Høringsuttalelse om forslag til retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) viser til invitasjonen til å gi innspill til Forslag til retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid, og vil innledningsvis takke for denne muligheten. Dette er et sett med retningslinjer, som trolig vil være svært viktige i arbeidet på forskningsinstitusjonene for å sikre etisk god og ansvarlig forskning i internasjonalt samarbeid fremover.

FEK består av tre nasjonale forskningsetiske komiteer, henholdsvis Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM), Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) og Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). I tillegg kommer Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget) og Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget). Alle komiteer og utvalg er faglig uavhengige, kollegiale organer bestående primært av forskere. Sekretariatet i FEK gir administrativ og faglig støtte til komiteene og utvalgene. Gjennom forebyggende arbeid og rådgiving, og gjennom gransking av saker om mulig uredelighet i forskning, skal FEK bidra til at forskning skjer i samsvar med anerkjente forskningsetiske normer og at samfunnet har tillit til forskning. Alle komiteer og utvalg i FEK, samt sekretariatet, stiller seg bak innspillet. 

Oppsummering av innspillene fra FEK

• Det er positivt at akademisk frihet og forskningsetikk er formulert som en tydelig ramme for de vurderingene som skal gjøres
• Det bør gjøres visse begrepsmessige avklaringer. For eksempel brukes forskningsetikk og forskningsintegritet om hverandre. Her kan det være viktige nyanseforskjeller, og FEK forslår presiseringer og at dokumentet i første omgang bruker begrepet forskningsetikk
• Sikkerhet er også en del av forskningsetikken, men det kan samtidig være reelle spenninger mellom sikkerhet og akademisk frihet og forskningsetiske normer, som ikke må underkommuniseres
• Diskusjonen legger til grunn at ivaretagelse av nasjonale sikkerhetsinteresser må balanseres mot åpenhet og samarbeid i norsk forskning og høyere utdanning, og det er positivt at forholdsmessighet på denne måten vektlegges
• Det er viktig at både institusjonenes ansvar og forskernes ansvar fremheves, og at det er ulike måter å ivareta ansvaret på
• Det bør vektlegges enda sterkere at det må bygges tillit mellom institusjonen og ansatte, og at det ikke først og fremst skal lages et fremmedgjørende kontrollregime
• Mange av vurderingene som gjelder rekruttering og ansettelse må være fortløpende og ikke knyttet kun til ansettelsen
• FEK støtter forslag om nasjonalt kontaktpunkt for internasjonalt kunnskapssamarbeid (7.2) og stiller seg til disposisjon.

Til sammendraget og introduksjonen

Tittelen på retningslinjene er: «Retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid». De dekker samarbeid om forskning, innovasjon og høyere utdanning, og «Retningslinjer for ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid» vil være mer presist.

Akademiske verdier og ansvar

Overordnet sett er det positivt at akademisk frihet og forskningsetikk er formulert som en så tydelig ramme for de vurderingene som skal gjøres.

FEK og veileder for forskningsinstitusjonene

FEK skal bistå institusjonene i deres arbeid med forskningsetikk. Det gjør FEK blant annet ved å gi veiledning, bidra til opplæring, tilrettelegge for møteplasser og videreutvikle forskningsetiske retningslinjer og veiledere. I 2021 opprettet FEK en arbeidsgruppe som skulle utarbeide en veileder om institusjonenes arbeid med forskningsetikk. Veilederen ferdigstilles i 2023. Ett formål er å vise hvordan en forskningsinstitusjon kan arbeide med forskningsetikk i hele organisasjonen:

1. Undervisning og opplæring​
2. Veileders ansvar​
3. Forskerfellesskapet​
4. Forskerstøtte​
5. Forskningsledere​
6. Forskningsetiske råd og utvalg​
7. Vitenskapsombud​
8. Institusjonsledelsen​
9. Samarbeid med andre aktører​
10. Behandling av uredelighetsaker

På alle disse nivåene kan arbeidet med ansvarlig internasjonalt samarbeid integreres med arbeidet med forskningsetikk, der det er relevant. Det vil derfor være hensiktsmessig å vise til veilederen i dette dokumentet.

Definisjoner

Det bør gjøres begrepsmessige avklaringer i teksten. Sentrale begreper som forskningsetikk og forskningsintegritet brukes om hverandre. Det samme gjelder begrepene forskningsfrihet og akademisk frihet. Her kan det være viktige nyanseforskjeller, og det er viktig å presisere betydningen for å unngå uklarhet i et allerede komplekst felt. Generelt er det et godt grep med en ordliste innledningsvis. Her bør også forskningsetikk defineres.

