Innspill til regjeringens arbeid med å øke FoU i næringslivet

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) viser til invitasjonen til å gi innspill til Regjeringens arbeid med å øke FoU i næringslivet. Målet er utvikling av et mer kunnskapsbasert næringsliv, og at næringslivets investering i forskning og utvikling skal nærme seg 2 prosent av BNP innen 2030, jf. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032 (Meld. St. 5 (2022–2023).

FEK består av tre nasjonale forskningsetiske komiteer, henholdsvis Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM), Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) og Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). I tillegg kommer Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget) og Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget). Alle komiteer og utvalg er faglig uavhengige, kollegiale organer bestående primært av forskere. Sekretariatet i FEK gir administrativ og faglig støtte til komiteene og utvalgene. Gjennom forebyggende arbeid og rådgiving, og gjennom gransking av saker om mulig uredelighet i forskning, skal FEK bidra til at forskning skjer i samsvar med anerkjente forskningsetiske normer og at samfunnet har tillit til forskning.

Innspill fra FEK

I invitasjonen formuleres noen spørsmål. Med bakgrunn i vår rolle vil vi konsentrere våre innspill rundt følgende spørsmål:

·       Hvordan treffer dagens rammebetingelser og virkemidler ambisjonen om å øke FoU i næringslivet?

·       Hvilket behov for kompetanse har næringslivet for å øke strategisk bruk av forskning og
utvikling?

FEK har tre overordnede innspill, som utdypes i det følgende:

·       Alle forskere og forskningsutførende institusjoner har et ansvar for forskningsetikk, jf. Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven) § 1: «Loven skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer».

·       De som bestiller og finansierer forskning har et medansvar for forskningsetikk.

·       Samarbeid mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner fordrer et særlig fokus på forskningsetikk.

Alle forskere og forskningsutførende institusjoner har et ansvar for forskningsetikk

FEK anbefaler at Regjeringen stiller klare krav til alle forskningsutførende institusjoner om arbeidet med forskningsetikk. Ambisjoner om mer samarbeid med næringslivet bør for eksempel følges opp med en tilsvarende styrking av opplæring i, og økt bevissthet om forskingsetikk i næringslivet.

Forskningsetikkloven setter viktige rammer for Regjeringens ambisjoner om økt FoU-innsats i næringslivet. Formålsparagrafen i forskningsetikkloven fastsetter at all forskning i Norge, inkludert forskning i privat regi, skal skje i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. I praksis betyr dette at alle som utfører forskning skal kjenne til og etterleve forskningsetiske retningslinjer, formulert av de faglige uavhengige komiteene og utvalgene i FEK. Etterlevelse av forskningsetikken er avgjørende for å trygge kvalitet i og tillit til forskningen som utføres i næringslivet, og er dermed vesentlig for at forskningen anses som seriøs og pålitelig, nasjonalt og internasjonalt. Forskningsetikk i næringslivet er nærmere omtalt i del 4.2.5. i forarbeidene, Prop. 158 L (2015-2016). Forarbeidene vektlegger de krav som skal stilles til forskning i næringslivet ved finansiering og publisering: «Dersom forskning utført i næringslivet skal publiseres, vil forskningsetiske normer bli vektlagt ved kvalitetssikring før utgivelse i vitenskapelige tidsskrifter. Videre stiller det offentlige som regel krav til forskningsetikk ved tildeling av offentlige forskningsmidler, blant annet gjennom de generelle kravene for prosjektstøtte fra Norges forskningsråd» (s. 23).

FEK mener Forskningsrådet bør spille en sentral rolle når det gjelder å stille krav til forskningsetikken i de prosjektene de finansierer. Dette spiller FEKs inn til det pågående arbeidet forskningsmeldingen om Forskningsrådets rolle og funksjoner. FEK mener imidlertid det er vesentlig at det forskningsetiske rammeverket følges opp av Regjeringen gjennom tydelige krav til de forskningsutførende aktørene i næringslivet, også utover dette. I Norge stilles det klare krav til forskningsinstitusjonenes arbeid med forskningsetikk, jf. forskningsetikkloven §§ 5 og 6. Forskingsetikkloven § 5 b slår fast at alle som deltar i forsking, skal være kjent med forskingsetiske normer. Selv om forskingsinstitusjonene gir opplæring i forskingsetikk til ph.d.-kandidater og egne ansatte, erfarer FEK at det mangler rutiner for opplæring av andre som deltar i eller utfører forskning, og som ikke er ansatt hos forskingsinstitusjonene. Også forskningsutførende aktører i næringslivet bør ha egne rutiner for hvordan de arbeider for å fremme god forskningsetikk, samt rutiner for å behandle mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer.

De som finansierer og bestiller forskning har et medansvar for forskningsetikk

FEK mener at Regjeringen bør stille klare krav til at også de som bestiller og finansierer forskning tar et medansvar for forskningsetikken, og at forskningsetikk utgjør en del av bestillerkompetansen.

FEK mener standardavtalen skal benyttes ved samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og næringslivet. Standardavtalen for forsknings- og utredningsoppdrag utgjør et viktig rammeverk for å sikre at oppdragsforskning skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer, og er dermed et viktig redskap for å sikre tillit til forskning, enten den skjer i offentlig eller privat regi. Avtalen er også viktig for å skille mellom forskning og konsulentoppdrag, som ikke er regulert av de samme kravene.

Samarbeid mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner fordrer et særlig fokus på forskningsetikk

FEK fastholder at ulike former for forskingssamarbeid er essensielt for utvikling av ny kunnskap. FEK ser samtidig at forskingsetiske normer kan komme under press i ulike former for samarbeid. Henvendelser til FEK de siste årene viser at samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og private aktører kan være forskningsetisk utfordrende og gi opphav til interessekonflikter, og at normer om uavhengighet og åpenhet kan komme under press. FEK ser også at slikt samarbeid kan gi opphav til uklare ansvarsforhold. Samarbeid fordrer derfor et særlig fokus på forskningsetikk hos alle aktører som er involvert i samarbeidet, inkludert næringslivet og de som bestiller og finansierer forskningen. FEK skal bidra til at forskningen i Norge er etisk god og ansvarlig, og er en viktig rådgivende ressurs i denne sammenhengen.