Om mulig vitenskapelig uredelighet i forbindelse med medforfatterskap

1. Sammendrag

Granskingsutvalget er klageinstans for uttalelser hvor det konkluderes med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig, jf. forskningsetikkloven § 7 annet ledd.

I medhold av forskningsetikkloven § 8 avgir Granskingsutvalget herved uttalelse i sak 2023/143 om vitenskapelig uredelighet i forbindelse med medforfatterskap. 

Uttalelsen gjelder klage på uttalelse i sak 2022/40054 fra [redelighetsutvalget ved en forskningsinstitusjon]. [Redelighetsutvalget] konkluderte med at en forsker har begått vitenskapelig uredelighet. 

Granskingsutvalget har behandlet saken på møte 5/2023 (27. november) og på møte 1 (28. februar) og 3 (14. mai) i 2024 og er kommet til følgende konklusjon: 

a. Forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig etter forskningsetikkloven § 8 andre ledd ved å bryte anerkjente forskningsetiske normer i forbindelse med endring av forfatterrekkefølge og ekskludering av forfatter. 

b. Det foreligger ikke systemfeil ved institusjonen. 

c. Det er ikke aktuelt å korrigere eller trekke arbeidet tilbake da det ikke er publisert.

2. Bakgrunn

Granskingsutvalget er klageinstans for uttalelser hvor det konkluderes med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig, jf. forskningsetikklovens §7 annet ledd. Utvalget skal i slike saker komme med en uttalelse hvor det tas stilling til de forhold som fremgår av forskningsetikklovens § 8.

[Forskningsinstitusjonen] oversendte til Granskingsutvalget den 16. oktober 2023 en klage i universitetets sak 2022/40054 fra [klager]. Det ble klaget på [redelighetsutvalgets] uttalelse av 16. august 2023 der et samlet utvalg kom med følgende tre konklusjoner: 

a. Forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig etter forskningsetikkloven § 8 andre ledd ved å bryte anerkjente forskningsetiske normer i forbindelse med endring av forfatterskap og ekskludering av forfatter. 

b. Utilstrekkelig institusjons-kontroll med praktiseringen av etiske retningslinjer for samarbeid og veiledning i den aktuelle forskningsgruppa.

c. Henvendelse til redaktøren av tidsskriftet om at den suspenderte publikasjonen bør gjenopptas med gjenopprettelse av den opprinnelige forfatter-rekkefølgen, med medforfatterskap til første- og andreforfatter. 

[Redelighetsutvalget] behandlet klagen og fant ikke at klagen ga grunnlag for å endre den påklagede uttalelsen.

3. Sakens faktum

Granskingsutvalget legger det følgende beskrevne faktum til grunn som tilstrekkelig sannsynliggjort i medhold av det skjerpete beviskravet som gjelder for å konkludere med at klager har opptrådt vitenskapelig uredelig, nemlig klar sannsynlighetsovervekt. Det er tre personer som har vært involvert i arbeidet med den aktuelle artikkelen: Dr. [navn på klager] (klager og [phd-kandidatens] veileder), [navn på phd-kandidat] (phd-kandidat) og [navn på annen forsker, heretter forsker C].     

Phd-kandidat [navn på kandidaten] har rapportert en tvist med klager angående forfatterskap på en artikkel, der klager har gjort to endringer på stadiet for revidering og ny innsending: 

1. Endring i forfatterrekkefølgen
2. Fjerning av [phd-kandidaten] som medforfatter 

Det har eksistert i alle fall følgende tre versjoner (i kronologisk rekkefølge) av manuskriptet, med ulik forfatter-rekkefølge: 

1. [Phd-kandidaten, forsker C, klager]
2. [Klager, phd-kandidaten, forsker C]
3. [forsker C, klager]

Følgende handlinger av betydning for saken foregikk mellom versjon 1 og versjon 2 av manuskriptet:

Klager responderte på ulike innkommende merknader fra fagfeller, men alle tre forfatterne arbeidet med disse merknadene. Forfatterne [phd-kandidaten og forsker C] utformet et såkalt «rebuttal letter», som klager jobbet alene videre med. Klager innarbeidet endringer i manuskriptet etter innspill fra [phd-kandidaten og forsker C]. Etter versjon 2 forelå arbeidet ikke [phd-kandidaten] vitenskapelig med manuskriptet. Klager inviterte [forsker C] til å ta over [phd-kandidaten] sitt ansvar for manuskriptet, noe [forsker C] ikke gjorde. [Phd-kandidaten] ble flyttet fra førsteforfatter til andreforfatter. Klager forespurte [phd-kandidaten] flere ganger om å godkjenne ny forfatterrekkefølge før innsending til tidsskriftet, noe [phd-kandidaten] nektet å gjøre.  

