Innspill til systemmeldingen

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) viser til invitasjonen til å gi innspill til arbeidet med meldingen om forskningssystemet.

Om FEK

FEK består av tre nasjonale forskningsetiske komiteer, henholdsvis Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM), Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) og Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). I tillegg kommer Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget) og Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget). Alle komiteer og utvalg er faglig uavhengige, kollegiale organer bestående primært av forskere. Sekretariatet i FEK gir administrativ og faglig støtte til komiteene og utvalgene. Gjennom forebyggende arbeid, rådgiving, klagebehandling, og gransking av saker om mulig uredelighet i forskning, skal FEK bidra til at forskning skjer i samsvar med anerkjente forskningsetiske normer og at samfunnet har tillit til forskning. Dette innspillet er fra samtlige komiteer og utvalg og sekretariatet i FEK.

Oppsummering av innspill

FEK er enig i at de fem områdene departementet peker på alle er sentrale felt som vil påvirke forskningssystemet de kommende årene. Samtlige områder har også forskningsetisk relevans. I tillegg vil FEK peke på andre utviklingstrekk som bør reflekteres i arbeidet med systemmeldingen. Overordnet sett mener FEK at forskningsetikk og akademisk frihet helt eksplisitt bør danne en ramme for arbeidet. FEK mener videre at det femte området om tverrsektoriell samordning, sammen med øvrige utviklingstrekk, understreker behovet for høy forskningsetisk bevissthet og et kompetanseløft hos alle aktører i forskningssystemet.

Innspillene kan oppsummeres som følger:

• Forskningsetikk er en forutsetning for kvalitet, åpenhet og tillit til forskning
• Alle aktører i forskningssystemet bør ta et medansvar for forskningsetikk
• Det digitale skiftet krever et kompetanseløft og en kritisk diskusjon av hva de forskningsetiske normene betyr i praksis
• En ny geopolitisk situasjon med økt fokus på sikkerhet må balansere hensyn til åpenhet og samarbeid og anerkjenne institusjonell autonomi
• Mål om at kunnskap tas raskere i bruk må ses i sammenheng med behov for pålitelig forskning med høy kvalitet
• Mer forskning i næringslivet krever en tilsvarende styrking av opplæring i, og økt bevissthet om forskingsetikk.

Forskningsetikk er en forutsetning for kvalitet, åpenhet og tillit til
forskning FEK anbefaler at systemmeldingen, som et overordnet grep, anerkjenner at forskningsetikk er en forutsetning for kvalitet, åpenhet og tillit til forskning. Skal vi ha forskning av høy kvalitet som kan komme samfunnet nytte, må den være fundert på god vitenskapelig praksis og etiske standarder. Det slås fast i Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven) at all forskning i Norge i offentlig og privat regi skal skje i henhold til anerkjente forskningsetiske normer, jf. § 1.
Akademisk frihet er grunnleggende for forskningen og sikrer at forskningen skjer ut fra vitenskapens normer. Dette er igjen avgjørende for tillit til kunnskapen som frembringes, og for at forskningen skal ha høy kvalitet og være nyttig.

FEK vil minne om følgende momenter som er relevante for utviklingen av
forskningssystemet og som tilsier en økt innsats for forskningsetikk. Dette er momenter FEK også spilte inn til Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032:

"For det første: Forskinga må i aukande grad ta inn over seg spørsmål om berekraft og føre-var-prinsippet i samband med ansvaret overfor komande generasjonar, og dette bør speglast i forståinga av samfunnsansvaret som forskarane sit med. For det andre: Pandemien har med tyngde demonstrert betydninga av forsking og kunnskapsdeling for å løyse dei store samfunnsutfordringane vi står overfor. Samstundes har han synleggjort ein djup skepsis til forskingsbasert kunnskap blant delar av folkesetnaden… Også fagfelt som klima og fiskeriforvalting har blitt arenaer for polarisert debatt… Sjølv om folk generelt har høg tillit til forsking i Noreg, viser
utviklingstrekk at vi ikkje kan ta tillit til forsking for gitt. Forskingsetikk er ein føresetnad for å sikre integriteten i heile forskingssystemet.For det tredje: Den akademiske fridomen er under press på ulike måtar… Akademisk fridom er ein føresetnad for fri, uavhengig og kritisk forsking, og inneber mellom anna at forskarar fritt kan stille spørsmål, velje metodar for forskinga si og formidle resultat offentleg. Dette er grunnleggjande for at forskarsamfunnet skal kunne regulere seg sjølv etter etiske og vitskaplege prinsipp" (jf. universitets- og høgskulelova § 1–5 første ledd). https://www.forskningsetikk.no/om-oss/felles/innspel-fra-de- nasjonaleforskningsetiske-komiteene-til-langtidsplan-for-forskning-og-hoyere-utdanning/

