Uttalelse om mulig vitenskapelig uredelighet på fagområdene mikrobiologi og bioinformatikk

1. Sammendrag

Granskingsutvalget avgir herved uttalelse i sak 2023/98 om mulig vitenskapelig uredelighet i forbindelse med publisering av forskningsartikkel, databruk og informasjonsutveksling i forskningssamarbeid.

Uttalelsen gjelder klage på uttalelse i sak 2022/43245 KORE fra Felles redelighetsutvalg (som er etablert for Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus (OUS) og Akershus universitetssykehus (AHUS)) – heretter RU.

Saken gjelder databruk, publisering og informasjonsutveksling i forskningssamarbeid.  

RU kom 19. mai 2023 til at klager har opptrådt vitenskapelig uredelig, at det ikke foreligger systemfeil ved institusjonen, og at det ikke foreligger grunn til å tilbakekalle de vitenskapelige arbeidene. De to personene som er nevnt i Acknowledgements i artiklene 3 og 4, bør imidlertid, ifølge RU, gis anledning til «å endre dette».

Granskingsutvalget har behandlet saken i møte 27. november 2023 og 20. mars 2024 og er kommet til følgende konklusjon:

a) Det foreligger ikke brudd på normer om kollegialitet og samarbeid. Klager har følgelig ikke opptrådt vitenskapelig uredelig.

b) Det foreligger ikke systemfeil ved institusjonen.

c) Det er ikke grunn for å anbefale at det vitenskapelige arbeidet blir trukket tilbake.

2. Bakgrunn

Granskingsutvalget er klageinstans for uttalelser hvor det konkluderes med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig, jf. forskningsetikklovens § 7 annet ledd. Utvalget skal i slike saker komme med en uttalelse hvor det tas stilling til de forhold som framgår av forskningsetikklovens § 8.

Universitetet i Oslo (UIO) oversendte til Granskingsutvalget 19. juni 2023 en klage på en uttalelse fra RU fra klager ved advokat Kenneth Bråthen. RU er etablert av Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus (OUS) og Akershus universitetssykehus (AHUS). Høgskolen i Innlandet (HINN) anmodet RU om å behandle foreliggende sak.

RUs konklusjon har følgende ordlyd:

«Felles redelighetsutvalg mener det foreligger et alvorlig brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Utvalget er enstemmig av den oppfatning at [klager] må ha forstått, eventuelt burde ha forstått, at han brøt et tillitsforhold ved å unnlate å gi [varsler] mulighet til å være medforfatter. Utvalget legger til grunn at dette er uaktsomt og flertallet (4 mot 1) finner at det er kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at [klager] har opptrådt grovt uaktsomt. Utvalgets flertall mener derfor at [klager] har opptrådt vitenskapelig uredelig, jf Forskningsetikkloven § 8, første ledd, bokstav a. Forskningsetikkloven § 8 forutsetter at et redelighetsutvalg i sine uttalelser skal ta stilling til om det foreligger systemfeil ved institusjonen og om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake. Det legges til grunn at det i foreliggende tilfelle ikke kan konkluderes med systemfeil samt at det heller ikke er grunn til å tilbakekalle de vitenskapelige arbeidene. [Varsler og en person til], som er nevnt i Acknowledgements i artiklene 3 og 4, bør imidlertid gis anledning til å endre dette.»

Forskeren klaget på uttalelsen fra RU 9. juni 2023. Klager mener at han ikke har opptrådt vitenskapelig uredelig, og bestrider både faktum og rettsanvendelsen i uttalelsen.

RU behandlet klagen i møte 14. juni 2023 og fant ikke grunnlag for å endre uttalelsen, og oversendte derfor klagen til Granskingsutvalget.

Klagesaken har vært behandlet på møte i Granskingsutvalget 27. november 2023 og 20. mars 2024.

3. Sakens faktum

Saken gjelder mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer i et samarbeidsprosjekt med forskere fra Høgskolen i Innlandet og Oslo universitetssykehus.

RU ved UIO mottok 21.10.2022 varsel fra forsker [varsler] ved Avdeling for mikrobiologi, Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo universitetssykehus (MIK-OUS) om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer fra samarbeidspartner professor [klager] ved Høgskolen i Innlandet (HINN) i forskningsprosjektet [prosjekttittel].