Deretter skjedde følgende: 

Klager sendte inn manus med forfatterrekkefølge [ forsker C, klager der phd-kandidaten var helt fjernet fra forfatterlisten, men takket for bidrag i «Aknowledgements». Det aktuelle tidsskriftet søkte å klarlegge hvorvidt [phd-kandidaten] hadde samtykket i å bli fjernet fra forfatterlisten, hvilket [phd-kandidaten] benektet å ha gjort. Tidsskriftet ba da alle tre forfatterne om å gjeninnsette den opprinnelige forfatterrekkefølgen: [Phd-kandidaten, forsker C, klager]. Etter dette trakk klager manuset tilbake fra ytterligere vurdering for publisering i tidsskriftet.   

Det er ikke uenighet om disse faktiske forholdene, men [klager] har bestridt at det foreligger brudd på forskningsetiske normer. 

Klager har anført at endringen i forfatterrekkefølgen fra versjon 1 til versjon 2 er rettferdig basert på de endelige bidragene fra forfatterne. Klager har videre anført at fjerningen av [phd-kandidaten] som medforfatter var berettiget ut fra omstendighetene, tidsskriftets retningslinjer og Vancouver-anbefalingene.  

[Redelighetsutvalget] undersøkte følgende spørsmål: 

1. Hvorvidt endringen i forfatter-rekkefølgen som klager foretok, er berettiget og utført i samsvar med anerkjente forskningsetiske normer.
2. Hvorvidt fjerningen av [phd-kandidaten] som medforfatter som klager foretok, er i samsvar med anerkjente forskningsetiske normer. 
3. Dersom forholdene beskrevet i punkt 1 og 2 innebærer normbrudd, må det tas stilling til hvorvidt det er snakk om så alvorlige brudd på normer at det kvalifiserer som vitenskapelig uredelighet. 

Det normative grunnlaget for [redelighetsutvalget] sin vurdering er NENT- retningslinjene, Vancouver-anbefalingene, Montreal Statement, European Code of Conduct for Research Integrity og Singapore Statement of Research Integrity.  

[Redelighetsutvalget] konkluderte med følgende: 

1. Forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig etter forskningsetikkloven § 8 andre ledd ved å bryte anerkjente forskningsetiske normer i forbindelse med endring av forfatterskap og ekskludering av forfatter. Det foreligger brudd på normer om forfatterskap, bruddene er tilstrekkelig alvorlige til å utgjøre vitenskapelig uredelighet og handlingene er funnet å være grovt uaktsomme.
2. Utilstrekkelig institusjons-kontroll med praktiseringen av etiske retningslinjer for samarbeid og veiledning i den aktuelle forskningsgruppa.
3. Henvendelse til redaktøren av tidsskriftet om at den suspenderte publikasjonen bør gjenopptas med gjenopprettelse av den opprinnelige forfatter-rekkefølgen, med medforfatterskap til første- og andreforfatter. 

4. Klagers anførsler

Klager anfører blant annet: 

