Revisjon av Statens standardavtale for forskning og utredningsoppdrag

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) takker for muligheten til å gi innspill til arbeidet i Direktoratet for økonomistyring (DFØ) med revisjon av Statens standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag. FEK har allerede vært konsultert i forbindelse med revisjonen og har vært representert på innspillsmøter med DFØ 14. desember 2021 og 4. mars 2022. Avtalen ble diskutert på digitalt FEK-møte 28. februar og på separate møter i henholdsvis Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget), Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) og Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) 8. mars. Alle komiteer og utvalg i FEK, samt sekretariatet, stiller seg bak innspillet. 

Om komiteene 

FEK består av tre nasjonale forskningsetiske komiteer, henholdsvis Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM), Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) og Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). I tillegg kommer Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget) og Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget). Alle komiteer og utvalg er kollegiale organer bestående primært av forskere. Sekretariatet i FEK gir administrativ og faglig støtte til komiteene og utvalgene. Gjennom forebyggende arbeid og rådgiving, og gjennom gransking av saker om mulig uredelighet i forskning, skal FEK bidra til at forskning skjer i samsvar med anerkjente forskningsetiske normer og at samfunnet har tillit til forskning.  

Bakgrunnen for den opprinnelige standardavtalen om forskning 

FEK minner om at utgangspunktet for den opprinnelige standardavtalen om forskning var en rapport fra FEK om Oppdragsforskning: åpenhet, kvalitet og etterrettelighet (2003), som reiste spørsmål ved den reelle uavhengigheten i oppdragsforskning. På den bakgrunn fikk FEK i oppdrag å kartlegge det eksisterende standard-avtaleverket for oppdragsforskning, et arbeid som resulterte i en «Standardkontrakt for oppdragsforskning» med tilhørende «Veiledning for standardkontrakt for oppdragsforskning» (2005).  

Forskningsetikk er altså både et utgangspunkt og en integrert del av standardkontrakten, som garantist for legitimitet og tillit. Det er viktig at kjennskap til avtalens betydning og funksjon blir videreført, nå som forvaltningen av avtalen blir overført fra Kunnskapsdepartementet til Finansdepartementet og DFØ. 

FEK vil fremheve at forskningsavtalen er viktig for å sikre uavhengig oppdragsforskning, gjennomført innenfor anerkjente vitenskapelig og etiske prinsipper, som forutsetning for høy legitimitet og allmenhetens tillit til både forskning og forvaltning. Forskningsavtalen (SSA-F) er også viktig fordi den markerer en grense mellom uavhengig oppdragsforskning og andre konsulentoppdrag (SSA-O).  

I det følgende vil FEK fokusere på tre momenter:  

A) Innholdet i Forskningsavtalen,  
B) Innrammingen av Forskningsavtalen i veileder og på nett,  
C) Forskjellen mellom Forskningsavtalen (SSA-F) og Oppdragsavtalen (SSA-O). 

Til A) Innholdet i Forskningsavtalen 

Generelt om oppdragsforskning 
Forskningsavtalen er knyttet til FoU forstått som «Forsknings- og utredningsoppdrag». Det er en språkbruk som avviker fra det etablerte FoU-begrepet i forskningspolitikken, avledet av OECDs definisjon i Frascati-manualen, av «forskning og utviklingsarbeid». FEK mener at denne tvetydigheten er uheldig, da det kan skape uklarhet om når avtalen skal benyttes. 

I oversikten over relevant lovverk mener FEK det er hensiktsmessig også å vise til KDs nye «Retningslinjer for statlig grunnfinansiering av forskningsinstitutt og forskningskonsern». 

Til avtalens punkt 3.1 Forskningsetikk og akademisk frihet  
FEK foreslår at punkt 3.1 deles og utvides, inkludert henvisning til relevant lovverk, henholdsvis forskningsetikkloven § 1 og universitets- og høgskoleloven § 1-5. Formålet er å tydeliggjøre at det finnes ufravikelige krav knyttet til god vitenskapelig praksis, forsvarlig forskning og akademisk frihet, som partene ikke kan forhandle seg bort fra. Se NESHs retningslinjer, punkt 36. Uavhengighet i forskning. FEK foreslår videre at første setning presiseres: «Oppdraget skal gjennomføres i henhold til anerkjente forskningsetiske normer og god vitenskapelig praksis».  