FEK forslår:

«Forskningsetikk omfatter normer, prinsipper, verdier og institusjonelle ordninger som bidrar til å konstituere og regulere vitenskapelig virksomhet. I Norge forstås begrepet forskningsetikk bredt, slik det blant annet er definert gjennom nasjonale forskningsetiske retningslinjer. Det vil si at forskningsetikken inkluderer normer for å sikre kvalitet og pålitelighet; normer som regulerer forskersamfunnet; normer som angår relasjonen mellom forsker og individer og grupper som inngår i, eller berøres av forskningen; og normer som gjelder forskningens bruk og konsekvenser i samfunnet og for miljøet.»

Forskningsintegritet defineres ved å vise til prinsippene pålitelighet, ærlighet, respekt og ansvarlighet (side 5). Dette er prinsipper som er formulert i ALLEAs Code of Conduct of Research Integrity (2017), som er et sentralt og relevant dokument. Samtidig gis det ikke én konsistent og presis definisjon av forskningsintegritet i disse retningslinjene, og det kan dermed være uklart hva begrepet betyr i denne konteksten. Både nasjonalt og internasjonalt gis det ulike definisjoner, der forskningsintegritet noen ganger brukes som et overordnet begrep som viser til integriteten i forskning, der forskningsetikk inngår som et av flere elementer. Alternativt brukes begrepet snevrere enn forskningsetikk, og viser primært til de verdier, prinsipper og normer som gjelder formålet med forskning og relasjonen forskere imellom.

I Norge har vi en tradisjon og et system for forskningsetikk (research ethics), supplert med et system for granskning av «uredelighet» (research misconduct). Vi anbefaler derfor at dokumentet i første rekke viser til begrepet forskningsetikk, og eventuelt forklarer hva som ligger i begrepet forskningsintegritet dersom det skal brukes – og om det da brukes bredt om integriteten i forskning eller om det viser til et snevrere sett av etiske normer i forskning.

FEK mener det kan være hensiktsmessig å skille mellom akademisk frihet (på individuelt og institusjonelt nivå) og vitenskapelig frihet (knyttet til det internasjonale forskerfellesskapet) (jf. FEKs innspill til NOU 2022:2 Akademisk ytringsfrihet). FEK anbefaler at det tas en beslutning om hvilket av begrepene som skal brukes gjennomgående i dokumentet, eventuelt forklare de to begrepene nærmere.

Omtale av forskningsetiske retningslinjer

Det er viktig at det vises til forskningsetiske retningslinjer, som verktøy for å gjøre forskningsetiske vurderinger (side 14-15). De fagspesifikke retningslinjene og veilederne er de sentrale dokumentene og skal brukes ved slike vurderinger:

https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/

Disse oppdateres jevnlig av komiteer og utvalg. De generelle forskningsetiske retningslinjene, som det vises til på side 14 skal først og fremst være en introduksjon til forskningsetikken for ikke-forskere. FEK anbefaler at de fagspesifikke retningslinjene og veilederne fremheves sterkere i dokumentet, slik at det tydelig kommer frem at det er disse som er de sentrale dokumentene ved forskningsetiske vurderinger.

Sikkerhet er anerkjent som et viktig forskningsetisk hensyn, nedfelt i nasjonale forskningsetiske retningslinjer i Norge. Her heter det for eksempel at forskere har et ansvar for å vurdere mulig bruk og misbruk av forskningen, og for å minimere risiko for skade Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi, pkt. 3, NENT). Samtidig kan det være reelle spenninger som ikke bør underkommuniseres.

Risikostyring ved institusjonene

Det er viktig at både institusjonenes ansvar og forskernes ansvar fremheves, og at det er ulike måter å ivareta det ansvaret på. Generelt er det viktig at retningslinjene fremhever at det vesentlige er å bygge tillit mellom institusjonen og ansatte. Det er ikke først og fremst et eksternt og potensielt fremmedgjørende kontrollregime som bør innføres. Dette kan presiseres enda sterkere i dokumentet. Forskere trenger tillit til at institusjonene kan hjelpe dem til å jobbe trygt, ikke først og fremst regler og prosedyrer tredd ned fra institusjoner på ulike nivåer. Vi er avhengige av at forskerne tør å hendevende seg til institusjonen når de er usikre eller når de skjønner at de har gjort noe uklokt. Uten tillit risikerer vi i verste fall at handlingene folk tyr til for å dekke over mulige brudd er mer alvorlige enn bruddene de i utgangspunktet begikk.