• [Phd-kandidaten] oppfylte ikke 3 av 4 kriterier i Vancouver-anbefalingene og kunne derfor ikke opprettholdes som forfatter. 
• Det har vært to separate saker mot [klager] (hvorav angjeldende klage er en av dem) som ved forskningsinstitusjonen først var samlet i en og samme sak. Klager hevder at dette ble gjort fordi målet var [klager] og ikke det å vurdere mulige brudd på anerkjente forskningsetiske prinsipper. Klager viser videre til 33 andre små og større  forhold/elementer knyttet til blant annet måten saken ble håndtert på, som [klager] mener har gått negativt utover [klagers] sak. 
• Klager stiller spørsmål ved upartiskheten til [forskningsinstitusjonens redelighetsutvalg] og viser i den forbindelse også til at det har vært dialog med institusjonens HR-avdeling. [Klager] mener utvalget er diskvalifisert for å behandle saken fra det tidspunktet dialog med HRavdelingen startet. 
• Mellom manuskriptversjon 2 og 3 svarte ikke [phd-kandidaten] på noen av klagers eposthenvendelser til tross for 6 påminnelser, og [phd-kandidaten] godkjente ikke det endelige manuskriptet. 
• Klager mener [phd-kandidaten] løy til tidsskriftet ved å late som at [phd-kandidaten] ikke hadde blitt informert om manuskriptet før innsendelse. 
• Klager mener [phd-kandidaten] for versjon 2 bare oppfylte Vancouveranbefalingenes kriterium 1 og ikke kriterium 2, 3 og 4. 
• Klager anfører at den eneste forskjellen mellom manuskriptversjon 2 og versjon 3 er at versjon 2 lister [phd-kandidaten] som forfatter mens versjon 3 i stedet omtaler [phd-kandidaten] i «aknowledgements». 
• Sykemeldingen [phd-kandidaten] hadde ble stadig forlenget og var ikke forhåndsbestemt for en lang periode slik [phd-kandidaten] hevder. 
• Klager hevder [phd-kandidaten] i sin sykemeldingsperiode deltok i mange andre aktiviteter enn arbeid med artikkelen, tross sin 100% sykemelding. 
• Klager mener at det i uttalelsen er lagt vekt på for mange normer og at de normer det er aktuelt å se hen til i denne saken er Vancouver-anbefalingene. [Klager] mener Montrealstatement ikke er relevant fordi saken her ikke handler om cross-boundary research, men forskningssamarbeid mellom forskere på [forskningsinstitusjonen]. 

For en uttømmende oversikt over klagers anførsler vises det til [klagers] innsendte klageskriv. 

5. Granskingsutvalgets vurdering

Utgangspunktet for Granskingsutvalgets behandling av saken finnes i forskningsetikkloven § 8 som har følgende ordlyd:

I uttalelser fra forskningsinstitusjoner etter § 5, redelighetsutvalg etter § 6 annet ledd og Granskingsutvalget etter § 7 i saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer skal det alltid tas stilling til:

a. om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke,

b. om det foreligger systemfeil ved institusjonen og

c. om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake.

Med vitenskapelig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning.

5.1  Om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke

Vilkåret «forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer»:

Granskingsutvalget har ikke funnet bevis for at klager har begått «forfalskning, fabrikkering, eller plagiering». Det skal derfor undersøkes om [klager] har begått «andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer». 

Forarbeidene til forskningsetikkloven § 8 utdyper hva som menes med slike brudd. (Prop. 158 L 20152016, punkt. 5.2.2):

«Med andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer menes handlinger som direkte påvirker eller indirekte kan få betydning for, det vitenskapelige resultatet.»

Forarbeidene inneholder også en ikke uttømmende liste over eksempler på hva som kan utgjøre «andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer». Et eksempel på denne listen er: 

«Villedning eller fortielse om egen vitenskapelig innsats og/eller vitenskapelige resultater og om hvor mye den enkelte har bidratt. Urettmessig angivelse av forfatterrolle m.m.»

Det som er aktuelt i denne saken, er å undersøke om klager har foretatt en «urettmessig angivelse av forfatterrolle, da [klager] endret forfatterrekkefølgen ved å flytte [phd-kandidaten] fra førsteforfatter til andreforfatter, og ved å fjerne [phd-kandidaten] som medforfatter. 

For en nærmere utdyping av hva som menes med anerkjente forskningsetiske normer når det kommer til angivelse av forfatterrolle, er det relevant å se hen til «Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi», utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). Det fremgår av kapittel 5.5 i disse retningslinjene at «der flere forfattere bidrar, skal forfatterskapet være rettmessig».   

For en utdyping av hva som menes med «rettmessig forfatterskap» viser retningslinjene til kriteriene utarbeidet av International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE), de såkalte Vancouveranbefalingene som statuerer følgende: 

a) forskeren skal ha bidratt vesentlig til idé og utforming eller datainnsamling eller analyse av data; og

b) forskeren skal ha bidratt til utarbeiding av manuskript eller kritisk revisjon av publikasjonens intellektuelle innhold; og

c) forskeren skal ha godkjent den endelige versjonen før publisering; og 

d) forskeren skal kunne stå inne for og holdes ansvarlig for arbeidet i sin helhet (om enn ikke nødvendigvis alle tekniske detaljer) med mindre annet er spesifisert.

Videre heter det at: «Alle som oppfyller a) skal ha mulighet til å oppfylle b) og c). Bidragsytere som ikke oppfyller alle kriteriene, skal krediteres.»