Et av prosjektets hovedformål var å utvikle hurtige sekvenseringsteknikker for diagnostikk av infeksjoner og for deteksjon av antibiotikaresistens. [Varslers] involvering i prosjektet omfatter bidrag til utforming av opprinnelig søknad til Forskningsrådet, planlegging og ledelse av alle eksperimenter ved MIK-OUS, tolkning og analyse av resultater samt artikkelskriving på flere artikler - både som førsteforfatter og som medforfatter. Som ledd i prosjektaktivitetene ved MIK-OUS ble det sekvensert >100 bakterieisolater, noe som genererte betydelige mengder sekvensdata som har vært datagrunnlaget for prosjektet. De bioinformatiske analysene av disse dataene ble primært utført av forskere ved Høgskolen i Innlandet, men det har vært tett dialog knyttet til tolkning av resultatene siden kompetanse i klinisk mikrobiologi kun var ved MIK-OUS.

Fire artikler er publisert i prosjektet (heretter artikkel 1, 2, 3 og 4). Alle fire artiklene refererer til samme prosjektbevilgning fra Norges forskningsråd (Research Council of Norway grant nr. 273609 to AMR-Diag) og [klager] er sisteforfatter og korresponderende forfatter på samtlige.

[Varsler] hevder at det kan være brudd på anerkjente forskningsetiske normer i forbindelse med publisering av forskningsresultatene i to av artiklene, nemlig nr 3 og 4. [Varsler] anførte at det muligens forelå plagiering, gjenbruk av data uten involvering av samarbeidspartnere, eksklusjon av medforfattere, brudd på samarbeidsavtaler, herunder manglende informasjon om planlagte publikasjoner fra forskningsprosjektet AMR-diag. [Varsler] er takket i Acknowledgements i de to artiklene («The authors would like to thank [varsler] for the selection of the clinical isolates»), men anfører at han ikke har sett eller godkjent denne teksten.

[Varsler] ønsket, jf. side 4 i hans brev til RU datert 20.10.22, en vurdering av «om [klager] har opptrådt vitenskapelig uredelig i henhold til forskningsetikkloven § 8 annet ledd da det i denne saken foreligger elementer av plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning.»

[Varsler] har opplyst at han ble klar over at artiklene 3 og 4 var publisert i august 2022. Han er imidlertid medforfatter på en artikkel publisert 17.3.2022 [link] hvor begge disse artiklene er sitert. [Varsler] var også involvert i en søknad til NFR som [klager] sendte inn 10. februar 2021, som eksplisitt viste til artikkel 3. Oppstartstidspunktet for arbeidet med søknaden var sommeren 2020.

Det foreligger en prosjektbeskrivelse med tittel [tittelen på forskningsprosjektet] til Norges forskningsråd av 26. april 2017 og en signert kontrakt datert 28. mars 2018. Prosjektansvarlig er Høgskolen i Innlandet – Hedmark og prosjektleder er [klager].  Samarbeidspartnere er Oslo universitetssykehus HF, Folkehelseinstituttet, Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens, Universitetssykehuset Nord-Norge HF, og tre indiske partnere. [Klager] hadde idéen til prosjektet som ble avsluttet i 2022. Det foreligger også en samarbeidsavtale for [kortnavn]-prosjektet. Det er i prosjektets samarbeidsavtale avtalt en gjensidig informasjonsplikt for partene i punkt 5.3 (Each Party undertakes to notify promptly the other Parties, any significant information, fact, problem or delay likely to affect the project.) I punkt 8 Publication of Project results under punkt 8.5 angis at man i prosjektet skal følge standarder for samarbeid i henhold til Vancouver-anbefalingene og nasjonale retningslinjer. I tillegg er det i punkt 8.4 avtalefestet at planer om å publisere forskningsresultater fra prosjektet skal meddeles samarbeidsparter før publisering.

Det var i utgangspunktet noe uklarhet om innsendelsestidspunkt og publisering av artiklene 2 og 3. Etter kontakt med tidsskriftet ble detaljene klarlagt. Artikkel 2 og 3 ble utarbeidet parallelt og artikkel 3 ble innsendt før innsendelse av revidert artikkel 2, men inneholder en referanse (i fotnote 18) til artikkel 2 som «under review».