Disse utviklingstrekkene bør også adresseres i meldingen. Vektleggingen av at forskningen skal skje i henhold til forskningsetiske normer fremstår særlig viktig i lys av flere av de utviklingstrekkene departementet selv fremhever. FEK mener at meldingen også bør anerkjenne at det kan være reelle spenninger innenfor de områdene som tematiseres. For eksempel: Teknologiutviklingen kan ha åpenbare positive konsekvenser for enkeltindivider og samfunn, samtidig som den bringer med seg potensiale for ødeleggende konsekvenser; bruk av kunstig intelligens kan effektivisere forskningsprosessen, men også skade integriteten i systemet og legge til rette for uredelige praksiser og desinformasjon; hensyn til åpenhet og samarbeid kan måtte vike av hensyn til sikkerhet, og akademisk frihet kan komme under press i samarbeid; ambisjoner om at kunnskap skal tas raskere i bruk medfører press på kvalitet og normer om redelighet og etterrettelighet; og fokus på forskningens nytteverdi kan sette den nysgjerrighetsdrevne forskningen til side. Reelle spenninger som dette krever høy forskningsetisk bevissthet og kompetanse for å håndteres på
en god måte.

Alle aktører i forskningssystemet bør ta et medansvar for forskningsetikk

Et sentralt mål med meldingen er å rigge forskningssystemet for fremtiden og klargjøre roller og ansvar i et system med mange aktører. I invitasjonsbrevet understrekes behov for tverrsektoriell samordning (s. 8).

Forskningssystemet er kjennetegnet av en økende kompleksitet med flere aktører, og det er et klart behov for å tydeliggjøre roller og ansvar, også når det gjelder arbeidet med forskningsetikk. FEK har bidratt med innspill angående Forskningsrådets roller og funksjoner i det norske forskningssystemet. Forskningsetikkloven tydeliggjør ansvaret til forskningsinstitusjonene og forskere. Men i et landskap med målsetninger om økt FoU i næringslivet, økt brukerinvolvering i forskning og generelt økt tverrsektorielt samarbeid, er det maktpåliggende at også andre forskningsutførende aktører, de som bestiller og finansierer forskning og de som tar forskningen i bruk, tar et forskningsetisk medansvar og er med på å sikre gode rammebetingelser for etisk god og ansvarlig forskning i Norge. Dette bør også behandles i meldingen.

Det digitale skiftet krever et kompetanseløft i forskningsetikk og en kritisk diskusjon av hva normene betyr

Den teknologiske utviklingen og utviklingen av kunstig intelligens spesielt, reiser presserende forskningsetiske spørsmål, både om hvordan forskningen og teknologiutviklingen påvirker individer, samfunn, miljø og natur, men også om hvordan forskingen selv blir påvirket. Det er en stor satsning på kunstig intelligensforskning, nasjonalt og internasjonalt, og utviklingen krever en tilsvarende satsning på forskningsetikk. I denne sammenhengen er det avgjørende å utvikle etisk kompetanse hos de som utvikler ny teknologi, og hos de som skal ta den i bruk. I offentlig finansierte eller eide datainfrastrukturer er det for eksempel store muligheter for å stille krav til utviklere og brukere om at de skal forholde seg til anerkjente forskningsetiske normer.

Forskningsetikken må være med fra begynnelsen av i forskningsprosjekter og utgjøre en del av hele prosessen, frem mot bruk i samfunnet. I tråd med dette mener FEK systemmeldingen bør reflektere målet i Nasjonal strategi for kunstig intelligens om at etikken skal bygges inn i algoritmene og i alle utviklingsfaser av kunstig intelligens-systemer (jf. FEKs innspill til ny nasjonale digitaliseringsstrategi https://www.forskningsetikk.no/om-oss/felles/innspill-til-ny-nasjonaldigitaliseringsstrategi/).