FEK mener at følgende formulering er upresis: «Dette innebærer blant annet at Oppdragstaker ikke kan pålegges at Oppdraget fører til en bestemt konklusjon». Leddet «blant annet» bør enten droppes eller så må det presiseres hvilke andre begrensninger som er legitime.  

Til avtalens punkt 3.2 Bruk av metoder og kvalitetssikring 
Det bør presiseres at spørsmål om valg av metode må ses i lys av både akademisk frihet og forskningsetikk. UH-lovens § 1-5 om akademisk frihet er relevant, på ulik måte, for UH-sektoren og instituttsektoren, og all forskning må være forsvarlig, jf. forskningsetikkloven § 1.  

I NENTs retningslinjer, punkt 17, står følgende: «[F]orskningsinstitusjonen og prosjektlederen har et overordnet ansvar for metodevalg, datainnsamling, tolkning av funn og rapportering.» I NESH retningslinjer, punkt 38, står følgende: «Oppdragsgivere og finansiører må unngå å gi insentiver og føringer som setter uavhengigheten og forskningsetikken under press. De kan styre valg av tema og påvirke valg av problemstillinger, men bør ikke avgjøre valg av data, metode, konklusjoner og presentasjon av resultater». 
Følgende formulering er derfor ikke i tråd med anerkjente forskningsetiske normer: «I de tilfeller det er en forutsetning for gjennomføringen av Oppdraget, skal metode og øvrig fremgangsmåte for Oppdraget være fastsatt av Oppdragsgiver i bilag 1.» 

FEK foreslår følgende presisering: «Oppdragstaker har et overordnet ansvar for valg av data, metode, konklusjoner og presentasjon av resultater». Alternativt kan det formuleres som en hovedregel, med legitime unntak i de tilfeller det er en forutsetning for gjennomføringen. 

Til avtalens punkt 3.3 Medvirkning 
Oppdragsgiver kan ha legitime grunner til å medvirke til oppdragets gjennomføring. Det må imidlertid være utvetydig at denne medvirkningen må skje innenfor rammen av forskningsetikk og akademisk frihet. Dette er gjensidig forpliktende vilkår, som ikke kan settes til side innenfor rammen av forskningskontrakten.  

I NESHs retningslinjer, punkt 38, står det at oppdragsgivere og finansiører «har et medansvar for å sikre at forskningsprosjekter de finansierer og bestiller, gjennomføres i samsvar med anerkjente forskningsetiske normer.» I punkt 40 står det at oppdragsgivere og finansiører som legger til rette for brukermedvirkning, «har alle et medansvar for at forskningsetikken er ivaretatt.» 

FEK foreslår en presisering av at oppdragsgivere og finansiører har et forskningsetisk medansvar for å sikre forskningens uavhengighet og integritet. 

Til avtalens punkt 5.1 Deling av data 
Formuleringen av punktet om deling av data er mangelfull, selv om krav til deling av data blir ytterligere regulert i bilag 1. Det er uklart hva det betyr at avtalen «skal bidra til at data deles når det ikke hindres av lov, forskrift, bindende avtale eller annet.» Det siste leddet, «eller annet», bør uansett droppes.  

Punktet fremstår å være tuftet på en klar bias i retning av deling som et ubetinget gode, slik det for eksempel fremgår av FAIR-prinsippene, selv om mange andre hensyn er både lovpålagte og legitime, slik det for eksempel fremgår av GDPR og personopplysningsloven. Deling av data reiser en rekke forskningsetiske spørsmål, for eksempel knyttet til samtykke og konfidensialitet, og det må presiseres at både lovverk og forskningsetikk setter legitime grenser. Slike unntak bør ikke formuleres negativt, altså at de er «til hinder» eller gjør forskningen «lukket». I forskningsetisk forstand handler det snarere om at forskningen må være ansvarlig. 

