Ny lov om beskyttelse av norsk forsvarsteknologi og sikkerhetsgraderte patenter

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) viser til høringen fra Forsvarsdepartementet (FD) angående forslag til ny lov om beskyttelse av norsk forsvarsteknologi og sikkerhetsgraderte patenter.

FEK består av tre nasjonale forskningsetiske komiteer, henholdsvis Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM), Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) og Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). I tillegg kommer Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget) og Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget). Alle komiteer og utvalg er faglig uavhengige, kollegiale organer bestående primært av forskere. Sekretariatet i FEK gir administrativ og faglig støtte til komiteene og utvalgene. Gjennom forebyggende arbeid og rådgiving, og gjennom gransking av saker om mulig uredelighet i forskning, skal FEK bidra til at forskning skjer i samsvar med anerkjente forskningsetiske normer og at samfunnet har tillit til forskning. Dette innspillet er basert på diskusjoner på komitemøter i NENT og NESH, samt i sekretariatet. Granskingsutvalget stiller seg også bak innspillet.

Oppsummert er innspillene fra FEK:

• FEK ser behovet for beskyttelse av norsk forsvarsteknologi, og fremhever at sikkerhet også inngår som et hensyn i forskningsetikken
• FEK påpeker samtidig at forslaget har viktige implikasjoner for akademisk frihet, åpenhet og demokratisk kontroll som det bør redegjøres for og tas hensyn til
• FEK mener det er uheldig mht. demokratisk kontroll at FD skal kunne spesifisere hvilke teknologier som omfattes og kriterier for vurderingen, uten at Stortinget involveres
• FEK mener FD må finne et mer hensiktsmessig konkretiseringsnivå av hva som omfattes av lovreguleringen da det er en reell fare for at begrepet «beskyttelsesverdig teknologi» omfatter for mye. Dermed vil det også komme frem tydeligere hva som er en gyldig begrunnelse for unntak fra hovedregelen om åpenhet i forskning og teknologiutvikling
• FEK mener det er vesentlig at personer med relevant forskerkompetanse og forskningsetisk kompetanse involveres i vurderingene, for å sikre at også forskningsetiske hensyn inngår

Bakgrunn

Forslaget innebærer at utvikling, deling og bruk av beskyttelsesverdig forsvarsteknologi krever tillatelse fra FD, og at FD vil kunne pålegge eller forby bruk, utvikling eller produksjon av teknologien. Sentralt i vurderingen er hvilke konsekvenser tap av teknologien vil ha for operativ evne, om den er tilpasset norske forhold, om den gir forsvarspolitiske fordeler for Norge, om den er allment tilgjengelig på markedet og hvor stor betydning teknologien har for beskyttelse av sensitiv informasjon (s. 5 i høringsnotatet). Forslaget må ses i sammenheng med eksportkontrollregelverket, samt sikkerhetsloven og reguleringer innen patentretten. I konkrete saker vil eventuelle negative vedtak fra FD inngå i UDs helhetlige vurdering av om det kan gis eksportlisens etter eksportkontrollregelverket. Gjeldende lovverk om hemmelige patenter foreslås i all hovedsak videreført, men med oppdateringer for å reflektere forpliktelsene etter de internasjonale patentkonvensjonene og nye krav i sikkerhetsloven.

Overordnet vil FEK påpeke at forslaget har store implikasjoner for utviklingen, delingen og bruken av forskning og teknologi. Forslaget har dermed også omfattende forskningsetiske konsekvenser, som i større grad bør vurderes før endringer i lovverket innføres. Dette er momenter som FEK også var opptatt av i sitt høringssvar til eksportkontrollregelverket https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/eksportkontrollforskrift/id2905352/?uid=bba7dd64-1434-4a27-ba6f-0170ae1000ec. Mer konkret berører forslaget mulige konflikter og behovet for avveiinger mellom akademisk frihet og åpenhet på den ene siden, og plikten til å unngå skade på den annen side. Forslaget som omhandler patenter, reiser også spørsmål om avveiinger mellom åpenhet, på ene siden, og hemmelighold, på den annen side. FEK vil i første rekke konsentrere seg om forslagene som omhandler beskyttelse av norsk forsvarsteknologi.

Akademisk frihet, åpenhet og sikkerhet

FEK ser behovet for beskyttelse av norsk forsvarsteknologi og at nasjonale interesser blir ivaretatt ved utvikling, deling og bruk. FEK vil fremheve at sikkerhet også inngår som et hensyn i forskningsetikken: I henhold til nasjonale forskningsetiske retningslinjer har forskere et ansvar for å vurdere og minimere risiko for misbruk av forskningen (Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi, pkt. 1, NENT). Risiko for misbruk av teknologi på måter som kan true Norges sikkerhet, bør i tråd med dette legge visse begrensinger på hvilken teknologi som utvikles, hvordan den brukes og hvem den deles med.

