Innspill til utredning av publiseringsstatistikken og registeret over vitenskapelige publiseringskanaler

Det vises til brev fra Universitets- og høgskolerådet av 23. januar 2024 om innspill til utredning av publiseringsindikatoren, med høringsfrist 29. februar. Dette innspillet fra De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) er forankret alle komiteer og utvalg, herunder Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM), Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT), Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (GRU), og Nasjonalt utvalg vurdering av forskning på menneskelige levninger (SKJ).

FEK takker for muligheten til å gi innspill til utredning av publiseringsstatistikken og registeret over vitenskapelige publiseringskanaler. FEK legger til grunn at regjeringen har vedtatt å avvikle publiseringsindikatoren i systemet for resultatbasert uttelling i Universitets- og høyskolesektoren fra 2025, men vil samtidig påpeke at dette skaper uklarhet og ubalanse i styrings- og finansieringssystemet, blant annet fordi indikatoren opprettholdes for forskningsinstituttene og helseforetakene. Det kan også være en fare for at forskning ved UH-institusjonene tillegges mindre vekt, gitt at publiseringsindikatoren fjernes samtidig som utdanningsindikatoren opprettholdes.

FEK har ingen merknader til det konkrete spørsmålet om bruk av statistikken og indikatoren, da denne informasjonen ikke er direkte relevant for FEKs arbeid. I stedet vil FEK understreke viktigheten av en mer forsvarlig bruk av indikatoren i rapportering, styring og finansiering. FEK mener det er spesielt viktig å prioritere kvalitetssikring av kanalregistret, samt å prioritere praktiske løsninger som er relevante for forskere, ikke bare for styring og finansiering.

FEK knytter derfor sine merknader til følgende mål for utvalgets arbeid:

• god avgrensning av publikasjoner som følger vitenskapelige metoder og normer for kvalitetssikring
• forskeres behov for informasjon om kvalitet i fagfellevurderinger og andre redaksjonelle prosesser i tidsskrifter og forlag

Oppsummert taler FEKs innspill for det tredje skisserte alternativet i mandatet:

3. et alternativ som dekker flere av forskersamfunnets informasjonsbehov knyttet til vitenskapelig publisering og publiseringskanaler vesentlig bedre enn i dag.

Innspill

I FEKs høringssvar til Hatlen-utvalget understreket komiteene viktigheten av en mer forsvarlig bruk av indikatorer, med henvisning til blant annet The San Francisco Declaration on Research Assessment (DORA 2012) og The Leiden Manifesto for Research Metrics (Leiden-manifestet 2015). FEK vektla også viktigheten av å kvalitetssikre kanalregistrene, spesielt å fjerne såkalte røvertidsskrifter (nivå X), med henvisning til blant annet Directory of Open Access Journals (DOAJ) og Committee on Publication Ethics (COPE). FEKs innspill utdyper og bygger videre på disse tidligere innspillene.

FEK vil oppfordre Det nasjonale publiseringsutvalget til å ta en aktiv rolle for å fremme ansvarlig publisering og ansvarlig bruk av indikatorer. Det handler også om å drøfte relevante begrensninger og mulige negative konsekvenser knyttet til bruk av kvantitative indikatorer, jf. COARAs Agreement on Reforming Research Assessment (2022). FEK ber derfor om at utvalget eksplisitt drøfter relevante spenninger mellom publiseringssystemet, belønningssystemet og det forskningsetiske normsystemet.

FEK mener det er viktig å intensivere arbeidet med å kvalitetssikre kanalregisteret. FEK tar ikke stilling til om skillet mellom nivå 1 og nivå 2 bør fjernes, men vil snarere fremheve viktigheten av å fokusere på nivå 0 og nivå X, altså publiseringskanaler som er avvist eller tvilsomme. Det er et økende problem internasjonalt med manipulering av indikatorer, systematisk selvsitering, siteringskarteller, falske fagfellevurderinger, misbruk av medforfatterskap, røvertidsskrifter (predatory journals) og papirmøller (paper mills), og det er store utfordringer knyttet til å opprettholde integriteten i det vitenskapelige publiseringssystemet. Det er nødvendig at noen arbeider analytisk og proaktivt med dette i Norge, og publiseringsutvalget bør se til internasjonale organisasjoner som Directory of Open Access Journals (DOAJ), PubPeer og Retraction Watch. Et sentralt spørsmål er hvordan vi kan sikre integriteten til det norske registeret, og det må være tydelig hvem som har ansvaret for et fungerende kanalregister.

