Hvem er vi og hva gjør vi?

Om De nasjonale forskningsetiske komiteene

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) er det viktigste nasjonale fagorganet for forskningsetikk. Vi skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. FEK er et forvaltingsorgan for forskningsetiske spørsmål på alle fagområder, tilknyttet Kunnskapsdepartementet.

Les vår virksomhets- og økonomiinstruks her

Last ned vår strategi

Komiteer og utvalg

Komiteene og utvalgene er faglig uavhengige, jf forskningsetikkloven § 3. De gir råd og veiledning i etiske spørsmål med utgangspunkt i sine retningslinjer og veiledere. Granskingsutvalget fatter i tillegg vedtak etter Forskningsetikkloven, og NEM etter Helseforskningsloven. Granskingsutvalget er klageinstans for lokale vedtak om uredelighet. NEM er klageinstans for prosjekter behandlet i Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), og koordinerer også REKene. Komiteene avgir også felles uttalelser i en del saker. 

FEK består av:

• NEM - Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag
• NENT - Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi
• NESH - Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora
• Granskingsutvalget - Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning

Øvrige utvalg

I tilegg har komiteene et tverrfaglig utvalg som jobber med forskning på menneskelige levninger, og et sovende underutvalg som med patentetikk som ansvarsområde:

• Skjelettutvalget - Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger, oppnevnes av NEM, NENT og NESH. Gir anbefalinger og råd i etiske vurderinger og spørsmål med utgangspunkt i sine veiledere.
• Patentnemnda - Den etiske nemnda for patentsaker, tilknyttet NENT (Nemnda er sovende. Utvalgsmedlemmer har ikke vært oppnevnt siden 2013).

På siden for den enkelte komité/utvalg (lenker i teksten over) finner du informasjon om komiteenes arbeid, enkeltsaker og referater.

De nasjonale forskningsetiske komiteene hadde også ansvaret for koordinering av 22. juli-forskning fra 2012-2014. Formålet var å ivareta hensynet til de berørte ved å redusere forskningsbelastningen de ble utsatt for. Funksjonen ble overført til Helsedirektoratet i 2014, og ble deretter avsluttet i 2016. Les mer her. 

Sekretariat

De nasjonale forskningsetiske komiteene har et felles sekretariat, som holder til i Oslo. Hver komité og utvalg har egen sekretariatsleder med særlig kompetansen innen komiteens fagfelt.

Sekretariatet har for øvrig kompetanse innen administrasjon, juss og kommunikasjon. Det utgir det uavhengige fagbladet Magasinet Forskningsetikk (se også magasinets formålsparagraf) og har redaktøransvar for nettsidene, som blant annet rommer Forskningsetisk bibliotek (FBIB) - en forskningsetisk fagressurs med artikler, diskusjonseksempler m.m.

På nettsidene finner du også forskningsetiske retningslinjer, veiledere og andre publikasjoner. 

REK

I Norge har vi også sju Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), som gir forhåndsgodkjenning til forskningssøknader innen disse fagfeltene. I tillegg har vi to REK-komiteer for klinisk utprøving av legemidler og medisinsk utstyr, REK-KULMU. NEM er ankeinstans for REK. 

Samfunnsmål

De nasjonale forskningsetiske komiteene arbeider for følgende samfunnsmål: 

• Forskere og forskningsinstitusjoner fremmer etisk god og ansvarlig forskning
• Andre aktører tar hensyn til forskningsetikk i sitt arbeid
• Samfunnet har tillit til forskning

Komiteenes rådgivende rolle

Et fellestrekk ved komiteer og utvalg i De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK), er at de er rådgivende organer i forskningsetiske spørsmål. I det følgende utdypes det når det kan være aktuelt å be om råd, hvem man bør henvende seg til og hvordan den rådgivende funksjonen utøves.

Når kan man søke råd

De forskningsetiske komiteene skal gi råd om forskningsetiske spørsmål (jf. Forskningsetikkloven, § 9). Med bakgrunn i nasjonale forskningsetiske retningslinjer vil komiteene gi råd i spørsmål knyttet til bruk og fortolkning av retningslinjene i konkrete forskningsprosjekter eller -områder, eller i spørsmål som oppstår i samarbeid med og i relasjon til andre forskere.