Samtidig vil FEK påpeke at forslaget om at FD skal fatte vedtak om at forsvarsteknologi er beskyttelsesverdig (jf. § 3) og gi pålegg om eller forbud mot bruk, utvikling eller produksjon av beskyttelsesverdig forsvarsteknologi (§ 7), har viktige implikasjoner for akademisk frihet og institusjonell autonomi, åpenhet og demokratisk kontroll. I og med at hensynet må vurderes opp mot hensynet til akademisk frihet, er det uheldig at FD i sitt høringsnotat overhodet ikke nevner akademisk frihet. Regjeringen har også målsetninger om åpen forskning, og åpenhet er en grunnleggende forskningsetisk norm. FEK mener det er vesentlig at FD anerkjenner at forslaget har implikasjoner for akademisk frihet, og utøvelsen av sentrale normer som gjelder åpenhet og samarbeid i forskningen. All forskning i Norge skal skje i henhold til anerkjente forskningsetiske normer (Lov om organisering av forskningsetisk arbeid, § 1). FD bør redegjøre for hvilke konsekvenser forslaget kan få for forskningen, for Norges behov for utviklingen av ny kunnskap og for norske forskningsinstitusjoners mulighet til å løse sitt samfunnsoppdrag.

I § 3 fjerde ledd heter det at «Departementet kan gi forskrift om hvilke teknologier som er beskyttelsesverdige og kriterier for når en teknologi er beskyttelsesverdig» (side 76). Videre fastsetter § 7 tredje ledd at departementet kan gi forskrift om pålegg eller forbud om bruk eller utvikling av beskyttelsesverdig forsvarsteknologi. FEK mener det er uheldig mht. demokratisk kontroll at FD skal kunne spesifisere hvilke teknologier som omfattes og kriterier for vurderingen gjennom forskrift, uten at Stortinget involveres.

FEK mener videre at FD må finne et mer hensiktsmessig konkretiseringsnivå av hva som omfattes av lovreguleringen. Det er en reell fare for at begrepet «beskyttelsesverdig teknologi», slik det defineres under pkt. 5.3. (s. 27-34) og i §3 (s. 75-76) omfatter for mye. Risiko for misbruk kan i prinsippet finnes i enhver vitenskapelig eller teknologisk utvikling. I praksis vil imidlertid kun de færreste teknologier utgjøre en uakseptabel eller høy risiko. Dersom lovens definisjoner blir for vide, vil det ha alvorlige konsekvenser for akademisk frihet og muligheten for utvikling av ny kunnskap. For vide definisjoner vil også medføre unødig byråkrati og ressursbruk, som ikke står i forhold til de faktiske utfordringene.

Av hensyn til akademisk frihet, samarbeid, åpenhet og utvikling av ny teknologi som også kan komme Norge til gode, er utfordringen dermed å utvikle klare og entydige kriterier som fastsetter hvilke teknologier som omfattes av lovreguleringen. FEK mener det kan være et konstruktivt grep å rangere teknologier i ulike kategorier av risiko, slik EU-kommisjonen foreslår i Forslag til forordning om kunstig intelligens (Artificial Intelligence Act). Her skilles det mellom teknologier som utgjør en uakseptabel risiko eller høy risiko, teknologier som utgjør en begrenset risiko og teknologier som utgjør en minimal risiko. 

FEK foreslår videre at det fremgår tydelig hva som er en gyldig begrunnelse for unntak fra hovedregelen åpenhet og deling av teknologi (jf. § 5 og § 6). Lovparagrafen fastsetter at beskyttelsesverdig forsvarsteknologi ikke kan deles med andre utenfor norsk jurisdiksjon uten tillatelse fra departementet. FD skriver også i høringsnotatet: «Generelt vil teknologi med høyt skadepotensiale bare kunne deles der risikoen for tap av teknologi er lav, og fordelen for operativ evne er høy. Dersom overføringen ikke gir fordeler for operativ evne, eller kun i begrenset grad, vil det bare være aktuelt å tillate overføringen dersom risikoen for tap av teknologien er lav» (s. 49). FEK vil også her advare mot at for mye teknologi kan omfattes av slike formuleringer. Som FD selv skriver vil enhver deling av teknologi innebære en mulig risiko for tap (s. 45), og det vil også være mange teknologier som ikke gir særlige fordeler for operativ evne. Mao. kan svært mye teknologi forbys å deles med dette forslaget. Det vil kunne være i strid med forskningsetiske forpliktelser om åpenhet og politiske målsetninger om åpen forskning.

Roller, ansvar og myndighet

FEK mener involvering av personer med relevant forskerkompetanse og forskningsetiske vurderinger må inngå i en forsvarlig behandling av om en teknologi er beskyttelsesverdig. Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) stadfester at saker som behandles er best mulig opplyst før vedtak treffes (jf. § 17). Nærhet til forsknings- og teknologimiljøene er viktig for å kunne gjøre solide risikovurderinger. Akademisk frihet og forskningsetiske normer er relevante momenter som må hensyntas i vurderingen, og avveies mot sikkerhetshensyn. FEK foreslår i tråd med dette at saksbehandling inkluderer et krav om at forskningsetiske normer bør utgjøre en del av vurderingen. Konkret foreslår FEK at det tilføyes et nytt punkt h) i både § 3 og § 5 om at også forskningsetiske vurderinger bør inngå.

For at forskere også skal kunne gjøre gode selvstendige vurderinger kreves kompetanse og fora der gråsonetilfeller kan diskuteres. Forskningsinstitusjonene må tilby forskere relevant opplæring og egnede fora. Departementet på sin side, bør utvise forståelse for forskningens grunnleggende normer, og sørge for at utvikling av lovregulering som berører forskningen skjer i dialog med forskere. FEK er nasjonale rådgivende organer som kan konsulteres, og FEK stiller seg til disposisjon for departementet.