NOU 2023:5 Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) viser til høringen fra Helse- og omsorgsdepartement (HOD) angående Kvinnehelseutvalgets NOU 2023: 5 Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn. HOD skal lage en strategi for kvinnehelse og ber om innspill til hva som bør prioriteres. Gitt vårt oppdrag fokuserer FEK på forslaget som gjelder oppdatering av retningslinjer for inklusjon av kvinner i medisinsk og helsefaglig forskning, og anbefalingen om at det følger med et nasjonalt koordinerings- og oppfølgingsansvar for de nasjonale retningslinjene.

Om de nasjonale forskningsetiske komiteene

FEK består av tre nasjonale forskningsetiske komiteer, henholdsvis Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM), Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) og Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). I tillegg kommer Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget) og Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget). Alle komiteer og utvalg er faglig uavhengige, kollegiale organer bestående primært av forskere. Sekretariatet i FEK gir administrativ og faglig støtte til komiteene og utvalgene. Gjennom forebyggende arbeid og rådgiving, og gjennom gransking av saker om mulig uredelighet i forskning, skal FEK bidra til at forskning skjer i samsvar med anerkjente forskningsetiske normer og at samfunnet har tillit til forskning.

Høringsinnspillet er utarbeidet av sekretariatet i FEK og medlemmer i NEM. Alle komiteer og utvalg og sekretariatet stiller seg bak innspillet.  

Oppsummerte høringsinnspill

1. Vi anbefaler at forskning får en sentral plass i HODs strategi for kvinnehelse og at de forskningsetiske kravene til forskning blir styrket og videreutviklet. FEK kan bidra til denne strategien slik det er foreslått av utvalget i Tiltak 5
2. FEK støtter vurderingen knyttet til behovet for oppdatering av retningslinjer for inklusjon av kvinner i medisinsk og helsefaglig forskning. FEK, som nasjonalt rådgivende organ i forskningsetiske spørsmål, bør få ansvar og bevilgning til å stå for utarbeidelsen av disse nasjonale forskningsetiske retningslinjene. Ivaretakelse av kjønnsperspektivet i forskning gjelder også på tvers av fag, noe som kan ivaretas av FEKs fagovergripende rolle.
3. NEM har koordineringsansvaret for de fem Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) og det vil derfor være effektivt å inkludere oppfølgingen av implementeringen av retningslinjer som omhandler inkludering av kvinner i medisinsk forskning i NEMs arbeidsoppgaver. REK-ene bør også inkluderes i dette arbeidet. FEK forutsetter at dette innebærer den økte bevilgningen som foreslås.
4. Kjønnsperspektivet i forskning er sentralt for å ivareta sentrale forskningsetiske prinsipper, blant annet om gode konsekvenser og rettferdighet. Dette kommer godt fram i NOUen, men vi anbefaler tydeliggjøring og konkretisering av plikter, ansvar og rammer for forskere, forskningsinstitusjoner, finansielle bidragsytere og rådgivende organer for å sikre god forskningsetisk praksis på dette området. FEK støtter utvalgets vektlegging av at også aktører som finansierer og bestiller forskning, samt tidsskrifter, må ta et medansvar og sikre etterlevelse av anerkjente forskningsetiske normer.

Høringsinnspill fra FEK

1. Styrke kvinnehelse gjennom tydeligere forskningsetiske krav

Forskningsetiske standarder kan utdype og gå utover de rammer som lovverk, som for eksempel helseforskningsloven setter. Forskningsetikken legger føringer for hvordan helseforskning kan og bør utføres og hvilke individer og grupper som bør inkluderes. Samtidig stiller også forskningsetikken krav til hva vi skal forske på og hva forskningsmidler skal brukes til. Slike overordnede spørsmål om hva som er etisk rett å forske og publisere på, og ikke minst finansiere, er det viktig å inkludere i en strategi for kvinnehelse. Vi bør sikre at forskningsressursene våre blir brukt for å skaffe ny, nødvendig kunnskap om hvordan vi kan sikre flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt. Det trengs mer forskning på kvinnespesifikke sykdommer. Det er i dag også kjønnsforskjeller i dyreforsøk, hvor det stort sett er hanmus som brukes i forsøk. Tydeligere forskningsetiske krav er viktig for å sikre kunnskap som kommer alle grupper til gode, og kan konkretiseres gjennom retningslinjer, aktørenes ansvar og plikter og koordinering og implementering av kravene. FEK kan bidra i dette arbeidet.

2. Forskningsetiske retningslinjer

Utvalget anbefaler at det utarbeides nasjonale retningslinjer som stiller krav om kjønnsperspektiv i medisinsk og helsefaglig forskning, og at det sikres en struktur for oppfølging av disse (s. 226). Utvalget anbefaler at disse utarbeides av FEK i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Kilden kjønnsforskning.no, med innspill fra andre relevante aktører, herunder forskere med relevant erfaring. Det foreslås at arbeidet tar utgangspunkt i dagens Retningslinjer for inklusjon av kvinner i medisinsk forskning, utarbeidet av NEM i 2001.