Krav om deling av data kan medføre økte kostnader for å tilrettelegge data for deling. Det bør være presisert i avtalen hvordan disse kostnadene er fordelt.  FEK benytter anledningen til å peke på at det bør drøftes, for eksempel i en veileder, om en nasjonal ambisjon og deling av data i større grad bør støttes opp av nye finansieringsordninger, slik det tidligere er lagt til grunn for åpen publisering. Tilsvarende bør det drøftes om det finnes tilstrekkelig infrastruktur til å realisere ambisjonen om deling av data. 

FEK viser til Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata (2017), som legger til grunn at forskningsdata skal være «så åpne som mulig, så lukket som nødvendig», hvor nettopp hensynet til personvern fremheves som en legitim begrensning. FEK viser også til Nasjonale prinsipper for deling og bruk av data i Meld St 22 (2020-2021) Data som ressurs, spesielt punkt 4 om ansvarlig og etisk bruk av data: «Data skal deles og brukes slik at grunnleggende rettigheter og friheter respekteres og norske samfunnsverdier bevares.»  

FEK forslår derfor følgende formulering: «Deling av data må være ansvarlig og etisk, i tråd med anerkjente forskningsetiske normer og prinsipper.» 

Til avtalens punkt 5.2 Eiendomsrett og immaterielle rettigheter 
Begrepet «rådata» er upresist. Det bør skilles tydelig mellom ulike typer data, for eksempel personopplysninger og helseopplysninger. Det bør presiseres i avtalen og kan utdypes i bilaget. 

Retten til navngivelse er hjemlet i Åndsverkloven § 5, ikke §3. Det bør tilføyes at opphaverens ideelle rettigheter også omfatter vern mot krenkende bruk: «Et verk må ikke endres eller gjøres tilgjengelig for allmennheten på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphaverens eller verkets anseelse eller egenart.» 

Til avtalens punkt 5.3 Offentliggjøring 
Oppdragsgivere kan ha legitime grunner til å begrense offentliggjøring. Det bør imidlertid presiseres tydelig at både forskningsinstitusjoner og andre aktører må påse at forskningen er forsvarlig. I dette tilfellet innebærer det, slik det står i NESHs retningslinjer punkt 43, at «I slike tilfeller må de forskningsetiske vurderingene være eksplisitte, og eventuelle begrensninger i retten til offentliggjøring bør begrunne, avklares og kontraktsfestes i forkant.»  

Det bør også presiseres at forskere uansett har rett til å ytre seg offentlig, jf. Grunnloven § 100, uavhengig av hvilke begrensninger som eventuelt gjelder for den akademiske friheten, jf. uh-loven § 1-5. I NESHs retningslinjer, punkt 43 står følgende: «Forskere har rett til å ytre seg offentlig om forskning også på andre måter, og oppdragsgivere og finansiører kan ikke begrense forskernes ytringsfrihet og akademiske frihet.» FEK mener at slike formuleringer, knyttet til retten til publisering og offentliggjøring, bør med i forskningsavtalen. 

Til B) Innrammingen av Forskningsavtalen i veileder og på nett  

I dag forvalter KD Forskningsavtalen. I presentasjonen på nettsidene blir det vektlagt at avtalen skal ivareta «anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper», «uavhengig oppdragsforskning med høy legitimitet» og «åpenhet». De grunnleggende forskningsetiske prinsippene settes også inn i en bredere samfunnsmessig kontekst: «Bare slik kan allmennhetens tillit til forskning og utredninger generelt og til kunnskapsbasert politikk opprettholdes.»   

Det er fint at DFØ viderefører den samme formuleringen i sin presentasjon av KDs «Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag». Det er mindre betryggende at DFØ også har en annen presentasjon av det samme avtalen, her omtalt som «Kunnskapsdepartementets forskningsavtale», med en vesentlig annen følgetekst: «Standardavtalen gir rammer som sikrer at forsknings- og utredningsoppdrag gjennomføres innenfor anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper».  