FEK mener publiseringsutvalget bør drøfte mulige uønskete og utilsiktete konsekvenser av indikatoren og statistikken, og at utvalget er tydelig på hva som er forsvarlig bruk. Ansvarlig bruk kan være knyttet til et brukerperspektiv, med fokus på institusjonene og forskerne, men FEK vil også fremheve ansvaret til dem som utvikler og forvalter disse systemene, jf. utredningsinstruksen punkt 2-1-4: «Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene og hvem blir berørt?» Utvalget har for eksempel tidligere vektlagt at indikatoren og statistikken ikke skal brukes på individnivå, men primært avgrenset til spørsmål om finansiering. Det bør gjøres klart at det heller ikke er forsvarlig å bruke informasjonen på individnivå på andre områder, for eksempel ved tilsettinger og søknader om opprykk. Det har også vært kritisert at bibliometri ikke må bli brukt som surrogat for faglige vurderinger av forskning (jf. DORA), og det må gjøres klart at det ikke er forsvarlig å bruke den kvantitative indikatoren som et mål for kvalitet.

FEK mener publiseringsutvalget i større grad bør fokusere på å utvikle relevante ressurser for forskere, som trenger informasjon og veiledning om vitenskapelig publisering. Det kan for eksempel dreie seg om veiledning knyttet til røvertidsskrifter og papirmøller, om gode løsninger for åpen publisering, eller om bruk av informasjon fra Current Research Information System in Norway (Cristin) til rapportering, utforming av CV-er etc.

FEK mener det er nødvendig å sikre åpenhet, rettferdighet og habilitet i utviklingen og forvaltningen av statistikken, registeret og indikatoren. Smale fagområder kan havne i skyggen av brede, nye fagfelt faller utenfor de etablerte fagorganene, tverrfaglige områder kan falle mellom flere stoler, faglige motsetninger og konflikter kan legge føringer på nominering og godkjenning, og rykter og påstander om «hestehandel» kan svekke troverdigheten. Derfor er det viktig med gode rutiner for vurdering av habilitet for alle involverte.

Særmerknader fra NESH

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) har i tillegg noen særmerknader. Forvaltningen av systemet for vitenskapelig publisering får konsekvenser for andre publikasjonsformer og akademiske ytringer som faller utenfor dette systemet. Det handler dels om betydningen av norsk språk og dels betydningen av forskning formildet til en bred norsk offentlighet, jf. regjeringens Handlingsplan for norsk fagspråk i akademia (2023).

NESH mener det er viktig å sikre at forskningsbasert publisering i nasjonale fora ikke kommer dårlig ut i forvaltningen av indikatoren og statistikken, Jf. NESHs retningslinjer, punkt 45: «Forskningsformidling i nasjonale fora er viktig for å vedlikeholde og videreutvikle norsk og samisk som fagspråk, og det er viktig for at befolkningen skal få tilgang på relevant forskning om komplekse saker i det offentlige ordskiftet.» Mange forskere innen NESHs fagområder publiserer i nasjonale fora for et bredt publikum, og det virker urimelig at dette ikke anerkjennes som vitenskapelig. NESH mener derfor det er nødvendig å drøfte selve definisjonen og kriteriene for publikasjonsformen vitenskapelig monografi, samt å vurdere inkludering av forskningsbaserte lærebøker og forskningsbaserte bøker for allmennmarkedet (jf. UHR (2004), Vekt på forskning, punkt 6.2).

Med vennlig hilsen,

Helene Ingierd
Direktør, FEK