I den foreliggende saken er spørsmålet hvorvidt [phd-kandidaten] bidro vesentlig til artikkelens idé og utforming eller datainnsamling eller analyse av data. Hvis [phd-kandidaten] bidro vesentlig til dette, skulle [phd-kandidaten] også ha muligheten til utarbeiding av manuskriptet eller kritisk revisjon av dets innhold og [phd-kandidaten] skulle ha godkjent den endelige versjonen før publisering.  

Granskingsutvalget viser til fremstillingen av ubestridt relevant faktum som er gjort av [redelighetsutvalget] i sak 2022-40054 punkt 3.3. Granskingsutvalget legger dette faktum til grunn som bevist med klar sannsynlighetsovervekt. Her er også [phd-kandidatens] bidrag til artikkelen nærmere beskrevet. 

[Klagers] endring av forfatterrekkefølgen ved å flytte [phd-kandidaten] fra første- til andreforfatter

[Klager] flyttet [phd-kandidaten] fra første- til andreforfatter etter at alle forfatterne hadde arbeidet med merknadene fra fagfellene på versjon 1 av artikkelen, og altså før versjon 2 ble sendt inn med den endrede rekkefølgen.  

Granskingsutvalget er av samme oppfatning som [redelighetsutvalget] har redegjort for i sak 2022 – 40054 punkt 4.1.1, nemlig at forfatterrekkefølge langt på veg er et uregulert forskningsetisk område, men at den har en særlig betydning innenfor naturvitenskap og medisin. Professor Magne Nylenna er i dette punktet sitert slik, der det siteres fra artikkelen «Authorship and co-authorship in medical and health research» fra nettsiden til De nasjonale forskningsetiske komiteene: «Traditionally the lead author is the person who has put most work into the project, and often the last author is a more experienced supervisor, but otherwise the sequence is poorly defined.» 

Det er ikke omstridt at [phd-kandidaten] kvalifiserte som førsteforfatter i det opprinnelige innsendte manuskriptet, eller at [phd-kandidaten] kvalifiserte som forfatter i versjon 2 på bakgrunn av å ha bidratt vitenskapelig med merknadene fra fagfellene. Det springende punkt er hvorvidt det foreligger slike endringer i [phd-kandidatens] bidrag mellom disse to versjonene, at [phd-kandidatens] veileder [klager] var berettiget til å degradere [phd-kandidaten] til andreforfatter og sette seg selv inn som førsteforfatter.  

Granskingsutvalget deler oppfatningen til [redelighetsutvalget] om at [klager] gjennom arbeidet med fagfellevurderingene og ved å skrive det siste «rebuttal letter» bidro betydelig til at manuskriptet ble akseptert for publisering. Spørsmålet er likevel om dette bidraget berettiget [klager] til å gjøre den nevnte endringen i forfatterrekefølge. 

I vurderingen av dette spørsmålet er Granskingsutvalget i all hovedsak enig i argumentasjonen til [redelighetsutvalget]. Granskingsutvalget vil i det følgende redegjøre for det som etter vårt syn er de mest sentrale momenter. 

Det er generelt en høy terskel for å gjøre endringer i forfatterrekkefølgen i perioden fra et manuskript sendes inn til fagfellevurdering og frem til publisering. [Klager] har anført at den første responsen fra redaktøren var «a clear rejection». Denne anførselen kunne hatt noe for seg, ved at [klagers] vitenskapelige bidrag frem til publisering da kunne veid tyngre og trukket i retning av at endringen i forfatterrekkefølgen var berettiget. Imidlertid var ikke den første responsen fra redaktøren «a clear rejection». Responsen var «revise and resubmit», hvilket tyder på at den første versjonen av manuskriptet inneholdt betydelige vitenskapelige bidrag. [Klagers] respons til sine medforfattere på dette tidspunktet understøtter en slik forståelse, idet [klager] skrev følgende til dem: «I think the concerns of the reviewers can be easily adressed». Granskingsutvalget deler [redelighetsutvalgets] oppfatning av dette: «It appears that in [klagers] own assessment, the journal´s response to the initial submission of manuscript version (1) was encouraging, suggesting that the scientific work already carried out was fundamental to the merit of the paper.» 

Når det gjelder [phd-kandidatens] vitenskapelige bidrag til versjon 1 av manuskriptet og arbeidet med fagfellevurderingene frem til versjon 2, viser Granskingsutvalget til [redelighetsutvalgets] redegjørelse under punkt 4.1.1. Granskingsutvalget har funnet dette faktum tilstrekkelig bevist og hitsetter: 

«[phd-kandidaten] had done most of the experimental work in manuscript version (1), to warrant first authorship. [Phd-kandidaten]  had also contributed scientifically to the revision process leading to manuscript version (2). This is evident from the scientific communication [phd-kandidaten] had with co-author [forsker C] [Attachment 8], where [phd-kandidaten] supervised, corrected [forsker C sine] calculations, and also specified and requested detailing in [forsker C sine] analyses. They were both actively addressing comments from the peerreview, developing responses to be included in the revised version, which they also were in manuscript version (2).»