FEK mener det er viktig at den opprinnelige innrammingen av selve avtalen hos KD blir videreført i veileder og på nett, nå som DFØ overtar ansvaret for forvaltningen av avtalen.  

Til C) Forskjellen mellom Forskningsavtalen (SSA-F) og Oppdragsavtalen (SSA-O/SSA-K) 

FEK mener det er viktig at DFØ gjennom både standardavtalen og presentasjonen av denne fastholder forskningsetikkens betydning for å fremme forsvarlig og uavhengig oppdragsforskning. DFØ presiserer, i sin veiledning om «Anskaffelser» av «Forsknings- og utviklingskontrakter», at forskningsetikken er avgjørende som avgrensning mot andre typer konsulentoppdrag: «En viktig forskjell mellom oppdragsforskning og rene konsulentoppdrag, er at forskeren må følge forskningsetiske retningslinjer.» Det er konsistens med KDs tidligere forvaltning, slik det også står: «Kunnskapsdepartementets forskningsavtale legger opp til at forskeren bruker anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper».  

FEK mener det må stå entydig at Forskningsavtalen (SSA-F) skal benyttes ved forskning og utviklingsarbeid. Tilsvarende kan det presiseres at konsulentavtalen (FFA-O) ikke skal brukes til forskning. FFA-O kan med fordel omdøpes til SSA-K for å fremheve at det her er snakk om konsulentoppdrag. 

FEK gjør oppmerksom på at det kan være hensiktsmessig å se nærmere på uklarhetene i anskaffelsesforskriften § 2-5, både oppramsingen av ulike CPV-kodene og den veiledende teksten på nettsidene som gir et uklart bilde av lovens innhold. For eksempel står det at det er «valgfritt hvilket av de to delelementene i 2. som skal oppfylles», altså et enten-eller, mens det i loven står «og». 

Oppsummering av FEKs forslag 

Avslutningsvis vil FEK poengtere at forskningsavtalen (SSA-F) utgjør et godt rammeverk for uavhengig oppdragsforskning, som også kan være retningsgivende for liknende kontakter hos andre forskningaktører. Avgrensningen mot andre typer oppdrag i form av en konsulentavtale (SSA-K) kan også være hensiktsmessig for andre aktører i forskningssystemet. Avtalene kan brukes uavhengig av om oppdraget er betalt eller ubetalt, for å tydeliggjøre gjensidige rettigheter og plikter, blant annet for å sikre forskningsetikken.  

Helt til slutt har vi inntatt en oppsummering av de avtaletekniske konsekvensene av våre hovedinnspill som begrunnet over: 

• Det lovmessige rammeverket innledningsvis i bilaget bør også være presisert i selve SSA-F og ytterligere utdypet i veileder.  
• I avtalen bør det henvises direkte til bestemmelser om forskningsetikk og akademisk frihet i henholdsvis forskningsetikkloven og universitets- og høyskoleloven. 
• Splitte opp punkt 3.1 i to utvidete punkter, hhv. forskningsetikk og akademisk frihet. 
• Presisere i punkt 3.2 at oppdragstaker bør ha siste ord i valg av metode mm. 
• Presisere i punkt 3.3. at oppdragsgivere og finansiører har et medansvar for å sikre at forskningsetikken er ivaretatt. 
• Presisere i punkt 5.1 at deling av data må være ansvarlig og etisk, i tråd med anerkjente forskningsetiske normer og prinsipper. 
• Videreføre den opprinnelige innrammingen av avtalen hos KD i DFØs arbeid med i veileder og på nett. 
• Tydeliggjøre forskjellen mellom SSA-F og SSA-O, presisere at SSA-F skal brukes til forskning, og vurdere å omdøpe SSA-O til SSA-K for å fremheve at det er snakk om konsulentoppdrag.