Grunnleggende forskningsetiske prinsipper og normer står fast i det digitale skiftet, men de må forstås i lys av nye utfordringer og muligheter som oppstår med digitaliseringen. Dette fremheves også i de nye retningslinjene Living Guidelines on the Responsible Use of Generative AI in Research (2024) fra European Research Area og EU-kommisjonen (s. 5). Disse retningslinjene bygger på de fire grunnleggende prinsippene i The European Code of Conduct for Research Integrity fra ALLEA (2023): Pålitelighet, ærlighet, respekt og ansvarlighet. Samtidig understreker retningslinjene hvordan kunstig intelligens-utviklingen krever en gjennomtenkning av normene. FEK ser blant annet at teknologiutviklingen krever en gjennomgang av hvordan uredelige praksiser som fabrikkering og plagiat defineres og forstås, og av hva som utgjør ansvarlige praksiser, for eksempel knyttet til skriving og publisering av vitenskapelige arbeider. Dette er problemstillinger FEK ønsker å ha en bred diskusjon om fremover med forskere, forskningsinstitusjoner og andre relevante aktører.

En ny geopolitisk situasjon med økt fokus på sikkerhet må balansere hensyn til åpenhet og samarbeid og anerkjenne institusjonell autonomi

Departementet understreker den nye geopolitiske situasjonen og behovet for en mer strategisk tilnærming til utvikling og bruk av ny teknologi og forskning for å ivareta våre nasjonale interesser (s. 6). En strategisk tilnærming innebærer blant annet at forskingssystemet skal innrettes slik at en ivaretar nasjonale behov og kan skille bedre mellom åpen-skjermingsverdig og gradert-ugradert forskning. 
 
FEK ser behovet for beskyttelse av sensitiv teknologi og at nasjonale interesser blir ivaretatt ved utvikling, deling og bruk av slik teknologi. FEK vil fremheve at sikkerhet også inngår som et hensyn i forskningsetikken: I henhold til nasjonale forskningsetiske retningslinjer har forskere et ansvar for å vurdere og minimere risiko for misbruk av forskningen (Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi, pkt. 1, NENT). Forskningen må ikke være innrettet slik at den kommer i konflikt med demokratisk utvikling eller internasjonale konvensjoner som skal trygge fred. Risiko for misbruk av teknologi på måter som kan true Norges sikkerhet, bør i tråd med dette legge visse begrensinger på hvilken teknologi som utvikles, hvordan den brukes og hvem den deles med. Samtidig er vi avhengige av å dele kunnskap og teknologi. Dette er vesentlig for å sikre at vi i Norge ikke blir hengende etter, men også for å løse store samfunnsutfordringer (jf. Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi, pkt. 3, NENT). Et eksempel er i klimaspørsmål, hvor vi er avhengig av å samarbeide på tvers for å løse klimakrisen. Ivaretagelse av nasjonale sikkerhetsinteresser må balanseres mot åpenhet og samarbeid i norsk forskning og høyere utdanning. FEK ser en risiko for at en for en sterk vektlegging av sikkerhet innebærer at akademisk frihet og normer knyttet til kvalitet, åpenhet og samarbeid ikke ivaretas i tilstrekkelig grad. Det er også vesentlig å anerkjenne institusjonenes autonomi og legge til rette for at det i størst mulig grad kan gjøres gode vurderinger knyttet til internasjonalt arbeid i forskermiljøene. Dette er momenter FEK har spilt inn i relevante høringsprosesser de siste årene, inkludert her:

Forslag til endringer i eksportkontrollforskriften
Høringsuttalelse om forslag til retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid 
Høringsuttalelse - ny lov om beskyttelse av norsk forsvarsteknologi og sikkerhetsgraderte patenter

Særlig om helseforskning: FEK vil ellers fremheve betydningen av at det legges til rette for at forskningssamarbeid på tvers av landegrensene kan skje på en trygg og god måte. Samarbeid på tvers av landegrensene kan i enkelte tilfeller oppleves som uavklart i helseforskningsloven. Mer spesifikt viser NEM til at det er uklart hvilke krav som kan stilles til lagring og deling med andre land når det gjelder humant biologisk materiale. 