Som nasjonalt rådgivende organ i forskningsetiske spørsmål, skal FEK bistå forskere, forskningsinstitusjoner og andre aktører i forskningssystemet, slik at all forskning i Norge skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Utarbeidelsen av forskningsetiske retningslinjer og veiledere er sentralt for å oppnå dette, og FEK støtter utvalgets forslag. FEKs rolle som overgripende organ for NENT, NEM og NESH vil i være en styrke i denne sammenhengen hvor ivaretagelse av kjønnsperspektivet i forskning må skje på tvers av fag. Dette er svært relevant for teknologiutvikling og utviklingen av kunstig intelligens-systemer, der det kan være risiko for diskriminerende utfall. Med tanke på forskningsetiske hensyn og kvinnehelse bør det f.eks. påpekes at forskere skal etterstrebe å samle inn balanserte data så langt det er relevant for begge kjønn.

Forutsetninger for at retningslinjene og veilederne forblir sentrale verktøy er at de er gjenstand for kontinuerlig diskusjon og prøves mot konkrete spørsmål, både i komitearbeid og i forskningssamfunnet, og at de revideres og oppdateres ved behov. Som klageinstans og koordinator for Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) har NEM lang erfaring med vurdering av konkrete forskningsetiske spørsmål innen medisin og helsefag, som er nyttig i en slik revisjon. NEM har også en rådgivende funksjon, men har per i dag ikke ressurser til å gjennomføre dette arbeidet på en tilfredsstillende måte. FEK ser at det er et betydelig behov for å fylle den rådgivende rollen bedre, slik det bl.a. er meldt inn til Kunnskapsdepartementet i søknad om økte budsjettmidler (vår ref. 2022/145). Utvalget anbefaler at FEK tildeles en engangsbevilgning på 5 millioner kroner for å lede arbeidet med revisjon av retningslinjene (s. 242). FEK støtter dette forslaget og understreker at arbeidet ikke vil kunne gjennomføres uten denne bevilgningen.

Arbeid knyttet til utvikling og revisjon av forskningsetiske retningslinjer og veiledere er generelt et komplekst og omfattende arbeid, som må skje i tett dialog med relevante fagmiljøer, oppdatert kunnskap om feltet forskningsetikk, samt oversikt over relevante utviklinger i forskningen og samfunnet. Kjønnsforskning er et forskningsfelt som er politisert og gjenstand for interessekonflikter, og dermed et særlig krevende felt å håndtere. FEK støtter at det vil være viktig å ha en tett dialog med relevante aktører, men vil samtidig fastholde at det er hensiktsmessig at ansvaret for å utarbeide og oppdatere nasjonale forskningsetiske retningslinjer ligger hos FEK.

3. Koordinerings- og oppfølgingsansvar

Utvalget anbefaler videre at det følger med et nasjonalt koordinerings- og oppfølgingsansvar for de nasjonale retningslinjene (s. 226). Det foreslås videre at aktøren som får nasjonalt koordineringsansvar for retningslinjene, skal bistå i en veilederrolle for forskere/ prosjektansvarlige. Utvalget anslår at det nasjonale koordinerings- og oppfølgingsansvaret vil innebære en årlig kostnad på 2 millioner kroner (s. 242).

De nasjonale forskningsetiske komiteene er rådgivende organer. NEM og Granskningsutvalget har i tillegg utvidede oppgaver knyttet til klagebehandling. NEM er også koordinerende instans, og har et veiledningsansvar for REK-ene, jf. Prop. 158 L, side 24. FEK mener det kan være hensiktsmessig å inkludere oppfølgingen av retningslinjer som omhandler inkludering av kvinner i medisinsk forskning i NEMs arbeid som koordinerende og veiledende instans. I dette arbeidet vil det være naturlig at også REKene tildeles ressurser og ansvar, i tråd med at de vil få en større oppgave med å vurdere forskningsetikken opp mot kjønnsaspektet i det enkelte forskningsprosjekt. For både REK og NEM vil det være behov for ressurser til å hevekompetansen i forskermiljøene, rådgivning, saksbehandling og formidling. FEK forutsetter at dette innebærer den økte bevilgningen som foreslås.

4. Andre aktørers ansvar for forskningsetikk

Utvalget anbefaler at offentlige forvaltningsorganer som finansierer forskning, herunder Forskningsrådet og de regionale helseforetakene, stiller krav til etterfølgelse av retningslinjene i vurderingen av forskningsprosjekter og at krav til etterfølgelse av retningslinjene i forskningsprosjekter er en forutsetning for finansiering (s. 226). Utvalget oppfordrer også redaktører i ledende norske forskningstidsskrifter om å ta i bruk internasjonalt anerkjente retningslinjer for å kvalitetssikre forskningen som publiseres med hensyn til kjønnssensitivitet (s. 228).

FEK mener Forskningsrådet, de regionale helseforetakene (RHF) og øvrige aktører som finansierer og bestiller forskning har et medansvar for å sikre at forskningsprosjekter de finansierer eller bestiller, gjennomføres i samsvar med anerkjente forskningsetiske normer. Også tidsskrifter har en sentral rolle, og bør ta et medansvar for ivaretakelsen av anerkjente forskningsetiske normer.

FEK ønsker lykke til med det videre arbeidet, og stiller seg til disposisjon.