På denne bakgrunn har Granskingsutvalget kommet til at [phd-kandidatens] bidrag tilsier at [phd-kandidaten] kvalifiserte som førsteforfatter gjennom hele prosessen med dette manuskriptet. Noe som trekker i retning av at [klager] ikke var berettiget til å degradere [phd-kandidaten] fra første- til andreforfatter. 

Granskingsutvalget har også lagt vekt på Vancouveranbefalingene (ICMJE) avsnitt II.2 som statuerer følgende: «The criteria used to determine the order in which authors are listed on the byline may vary, and are to be decided collectively by the author group and not by editors.» Det er Granskingsutvalgets oppfatning at [klagers] ensidige endring av forfatterrekkefølgen utgjør et brudd på normen om at denne skal bestemmes av den aktuelle forfattergruppen i fellesskap.  

Dette normbruddet er i seg selv nokså betydelig. Det er imidlertid også andre forhold ved [klagers] opptreden som styrker alvorlighetsgraden. Forholdet mellom en phd-student og dennes veileder er preget av asymmetri. Dette er nærmere regulert i Etiske retningslinjer for veiledningsrelasjoner ved [forskningsinstitusjonen]. Det fremgår av retningslinjene punkt I at «en god veiledningsrelasjon innebærer at veilederen og kandidaten har gjensidig respekt for hverandres faglige og personlige integritet». Denne retningslinjen er utdypet gjennom flere underpunkter. Av særlig betydning for denne saken er punktet om at «veilederen må være bevisst de asymmetriske maktforholdene som eksisterer i veiledningsrelasjonen. Faglig kunnskap og autoritet skal ikke utnyttes for å vinne faglige eller personlige fordeler.» 

Selv om [klager] ikke bevisst skulle ha utnyttet sin faglige kunnskap eller autoritet, er Granskingsutvalget av den oppfatning at [klager] ikke tok tilstrekkelig hensyn til sin phd-students faglige og personlige integritet da[klager] degraderte [phd-kandidaten] til andreforfatter. Utvalget vil understreke at [phd-kandidaten] har hatt en berettiget forventning om å være førsteforfatter, idet manuskriptet var ment å utgjøre en sentral del av [phd-kandidatens] doktorgradsavhandling. 

Granskingsutvalget har også sett hen til ALLEA (All European Academies), European Code of Conduct for Research Integrity. Det er særlig prinsippene om «honesty in developing, undertaking, reviewing, reporting and communicating and communicating research in a transparent, fair, full and unbiased way» og «respect for colleagues (…)» som er aktuelle i denne saken. ALLEA utdyper prinsippene med følgende relevante norm som fremgår av punkt 3.1: «Manipulating authorship or denigrating the role of other researchers in publications». Slik opptreden anses å utgjøre en «unacceptable practice». 

[Klagers] handlinger må anses å utgjøre et brudd også på denne normen. 

Granskingsutvalget har etter dette kommet til at [klager] ikke var berettiget til å endre forfatterrekkefølgen ved å flytte [phd-kandidaten] fra første- til andreforfatter. Dette anses som en urettmessig angivelse av forfatterrolle. Sett hen til det asymmetriske forholdet mellom [klager] som veileder og [navn på phd-kandidaten] som phd-kandidat, og det forhold at dette manuskriptet var betydelig for [phd-kandidatens] phd-grad, må normbruddet anses alvorlig.

[Klagers] endring av forfatterrekkefølgen ved å fjerne [phd-kandidaten] fra forfatterlisten i innsendt manuskript

Granskingsutvalget har funnet det sannsynliggjort med klar sannsynlighetsovervekt at etter at [klager] hadde endret forfatterrekkefølgen som nevnt over, ved å flytte [phd-kandidaten] fra første- til andreforfatter, sendte [klager] flere forespørsler til [phd-kandidaten] om å godta innsending av manuskriptet for publisering. Disse henvendelsene ble ikke besvart. Da sendte [klager] inn manuskriptet med nok en endring av forfatterrekkefølgen. [Klager] hadde nå fjernet [phd-kandidaten] helt fra forfatterlisten, satt seg selv inn som sisteforfatter og [forsker C] som førsteforfatter. [Phd-kandidaten] var kreditert i «Acknowledgement». 