Mål om at kunnskap tas raskere i bruk, må ses i sammenheng med behov for pålitelig forskning med høy kvalitet 

Departementet peker på store samfunnsutfordringer og at forskningssystemet må stimulere til at kunnskap tas raskere i bruk.  
 
Erfaringen fra pandemien viser at det var et stort behov for forskningsbasert kunnskap som hurtig kunne tas i bruk. For å få det til, var det behov for blant annet rask deling av informasjon og tilgang på helsedata i sanntid. For medisinsk og helsefaglig forskning knyttet til Covid 19 ble det etablert et eget løp for rask behandling av søknader om forhåndsgodkjenninger i De regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) og i NEM. FEK vil i denne sammenhengen påpeke at det også er viktig å tilrettelegge for god deling av kunnskap, blant annet gjennom krav til publisering. Upublisert forskning kommer ikke samfunnet til gode og kan bidra til å forvrenge kunnskapsbildet. Derfor bør det stilles klarere krav til publisering av forskningsresultater, blant annet ved finansiering.  
 
Koronapandemien viste samtidig at vi trenger etisk refleksjon, selv om noe haster. Rask behandling må ikke gå på bekostning av solide forskningsetiske vurderinger. FEK er derfor enig i målsetningen, men understreker at hurtighet i systemet må balanseres mot behov som kvalitet, redelighet og etterrettelighet. Forskersamfunnet har etablert normer som skal sikre pålitelig og forsvarlig forskning. Å ta snarveier og unnlate å følge disse normene vil ha en skadelig effekt på forskningen og på sikt, på tilliten til forskning. FEK anbefaler ikke særregulering for forskningsetiske vurderinger i krisetider, men mener det er viktig å ha et robust etikksystem og godt lovverk, som sikrer at gode forskningsetiske vurderinger kan gjøres raskt hvis det er særlig behov for det.  
 
Det finnes mange måter å ta kunnskap i bruk på, for eksempel gjennom ulike former for involvering av brukere eller andre aktører som påvirkes av forskningen. Slik involvering er også en måte å sørge for at kunnskapen er relevant på, noe som er viktig for at den skal bli tatt i bruk (jf. Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi, pkt. 16, NENT). Brukerinvolvering reiser på samme tid en rekke forskningsetiske utfordringer som må håndteres (jf. Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora, pkt. 39 og 40, NESH).   

Mer forskning i næringslivet krever en tilsvarende styrking av opplæring i, og økt bevissthet om forskingsetikk 

Næringslivets investeringer i FoU går opp, men ligger langt unna målet om 2 % av BNP. Regjeringen skal legge frem en handlingsplan denne våren om økt FoU-innsats i næringslivet.   
 
FEK vil understreke at ambisjoner om mer samarbeid med næringslivet bør følges opp med en tilsvarende styrking av opplæring i, og økt bevissthet om forskingsetikk i næringslivet. 

Forskningsetikkloven setter viktige rammer for Regjeringens ambisjoner om økt FoU-innsats i næringslivet. Formålsparagrafen i forskningsetikkloven fastsetter at all forskning i Norge, inkludert forskning i privat regi, skal skje i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. I praksis betyr dette at alle som utfører forskning skal kjenne til og etterleve forskningsetiske retningslinjer, formulert av de faglige uavhengige komiteene og utvalgene i FEK. Etterlevelse av forskningsetikken er avgjørende for å trygge kvalitet i og tillit til forskningen som utføres i næringslivet, og er dermed vesentlig for at forskningen anses som seriøs og pålitelig, nasjonalt og internasjonalt.  
 
FEK mener det er vesentlig at det forskningsetiske rammeverket følges opp av regjeringen gjennom tydelige krav til de forskningsutførende aktørene i næringslivet. FEK ser et behov for at også forskningsutførende aktører i næringslivet utvikler egne rutiner for hvordan de arbeider for å fremme god forskningsetikk, samt rutiner for å behandle mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer, jf. FEKs innspill til regjeringens arbeid med å øke FoU i næringslivet. 

Avslutning 

FEK stiller seg til disposisjon for departementet, og ønsker lykke til videre med dette viktige arbeidet!