personopplysninger er også identifisert som en verdi som må beskyttes. FEK har stort fokus på gode rutiner på dette området og gjennomfører risikoreduserende tiltak som f.eks. kompetanseheving og bevisstgjøring av ansatte. Samtidig er det en høy grad av bevissthet på dette området blant ansatte, da personvern er en del av forskningsetikken.

Krise- og beredskapsplanverket i FEK omfatter beredskapsplan, inkludert en pandemiplan, og ROS-analyse, som omfatter de tre sikkerhetsområdene samfunnssikkerhet og beredskap, nasjonal sikkerhet, og informasjonssikkerhet og personvern. Beredskapsplanen og ROS-analysen for FEK ble gjennomgått og revidert våren 2023. Områder identifisert som de med høyest risiko for virksomheten er dataangrep, personopplysninger på avveie og pandemi. FEK har derfor særlig fokus på risikoreduserende tiltak og håndtering innenfor disse områdene. FEK gjennomførte en kriseøvelse høsten 2023 om dataangrep. De viktigste læringspunktene var behov for jevnlig bevissthet om mulige angrep og risikoreduserende tiltak blant ansatte, at det er viktig at alle ansatte lagrer telefonnumre til sentrale aktører som skal varsles ved datangrep og at beredskapsplanverket også må skrives ut og være lett tilgjengelig på papir.

Informasjonssikkerhet og personvern

Informasjonssikkerhet handler om å sikre informasjonsbehandlingen ved å sikre at informasjon ikke blir kjent for uvedkommende (konfidensialitet), ikke blir endret utilsiktet eller av uvedkommende (integritet), og er tilgjengelig ved behov (tilgjengelighet) (https://www.digdir.no/informasjonssikkerhet/informasjonssikkerhet-en-forutsetning-na-virksomhetens-mal/1123). Personvernforordningen legger, ved siden av konfidensialitet, også vekt på sikring av integriteten og tilgjengeligheten til personopplysningene som behandles. FEK har generelt høy bevissthet om forsvarlig behandling og sikring av personopplysninger, og har i flere år jobbet systematisk med problemstillinger knyttet til informasjonssikkerhet og personvern. Vurderingen fra HK-dir. er at FEK har en tilfredsstillende etterlevelse av de kravene som stilles i Kunnskapsdepartementets policy for informasjonssikkerhet og personvern. FEK vil fremover videreføre det arbeidet som gjøres, og følge anbefalinger fra HK-dir.

Effektivisere konsulentbruken

FEK benyttet ikke konsulenter i 2023.

Lærlinger

FEK har vurdert muligheten for lærlinger, men tatt i betraktning virksomhetens størrelse har dette ikke blitt gjennomført i 2023.

Desentralisert arbeid

FEK har vurdert mulighetene for desentralisert arbeid, men tatt i betraktning virksomhetens størrelse og egenart, er dette ikke gjennomført.

Motvirke arbeidslivskriminalitet

FEK følger lov og forskrift om offentlige anskaffelser. FEK benytter seg av anskaffelsesordninger via staten ved DIFI der det er mulig. Dette gjelder reiseavtale, anskaffelse av kontorrekvisita, mobiltjenester og datautstyr. Vi gjennomfører anbud, også for mindre innkjøp.

FNs bærekraftsmål

FEK skal bidra til at forskningen i Norge er etisk god og ansvarlig. Forskning som skjer i henhold til aner- kjente forskningsetiske normer, er forskning som bygger opp under bærekraftsmålene. For å oppfylle den overordnede målsetningen, gir FEK råd til forskere, forskningsinstitusjoner, myndigheter og andre om forskningsetiske spørsmål. Noen av disse rådene handler eksplisitt om hvordan forskningen kan skje i henhold til forskningsetiske retningslinjer om bærekraftig utvikling.

FEK har de siste årene gått over til skybaserte systemer. Det innebærer en optimalisering av dokumentlagring som både er gunstig med tanke på personvern, og med tanke på ressursbruk. FEK vurderer nøye om det er behov for reiser. Ved planlegging av oppgradering av lokalene FEK deler med Teknologirådet, er det lagt stor vekt på bærekraft, blant annet gjennom gjenbruk og kjøp av brukte kontormøbler.