Ansatte og studenter

FEK mener det står mye viktig under punktet rekruttering og ansettelser, men at mange av vurderingene som er beskrevet her må være fortløpende og ikke utelukkede knyttet til ansettelsen. Dette vil være tilfelle i mange organisasjoner, men forskningssektoren og universitetssektorens egenart gjør det ekstra viktig. Man kan for eksempel få en lederrolle uten å ha søkt en lederstilling. Man kan bli trukket inn som fagfelle der poenget er at man vurderer noe utenfra. Man kan bli trukket inn i et prosjekt underveis. Man kan få en midlertidig lederrolle som stedfortreder for kolleger i vitenskapelige lederstillinger. Man har forskerdrevne samarbeid som ikke nødvendigvis er knyttet til prosjektsøknader og ikke bruker persondata slik at tilganger er formalisert i forbindelse med obligatorisk opprettelse av databehandlingsplan. Dette krever at institusjonen har en gjennomgående oversikt over tilganger (til forskningsdata, IT-systemer, fysiske rom, registre over ansatte og studenter, systemer for karaktersetting og gradsutstedelse, etc.). Det må være klart hvem som skal få disse tilgangene og når og hvordan de skal administreres og avsluttes.

Der det er mulig, er det ønskelig med ordninger som omfatter alle, i motsetning til personer med tilknytning til eller bakgrunn fra et bestemt land. Det er ønskelig med tiltak knyttet til handlinger og situasjoner, heller enn egenskaper man ikke har kontroll over. Dette bør formuleres som et generelt prinsipp, for å unngå diskriminering.

Ansattes eksterne roller er også fleksible. En forventing om å melde inn sidegjøremål kan innføres på en måte som ikke mistenkeliggjør individer eller grupper. FEK foreslår følgende endringer i teksten om sidegjøremål pkt. 4.1 på side 26, tredje kulepunkt:

• Flytte teksten ut av, slik at det blir allment heller enn kun knyttet til ansettelse
• Gå utover å anbefale at man oppretter et sidemålsregister. Det må etableres en forventning fra arbeidsgiver om at registeret faktisk brukes av alle. Det bør være en kultur for å legge inn informasjon om sidegjøremål også når man ikke anser disse som et problem
• Ha med stipender og forskningsmidler i dette eller et tilsvarende register
• Det er bra at registeret er minst mulig byråkratisk og at det er basert på selvrapportering.

Når ansatte er åpne om bistillinger, verv og eierskapsforhold, er de også mer beskyttet mot kritikk og i verste fall press. Ved å innrapportere til registeret får man dokumentert at man er åpen om sine interesser fra start.

Ansvar og koordinering på nasjonalt nivå

FEK støtter forslag om nasjonalt kontaktpunkt for internasjonalt kunnskapssamarbeid (7.2), og at HK-dir. og Forskningsrådet betjener et slikt kontaktpunkt.  Vurderinger knyttet til internasjonalt kunnskapssamarbeid er komplekse, og krever ulik typer kompetanse, samt tilgang til sikkerhetsgradert informasjon. FEK mener et kontaktpunkt som er bredt sammensatt kan fungere godt som et rådgivende organ for forskere og forskningsinstitusjoner.

Fordi de vurderingene som gjøres i så stor grad berører forskningsetiske normer, er det helt essensielt at rådet også har god kompetanse på forskningsetikk. FEK er det viktigste fagorganet for forskningsetikk i Norge, og stiller seg til disposisjon i et slikt arbeid, for eksempel ved representasjon fra sekretariatet i rådet. FEK har gode erfaringer med representasjon i tilsvarende råd. I 2012 ble det opprettet en koordineringsgruppe for forskning etter 22. juli, med mandat fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), for å minimere belastningen forskningen hadde for de berørte. Sekretariatet for koordineringsfunksjonen ble lagt til FEK med en ekstra ansatt, og sekretariatsledere i FEK bidro som observatører i gruppen. I sluttrapporten ble kompetansen på forskningsetikk i FEK, tverrfagligheten, uavhengigheten, samt god kontakt med forskningsmiljøer og andre aktører i forskningssystemet, fremhevet som store fordeler ved denne organiseringen (Sluttrapport frå koordineringsgruppa for 22. juli-forsking, side 24: https://www.forskningsetikk.no/globalassets/dokumenter/x22.-juli-forskning/sluttrapport-koordineringsgruppa-for-22.-juli-forsking.pdf).