I sine henvendelser til [phd-kandidaten] viser [klager] til Vancouveranbefalingene (ICMJE), [klager] skriver blant annet: «Without your approval, the Vancouver protocol demands that you will have to be removed from the authorship.» 

Hvorvidt [klager] var berettiget til å fjerne [phd-kandidaten] fra forfatterlisten, beror på en tolkning av Vancouveranbefalingene. Utgangspunktet er punkt II nr. 2 i anbefalingene som lister opp følgende kriterier for å utpeke «Who is an author»:

1. Substantial contributions to the conception or design of the work; or the acquisition, analysis, or interpretation of data for the work; AND
2. Drafting the work or revising it critically for important intellectual content; AND 
3. Final approval of the version to be published; AND
4. Agreement to be accountable for all aspects of the work in ensuring that questions related to the accuracy or integrity of any part of the work are appropriately investigated and resolved. 

Det fremgår videre av dette punktet: 

«All those designated as authors should meet all four criteria for authorship, and all who meet the four criteria should be identified as authors. Those who do not meet all four criteria should be acknowledged.» 

Spørsmålet er om det forhold at [phd-kandidaten] ikke godkjente innsending av versjon 2 der [phd-kandidaten] var degradert fra første- til andreforfatter, gjør at [phd-kandidaten] ikke oppfyller kriterium 3. Og videre om dette berettiger [klager] til å fjerne [phd-kandidaten] helt fra forfatterlisten, for å kreditere han i «Acknowledgement». 

Det som for det første taler mot en slik tolkning av kriteriene, er rimelighetshensyn. Granskingsutvalget har ovenfor kommet til at [klager] ikke var berettiget til å degradere [phd-kandidaten] fra første- til andreforfatter. Det vil være sterkt urimelig dersom en slik handling skulle få den konsekvens at [klager] ble berettiget til å fjerne [phd-kandidaten] fra forfatterlisten, fordi han ikke godtok degraderingen. 

En slik tolkning har også støtte i Vancouveranbefalingene (ICMJ) punkt II.A.2: «These authorship criteria are intended to reserve the status of authorship for those who deserve credit and can take responsibility for the work. The criteria are not intended for use as a means to disqualify colleagues from authorship who otherwise meet authorship criteria by denying them the opportunity to meet criterion #s 2 or 3.»

Det er ikke omstridt at [phd-kandidaten] kvalifiserte som forfatter i henhold til kriteriene 1, 2 og 4. Men som også [redelighetsutvalget] har lagt til grunn; «his status as author was no longer reserved for[phd-kandidaten] when [phd-kandidaten] was removed as author». 

Spørsmålet er om [klagers] opptreden kan anses som en handling som innebærer «denying ([phd-kandidaten]) the opportunity to meet criterion 3». Det er på det rene at [klager] sendte en rekke e-poster til [phd-kandidaten] med forespørsel om å godkjenne innsending av manuskriptet for publisering. Det kan således anføres at [phd-kandidaten] faktisk fikk mulighet til «final approval of the version to be published» (kriterium 3). Imidlertid er Granskingsutvalget, i likhet med [redelighetsutvalget], av den oppfatning at man her må se hen til hensikten med kriterium 3. [Redelighetsutvalget] har uttalt følgende (sak 2022/40054): «However, the point of the requirement of final approval is to ensure that all authors of a scientific work may be held responsible and accountable for ‘all aspects of the work’ (criterion #4). In a scientific collaboration, the condition of approval ensures this in so far as it ensures that disagreements or misunderstandings may be uncovered and dealt with prior to submission.» 

Fra et forskningsetisk perspektiv stiller dette visse krav til prosessen som skal lede frem til «final approval». Som [redelighetsutvalget] har påpekt, «the request for final approval has value only in so far as it is issued with a willingness to discuss potential disagreements». 

[Klagers] henvendelser til [phd-kandidaten] bærer ikke preg av villighet til å diskutere verken faglig innhold, eller forfatterrekkefølgen. Tvert imot er e-postene preget av å inneholde ultimatum til [phd-kandidaten] om å godta manuskriptet med den endrete forfatterrekkefølgen, der [phd-kandidaten] var flyttet fra første- til andreforfatter. Det hitsettes fra [klagers] e-post til [phd-kandidaten] av 31.08.2022: «Without your approval, the Vancouver protocol demands that you will have to be removed from the authorship.» 