Likestilling og mangfold

FEK ser på mangfold og inkludering som en styrke, og vi ønsker at de som arbeider hos oss skal speile mangfoldet i befolkningen. Arbeidet for å styrke likestilling og mangfold er forankret i vår strategi som gjelder for perioden 2021-2025. Hensynet til likestilling og ikke-diskriminering er ellers inkludert i den øvrige personalpolitikken.

Som offentlig instans, har FEK jobbet mye med å sikre en universell utforming på nettsidene. Vi jobber også kontinuerlig med å vurdere hvorvidt våre ressurser treffer våre målgrupper. Arbeidet for likestilling og mot diskriminering på de ulike personalområdene kommer til uttrykk på ulike måter i virksomheten. Vi gir utdypende kommentarer på to utvalgte områder her.

Personalområdet rekruttering

FEK ønsker en bedre kjønnsbalanse enn hva vi har i dag, og vil rette oppmerksomhet mot hvordan vi kan rekruttere flere menn i ARP-arbeidet for 2024. FEK har i flere år hatt et flertall av kvinnelig ansatte. Pr. 31. desember 2023 var det ti kvinner og to menn ansatt i sekretariatet. Ved rekruttering er et av punktene ved utarbeidelse av stillingsutlysning gjennomgang av kjønnsfordelingen i sekretariatet.

I 2023 hadde vi to utlysninger. Til disse stillingene oppfordret vi menn til å søke. Vi anerkjenner våre utfordringer knyttet til rekruttering og kjønn, og vil fortsette å vurdere flere tiltak for å få en mer mangfoldig søkermasse, inkludert mannlige søkere. Vi ønsker også å vurdere nærmere hvordan vi kan rekruttere personer med hull i CV og funksjonsnedsettelse.

Personalområdet mulighet til å kombinere arbeid og familieliv

Arbeidsgiver legger opp til at FEK skal være et sted hvor det er god mulighet til å kombinere arbeid og familieliv. Vi har en god seniorpolitikk, og ansatte fortsetter å jobbe etter at de har fylt 67 år. Vi bestreber å tilrettelegge for arbeidstid tilpasset den enkelte, der det er mulig.

Avtale om hjemmekontor er med på å legge til rette for praktiske utfordringer knyttet til kombinasjonen arbeid og familieliv. I henhold til avtalen ansatte kan inngå med arbeidsgiver, er det inntil to dager med hjemmekontor i uken. Videre praktiserer FEK fleksibel arbeidstid, også utover kjernetiden som gjelder i staten.

FEK har 12 faste ansatte. Kjønnsbalansen totalt i virksomheten (antall): 10 kvinner og 2 menn i 2023.

Tabell 4. Personellområdet i FEK
Tilstand for kjønnslikestilling	Menn	Kvinner
Kjønnsbalanse	2	10
Midlertidig ansatte	0	0
Ansatte i deltidsstillinger	0	1
Foreldrepermisjon (gjennomsnittlig antall uker)	0	0
Gjennomsnittslønn fordelt på kjønn	944 885	821 402

Kjønnsfordeling på ulike stillingsnivå / grupper (kjønnsforskjeller i antall)	Menn	Kvinner
Seniorrådgiver	0	5
Avdelingsleder	2	2
Rådgiver	0	1
Sekretær	0	1
Direktør	0	1
Ansatte som jobber ufrivillig deltid (kjønnsforskjeller i antall eller prosent)	0	0

Pengestørrelser i NOK

Det er ingen kjønnsforskjeller mht. hvilke ansatte som jobber overtid. Alle ansatte har tjenestetelefon, med unntak av sekretær. Alle ansatte med mulighet for hjemmekontor får dekket bredbånd. I tillegg får alle ansatte dekket en avis i forbindelse med tjenstlig behov samt støtte til trening. Det er like lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i sekretariatet. Vi bestreber oss på å tilrettelegge for ansatte med spesielle behov og tilpasser utstyr og annet der det er nødvendig, jf. avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). I medarbeidersamtaler er kompetanseutvikling et fast tema.

Helse, miljø- og sikkerhetsarbeid

FEK arbeider systematisk med HMS, og har gjennomgått og oppdatert sine rutiner for internkontroll i 2023. Det ble gjennomført vernerunde i 2023.

Direktør gjennomførte medarbeidersamtaler med ansatte. Direktør, HR og tillitsvalgte har i 2023 involvert sekretariatet for gjennomføring av ny medarbeiderundersøkelse, med plan for gjennomføring i 2024.