Når komiteer eller utvalg bes om råd i en enkeltsak, ber vi henvender om å spesifisere hvilke forskningsetiske sider/utfordringer ved prosjektet vedkommende først og fremst ønsker vurdert. Hvis man ønsker en generell vurdering, bør også det stå i henvendelsen. Det er i alle tilfeller ønskelig at de dimensjonene ved prosjektet henvender selv anser som mest relevante, blir nevnt. Vi ber også om at henvender viser til hva vedkommende antar er de mest relevante punktene i retningslinjene.

Hvem kan søke råd?

Enhver kan be om råd. Les mer om hvordan vi håndterer din henvendelse i vår personvernerklæring.

For forskningsetiske spørsmål innenfor medisin og helsefag, ta kontakt med NEM. Denne komiteen er som tidligere nevnt også klageorgan for REK, som forhåndsgodkjenner medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter. 

For forskningsetiske spørsmål innenfor naturvitenskap og teknologi, industri-, landbruks- og fiskeriforskning, samt bio- og genteknologisk forskning utenom medisin, ta kontakt med NENT.

For forskningsetiske spørsmål innen samfunnsvitenskap og humaniora, innbefattet jus og teologi, ta kontakt med NESH.

For spørsmål som gjelder mistanke om vitenskapelig uredelighet, ta eventuelt kontakt med Granskingsutvalget. Utvalget er et supplement til lokale utvalg og et klageorgan. Hovedansvaret for redelighet i forskning, inkludert behandling av mistanker om vitenskapelig uredelighet, ligger hos forskningsinstitusjonene.

Skal du forske på menneskelige levninger, kan du innhente råd fra Skjelettutvalget. 

Ved tvil om rette adressat, ta eventuelt kontakt med post@forskningsetikk.no.

Hvordan jobber komiteene

De forskningsetiske komiteene er bredt sammensatt for å speile et mangfold av synspunkter og verdier i samfunnet. Derfor består ikke komiteene bare av forskere fra forskjellige fagområder og institusjoner, men også av lekfolksrepresentanter. Medlemmene er oppnevnt i kraft av sin kompetanse, og representerer ingen annen enn seg selv.

I komitéarbeidet er nasjonale forskningsetiske retningslinjer et grunnleggende verktøy. Retningslinjene definerer området for komiteenes virkeområde og brukes eksplisitt i begrunnelsen av de vurderingene som gjøres. NEM og REKs arbeid bygger på Helsinkideklarasjon, i tillegg til helseforskningsloven. NEM har også utviklet områdespesifikke retningslinjer og veiledere. NESH og NENT har utviklet fagspesifikke forskningsetiske retningslinjer. NEM, NENT og NESH har også utviklet områdespesifikke retningslinjer og veiledere.  

FEK er et forvaltningsorgan og har plikt til å følge forvaltningsloven. Dette gjelder først og fremst ved behandling av enkeltsaker som fører fram til forvaltningsvedtak. Også ved rådgivning eller uttalelser i enkeltsaker må alminnelige forvaltningsrettslige regler for saksbehandling følges. Blant annet må en sak være godt opplyst og forberedt, og parter må være gitt anledning til å uttale seg i de saker der de har krav på det.

Komiteenes historie

De nasjonale forskningsetiske komiteene ble opprettet av Stortinget i 1990, etter at det i St. meld. nr. 28 (1988–1989) «Om forskning» var foreslått å opprette tre forskningsetiske komiteer på nasjonalt plan, en for medisin (NEM), en for naturvitenskap og teknologi (NENT) og en for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (NESH). Det daværende Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet utformet mandat for komiteene.

Komiteene inngikk i den akademiske selvreguleringsordningen og var organisert under Forskningsrådet som en uavhengig enhet. NESH publiserte de første forskningsetiske retningslinjene i 1993. 

I kjølvannet av en alvorlig forskningsskandale, ble Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning vedtatt i 2006. Med denne ble det nasjonale granskingsutvalget etablert, men fortsatt fastholdt loven de forskningsetiske komiteenes faglige uavhengighet. 

I 2009 trådte Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven) i kraft. Målet var å samle og forenkle regelverket på området.

I 2013 ble De nasjonale forskningsetiske komiteene omorganisert som et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. 

I 2017 ble den første forskningsetikkloven erstattet av Lov om organisering av forskningsetisk arbeid, og også denne slår fast komiteenes faglige uavhengighet. I tillegg er institusjonenes ansvar for forskningsetikk presisert.