Etter Granskingsutvalgets oppfatning utgjør [klagers] handling ved å fjerne [phd-kandidaten] fra forfatterlisten et brudd på Vancouveranbefalingene. Sett hen til det asymmetriske forholdet mellom [klager] som veileder og [navn på phd-kandidaten] som phd-kandidat, og det forhold at dette manuskriptet var betydelig for [phd-kandidatens] phdgrad, må normbruddet anses alvorlig. 

Oppsummering

Granskingsutvalget har kommet til at endringen i forfatterrekkefølgen ved å flytte [phd-kandidaten] fra første- til andreforfatter og handlingen ved å fjerne [phd-kandidaten] fra forfatterlisten både hver for seg og samlet innebærer alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer vedrørende forfatterskap. Det foreligger således en objektiv overtredelse av forskningsetikkloven § 8 andre ledd. 

Vilkåret «begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning»:

Det er ikke tilstrekkelig for å fastslå vitenskapelig uredelighet at det objektivt foreligger alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Etter ordlyden i forskningsetikkloven § 8 andre ledd gjelder det også et skyldkrav for å kunne karakterisere brudd på forskningsetiske normer som «vitenskapelig uredelighet». Vilkåret er at handlingen er begått «forsettlig eller grovt uaktsomt». Alminnelig uaktsomhet er ikke tilstrekkelig. 

Det fremgår av forarbeidene til forskningsetikkloven (Prop. 158 L (2015-2016) punkt. 5.2.2.4) at dette kravet må forstås slik det er lagt til grunn av Høyesterett i Rt. 1989 s. 1318: 

«For at en oppførsel skal kunne karakteriseres som grovt uaktsom, må den etter mitt syn representere et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte. Det må dreie seg om en opptreden som er sterkt klanderverdig, hvor vedkommende altså er vesentlig mer å klandre enn hvor det er tale om alminnelig uaktsomhet».

Forarbeidene gir videre anvisning på at det skal foretas en skjønnsmessig, konkret helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle. 

Når det gjelder beviskrav, fremgår det av forskningsetikkforskriften § 10 fjerde ledd annen setning at det kreves klar sannsynlighetsovervekt for å legge til grunn at noen har opptrådt uredelig. Dette skjerpete beviskravet gjelder også for konstatering av skyld. 

Granskingsutvalget har i likhet med [redelighetsutvalget] ikke funnet det tilstrekkelig sannsynliggjort at [klager] handlet med forsett. Spørsmålet er om [klager] handlet med skyldformen «grov uaktsomhet». 

Problemstillingen utvalget skal vurdere er om det at [klager] endret forfatterrekkefølgen ved å flytte [phd-kandidaten] fra første- til andreforfatter og fjerne [phd-kandidaten] helt fra forfatterlisten representerer et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte og at [klager] er sterkt å bebreide for dette. Sagt på en annen måte skal utvalget vurdere graden av avvik fra det som er akseptabel adferd og om avviket er så stort at det kan karakteriseres som grovt uaktsomt.

[Klagers] handlinger ved å endre forfatterrekkefølgen og fjerne [phd-kandidaten] fra forfatterlisten er i seg selv et avvik fra forsvarlig handlemåte og dermed uaktsomt. [Klager] synes å være av den oppfatning at [klagers] handlemåte var rettmessig og i henhold til Vancoveranbefalingene (ICMJE). I vurderingen av om [klagers] handlemåte utgjør et markert avvik, er Granskingsutvalget enig med [redelighetsutvalget] i at «Dr. [klagers] understanding of these norms is profoundly misguided, and fundamentally contradicts the expressed intention stated in the ICMJE. It is an aggravating circumstance that Dr. [klagers] interpretation of the ICMJE recommendations was not reassessed in response to [phd-kandidatens] refusal to accept the change of author order, nor upon receipt of specific editorial request to reinstate [phd-kandidaten] as author of the paper, in the original position as first author». 

Klandreverdigheten til [klager] understrekes av at [klager] er en erfaren forsker, hvor det kan forventes høy grad av aktsomhet når det gjelder å sette seg inn i sentrale forskningsetiske normer generelt, og særlig normer som gjelder i et forfattersamarbeid som inkluderer phd-studenter som [klager] veileder. 

Til en viss grad er det formildende at [klager] kontaktet [phd-kandidaten] flere ganger uten å få svar, men dette fratar ikke handlingen karakter av å være svært klanderverdig.