Sekretariatet i FEK har utarbeidet et sett med verdier. Målsetningen er at verdiene skal være en rettesnor i vårt arbeid og i våre relasjoner videre fremover. De skal vurderes og diskuteres med jevne mellomrom og tas opp på medarbeidersamtaler. Dette for å legge til rette for diskusjoner om hva som utgjør en trygg og inkluderende arbeidsplass, som ledd i et kontinuerlig arbeid for godt arbeidsmiljø i FEK. Verdiene i FEK er:

Engasjerte. Vi ønsker å bidra til samfunnsoppdraget vårt.

Kunnskapsrike. Vi bidrar til utviklingen av fagfeltet forskningsetikk nasjonalt og internasjonalt, og leverer arbeid med høy kvalitet.

Trygge. Vi skaper rom for mangfold gjennom respekt for hverandre, og bygger en kultur preget av samhold og tillit.

Åpne. Vi er inkluderende, tilgjengelige og deler kunnskap.

V. Vurdering av framtidsutsikter

FEKs samfunnsmål er etisk god og ansvarlig forskning. I det følgende peker vi på flere utviklingstrekk som kan påvirke FEK evne til å nå sine overordnede mål i årene som kommer.

Generelt erfarer vi økt oppmerksomhet om feltet forskningsetikk nasjonalt og internasjonalt. Det er økt oppslutning om internasjonale nettverk FEK deltar i, som ENRIO og WCRI, og dette er også nettverk som har hatt god gjennomslagskraft og bidratt til å heve bevisstheten om forskningsetikk og forskningsintegritet, blant annet i EU, som stiller klare krav til ivaretakelsen av forskningsetikk ved finansiering av forskning i EU. Svært mye av utviklingen av forskningsetikken skjer på internasjonale møteplasser, og her vil FEK fortsette å bidra.

Forskningsetikkloven er helt sentral for alt arbeidet med forskningsetikk i Norge. Loven har nå virket i over seks år, og vi ser en klar tendens til at forskningsinstitusjonene får flere systemer på plass for å håndtere arbeidet med forskningsetikk. Det er svært positivt. Samtidig har det vært, og vil trolig fortsette å være et stort behov for veiledning i tilknytning til kravene i loven, noe som også innebærer flere oppgaver for FEK og økt press på personalet. Helseforskningsloven er et annet sentralt rammeverk. Det er nå varslet at den skal revideres, og dette arbeidet vil ha betydning for arbeidet til NEM spesielt, men kan også påvirke FEK som helhet. FEK er opptatt av at vi også fremover har et system for forskningsetikk i Norge som dekker alle fag og som legger til rette for forskningsetisk skjønn.

FEK ser en tendens til flere anklager om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer på institusjonene og på nasjonalt nivå. Dette er en utvik- ling flere av de europeiske landene også rapporterer om. FEK vil følge denne utviklingen tett. Den kan forstås i lys av økt bevissthet om forskningsetikk og systemer for å håndtere brudd. Men den kan også handle om økt forekomst av brudd, eller at urettmessige anklager om vitenskapelig uredelighet blir et maktmiddel i en tid med økt polarisering og et større konfliktnivå i samfunnet.

Med klare politiske målsetninger om økt FoU i næringslivet, er det også et økt behov for at FEK når ut til og kan være en ressurs for flere forskningsaktører; dette innebærer også at FEK i større grad fremover bør rette sin aktivitet mot andre forskningsutførende institusjoner. Dette anses som spesielt viktig i en tid der flere rapporter viser til økt press på akademisk frihet. Det blir særlig viktig å verne om forskningens grunnleggende prinsipper og normer med flere interesser inn i forskningen og en økt risiko for interessekonflikter.

Den kommende forskningsmeldingen skal legge til rette for et velfungerende forskningssystem i årene som kommer. I invitasjonsbrevet til å gi innspill til forskningsmeldingen viser KD til flere utviklingstrekk, som også er relevante for utviklingen av forskningsetikk og FEKs samfunnsoppdrag. FEK vil bidra til dette arbeidet, og også fremover være med å sikre at arbeidet med forskningsetikk styrkes i hele forskningssystemet.