FEK legger til grunn at et slikt bidrag vil kreve ekstra ressurser til FEK.  

Mindre innspill

Den forskningspolitiske målsetningen om åpen forskning bør nevnes eksplisitt i innledningen i avsnitt 3 i introduksjonen.

Det bør også vises til Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-20-44, i oversikten over relevant lovverk på side 12.  Helseforskningsloven gjelder for medisinsk og helsefaglig forskning på mennesker, humant biologisk materiale eller helseopplysninger, og fastsetter krav om forhåndsgodkjenning av slike forskningsprosjekter av en regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

På side 14, siste avsnitt, er det en henvisning til Horizon 2020, her er riktig referanse Horizon Europe.

Det vises til rapporten Integrity and Security in the Global Research Ecosystem (OECD) på side 14. Her kan det gjerne vises til at sentrale anbefalinger i rapporten, som retningslinjene også legger til grunn, er at:

• Akademisk frihet og samarbeid må anerkjennes som grunnleggende prinsipper i det globale forskningssystemet
• Sikkerhet bør være en integrert bestanddel i nasjonale og institusjonelle rammeverk for forskningsetikk
• Ivaretagelse av nasjonale sikkerhetsinteresser må balanseres mot åpenhet og samarbeid i forskning, og det må være forholdsmessighet i vurderingene.

I forslag til vurderinger på side s. 14, siste kulepunkt, bør det legges til at også andre mulige interesser/bindinger enn de finansielle kan påvirke den akademiske friheten.

I forslag til vurderinger for ledelse/administrasjon på side 15, første kulepunkt, står det «normer og retningslinjer», her er det litt uklart hva som er forskjellen. Forskningsetiske retningslinjer er formuleringer av anerkjente forskningsetiske normer.

I forslag til vurderinger for ledelse/administrasjon på side 15, andre kulepunkt, står det også: «… forskningsetiske retningslinjer og prinsipper for akademisk virke», og igjen er det uklart om det er meningen å skille mellom ulike sett med normer/prinsipper.

I forslag til vurderinger for fagmiljø side 15, første kulepunkt, heter det: «Vurder hvilke forskningsetiske retningslinjer og reguleringer som er relevante i det aktuelle forskningsprosjektet.» Dette bør skrives om slik at den etiske vurderingen kommer i sentrum, f.eks.: «Gjøre en etisk vurdering av alle forskningsprosjekter med referanse til relevante retningslinjer og reguleringer.»

På side 15 under vurderinger for fagmiljø, siste kulepunkt, står det: «Vurder potensiell skade og risiko som kan oppstå på grunn av forskningen». Dette er bare én av flere forskningsetiske vurderinger som bør gjøres, og det bør komme frem.

Åpen forskning og deling

På side 16, tredje avsnitt, står det: Når forskningsprosessen åpnes for økt deltakelse og medvirkning fra ulike samfunnsaktører, blir spørsmål om representativitet, påvirkningsmuligheter og personvern viktig». Her bør «personvern» byttes ut med det bredere begrepet «hensyn til den enkelte» og i tillegg bør «særlig» legges til: «Når forskningsprosessen åpnes for økt deltakelse og medvirkning fra ulike samfunnsaktører, blir spørsmål om representativitet, påvirkningsmuligheter og hensyn til den enkelte særlig viktig.»

Under 4.2 i første avsnitt siste setning heter det: «Sideroller i form av eierskap i bedrifter eller styreverv er bindinger som kan føre med seg interessekonflikter og krysspress». Her bør også stipender og økonomisk bidrag til forskningsvirksomhet med. Eierskap til for eksempel patenter eller metoder kan også reise spørsmål ved uavhengigheten.

Retningslinjene har en oversikt over aktører som på ulike måter er viktige for etterlevelsen av ansvarlighet i internasjonalt kunnskapssamarbeid på side 35. FEK er et nasjonalt rådgivende organ i forskningsetiske spørsmål, som har ansvar for å utarbeide nasjonale forskningsetiske retningslinjer, og bør nevnes her.

Avslutningsvis ønsker FEK lykke til med ferdigstillelsen av retningslinjene.