Granskingsutvalget har kommet til at [klager] har handlet med grov uaktsomhet.  

Det foreligger dermed vitenskapelig uredelighet, jf. forskningsetikkloven § 8 andre ledd.  

5.2  Om det foreligger systemfeil ved institusjonen

Etter forskningsetikkloven § 8 skal det i uttalelser fra Granskingsutvalget etter § 7 i saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer også alltid tas stilling til om det foreligger systemfeil ved institusjonen. 

Granskingsutvalget har ikke funnet holdepunkter for at det er systemfeil ved institusjonen som har forårsaket normbruddet.  

Utvalget ønsker likevel å understreke betydningen for enhver forskningsinstitusjon av at det fra alle nivåer på institusjonen jobbes for en sunn, god og redelig forskningsetisk kultur.

Granskingsutvalget anbefaler at arbeidet med å oppnå en sunn og god forskningsetisk kultur ved [forskningsinstitusjonen] styrkes ytterligere. En god forskningsetisk kultur kjennetegnes blant annet av at også normformerne (både forskere høyt i forskerhierarkiet og phd-studenter) opptrer på en god forskningsetisk måte. 

En viktig del av forskningsinstitusjonens ansvar er å sørge for at en god forskningsetisk kultur dominerer på institusjonen, og at denne kulturen og handlemåten tilgodeses. Her har enhver forskningsinstitusjon en viktig oppgave i å ikke stilltiende akseptere forskningsetisk tvilsom adferd. 

Granskingsutvalget vil videre understreke betydningen av å ha gode rutiner for behandling av saker; både saker som gjelder brudd på normer, men også forhold av mer forebyggende karakter vedrørende forskningsetikk. 

Siden temaet samarbeid med HR-avdeling tas opp eksplisitt i klageskrivet, vil utvalget knytte noen ord til samarbeid med HR-avdelinger. Det er på det rene at arbeidsrettslige spørsmål og arbeidsrettslig regelverk som arbeidsmiljølov mv. hører hjemme i HR-avdelinger, mens spørsmål som gjelder forskningsetikk og forskningsetikkloven hører hjemme andre steder på en forskningsinstitusjon, som for eksempel i redelighetsutvalg og forskningsetiske utvalg. Likevel ser Granskingsutvalget at det i noen saker vil kunne foreligge grenseflater mellom HR-saker og forskningsetiske saker. Dette betyr at et visst samarbeid og en viss kontakt mellom de som jobber med forskningsetikk og de som jobber med HR på forskningsinstitusjonen, både kan være riktig og noen ganger også nødvendig. 

5.3  Om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake

Det aktuelle tidsskriftet ba forfatterne om å gjeninnsette den opprinnelige forfatterrekkefølgen: [Phd-kandidaten, forsker C, klager]. Etter dette trakk [klager] manuskriptet tilbake fra ytterligere vurdering for publisering i tidsskriftet. 

Det er ikke aktuelt å korrigere eller trekke arbeidet tilbake da det ikke er publisert. Det anbefales at forskningsinstitusjonen kontakter tidsskriftet. Dersom arbeidet med publisering skal gjenopptas bør [phd-kandidaten] inkluderes i forfatterlisten.  

6.  Granskingsutvalgets konklusjon 

Granskingsutvalget skal ta stilling til a) om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke, b) om det foreligger systemfeil ved institusjonen og c) om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake, jf. forskningsetikkloven § 8 første ledd. 

Granskingsutvalget har kommet til følgende konklusjon: 

a) [Klager] har opptrådt vitenskapelig uredelig. 

b) Det foreligger ikke systemfeil ved institusjonen som har forårsaket den vitenskapelig uredelige opptreden. 

c) Dersom arbeidet med publisering skal gjenopptas, bør [phd-kandidaten] inkluderes i forfatterlisten. 

7. Offentlighet 

Sakens dokumenter har vært unntatt offentlighet etter forskningsetikkloven § 11, som gir en midlertidig adgang til å unnta saksdokumenter fra offentligheten mens saken er til behandling.

Offentligheten kan få innsyn i sakens dokumenter etter at uttalelsen er ferdigstilt, med unntak av dokumenter eller opplysninger som er unntatt offentlighet på annet grunnlag.  

 

Oslo, 14. mai 2024 

Irene Dahl (leder)   
Geir Sverre Braut, Markus Hoel Lie, Biplab Kumar Datta, Ida Skaar, John-Arne Skolbekken, May-Brith Ohman Nielsen, Nina Johannesen, Norunn Myklebust