VI. Årsregnskap

Bekreftelse

Årsregnskapet er avlagt i henhold til bestemmelser om økonomistyring i staten, rundskriv R-115 fra Finansdepartementet og krav fra Kunnskapsdepartementet i virksomhets- og økonomiinstruksen for De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK). Vi mener regnskapet gir et dekkende bilde av FEKs disponible bevilgninger, regnskapsførte utgifter, inntekter, eiendeler og gjeld. Prinsippnote ligger ved årsregnskapet.

Riksrevisjonen gjennomfører revisjon av De nasjonale forskningsetiske komiteenes regnskap. Fra 2023 har det vært forberedelses- og omleggingsarbeid i forbindelse med innføring av nye statlige regnskapsstandarder (SRS). FEK skal fra 2024 gå over til regnskapsføring til SRS.

Prinsippnote til årsregnskapet

Virksomhet: De nasjonale forskningsetiske komiteene
Organisasjonsnummer: 999 148 603

Årsregnskap for statlige virksomheter er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten (“bestemmelsene”). Årsregnskapet er i henhold til krav i bestemmelsene punkt 3.4.1, nærmere bestemmelser i Finansdepartementets rundskriv R-115 av desember 2023 og eventuelle tilleggskrav fastsatt av overordnet departement.

Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen og artskontorapporteringen er utarbeidet med utgangspunkt i bestemmelsene punkt 3.4.2 – de grunnleggende prinsippene for årsregnskapet:

a) Regnskapet følger kalenderåret

b) Regnskapet inneholder alle rapporterte utgifter og inntekter for regnskapsåret

c) Utgifter og inntekter er ført i regnskapet med brutto beløp

d) Regnskapet er utarbeidet i tråd med kontantprinsippet

Oppstillingene av bevilgnings- og artskontorapportering er utarbeidet etter de samme prinsippene, men gruppert etter ulike kontoplaner. Prinsippene samsvarer med krav i bestemmelsene punkt 3.5 til hvordan virksomhetene skal rapportere til statsregnskapet. Sumlinjen “Netto rapportert til bevilgningsregnskapet” er lik i begge oppstillingene.

Virksomheten er tilknyttet statens konsernkontoordning i Norges Bank i henhold til krav i bestemmelsene pkt. 3.7.1. Bruttobudsjetterte virksomheter tilføres ikke likviditet gjennom året, men har en trekkrettighet på sin konsernkonto. Ved årets slutt nullstilles saldoen på den enkelte oppgjørskonto ved overgang til nytt år.

Bevilgningsrapporteringen

Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen omfatter en øvre del med bevilgningsrapporteringen og en nedre del som viser beholdninger virksomheten står oppført med i kapitalregnskapet. Bevilgningsrapporteringen viser regnskapstall som virksomheten har rapportert til statsregnskapet. Det stilles opp etter de kapitler og poster i bevilgningsregnskapet virksomheten har fullmakt til å disponere. Kolonnen samlet tildeling viser hva virksomheten har fått stilt til disposisjon i tildelingsbrev for hver statskonto (kapittel/post). Oppstillingen viser i tillegg alle finansielle eiendeler og forpliktelser virksomheten står oppført med i statens kapitalregnskap.

Mottatte fullmakter til å belaste en annen virksomhets kapittel/post (belastningsfullmakter) vises ikke i ko- lonnen for samlet tildeling, men er omtalt i note B til bevilgningsoppstillingen. Utgiftene knyttet til mottatte belastningsfullmakter er bokført og rapportert til statsregnskapet, og vises i kolonnen for regnskap.

Avgitte belastningsfullmakter er inkludert i kolonnen for samlet tildeling, men bokføres og rapporteres ikke til statsregnskapet fra virksomheten selv. Avgitte belastningsfullmakter bokføres og rapporteres av virksomheten som har mottatt belastningsfullmakten og vises derfor ikke i kolonnen for regnskap. De avgitte fullmaktene framkommer i note B til bevilgningsoppstillingen.

Artskontorapporteringen

Oppstillingen av artskontorapporteringen har en øvre del som viser hva som er rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter og en nedre del som viser eiendeler og gjeld som inngår i mellomværende med statskassen. Artskontorapporteringen viser regnskapstall virksomheten har rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter. Virksomheten har en trekkrettighet på konsernkonto i Norges Bank. Tildelingene er ikke inntektsført og derfor ikke vist som inntekt i oppstillingen.

For øvrige detaljer til regnskapet, se Årsrapporten som pdf.