Av redelighetsutvalgets uttalelse fremgår det på side 5 følgende om den innhentede ekspertuttalelsen:

«Utvalget har innhentet en ekspertuttalelse fra professor Christian Giske. Giske fikk oversendt referanser til de fire artiklene og ble bedt om å vurdere 1. Degree of overlap, 2. Publication order, 3. The journals’ scientific level, og 4. Other comments. Han fikk ikke innsyn i meldingen eller andre dokumenter i saken. Konklusjonen var at de fire artiklene ikke hadde noe urimelig overlapp og at hver enkelt artikkel har tilstrekkelig nyhetsverdi som rettferdiggjør selvstendige publikasjoner. De referer til hverandre på riktig måte. Ifølge Giske karakteriseres Tidsskriftet Microorganisms (artikkel 3 og 4) av noen som et «røvertidsskrift» («predatory»), men det er noe uklart om dette er korrekt. Giske har også kommentert på mulig brudd på forskningsetiske normer og medforfatterskap, men siden Giske ikke hadde fullt innsyn i saken tillegger utvalget ikke dette noen vekt.»

Granskingsutvalget viser for øvrig til den faktumfremstilling som fremgår av sakens dokumenter.

4. Klagers anførsler

[Klager] anfører at RU har lagt feil faktum til grunn, og at det foreligger uriktig rettsanvendelse, både når det gjelder de objektive og de subjektive kriteriene for vitenskapelig uredelighet. Det anføres også at utvalgets saksbehandling har vært mangelfull.

[Klager] erkjenner at han på en tydeligere måte burde ha informert [varsler] om at det aktuelle arbeidet skulle publiseres. Ved vurderingen av om unnlatelsen av dette skal anses som vitenskapelig uredelig, må det imidlertid ses som både relevant og svært formildende at [varsler]var innforstått med at det aktuelle analysearbeidet pågikk, at publisering er det vanlige og naturlige siktepunktet for den type forskning, og at regler om at slik publisering skal skje også fulgte av samarbeidsavtalen ([kortnavn prosjekt]) mellom OUS og HINN – en avtale RU ellers synes å ha sett hen til (men altså ikke på dette punkt). I tillegg vises det til at [kortnavn prosjekt] var et eksternt finansiert prosjekt, og at arbeid i eksternt finansierte prosjekter nær alltid leder til publisering.

[klager] mener på denne bakgrunn at det ikke kunne komme som en overraskelse på [varsler] at det aktuelle arbeidet (som [varsler] altså var klar over underveis) ville resultere i publisering, og at [varsler]derfor hadde en sterk oppfordring til selv å ta initiativ i forhold til status i arbeidet han visste pågikk, eller å tilby seg å bistå, dersom han hadde ønsket å gjøre bidrag for å kvalifisere som medforfatter.

Det vises til at [varsler] ikke på noe tidspunkt spurte om status i arbeidet eller ytret noe ønske om å delta. Et mulig normbrudd ligger under enhver omstendighet langt under lovens strenge terskel, og verken objektive eller subjektive kriterier for vitenskapelig uredelighet kan anses oppfylt.

Saksbehandling, endring av rettslig vurderingstema og kontradiksjon

Klager anfører at de fleste opprinnelige – svært alvorlige – anklagene fra [varsler] er blitt tilbakevist, og at Redelighetsutvalget i uttalelsen la til grunn at det sentrale spørsmålet i saken var hvorvidt «informasjonen mellom prosjektpartnerne har vært god nok og i samsvar med hva man bør forvente når det gjelder planer om publisering.» Formuleringen anføres å rette oppmerksomheten mot en del av saken som klager ikke har fått uttale seg om.

Etter mottak av varselet fra [varsler], har [klagers] fokus vært å forsvare seg mot de svært alvorlige anklagene som der ble fremsatt, om plagiering og andre alvorlige brudd på forskningsetiske normer. Han anfører på denne bakgrunn at det ikke har vært en forsvarlig eller tilstrekkelig adgang til kontradiksjon, når RU selv under sakens gang langt på vei har endret det sentrale vurderingstemaet for sin uttalelse. Det anføres at RU måtte ha gjort det klart for [klager], ved tydelig skriftlig beskjed, at det utvalget vurderte, ikke var anklagene fremsatt i klagen, men et helt annet spørsmål som utvalget selv hadde formulert, som vist ovenfor.

Det anføres at ovennevnte utgjør en saksbehandlingsfeil som kan ha virket inn på sakens utfall, og Granskningsutvalget bes om å ta stilling til dette. Granskningsutvalget bes også merke seg at enkelte av sakens dokumenter ikke ble sendt til klager før 8 dager etter mottak av redelighetsutvalgets uttalelse. Klager anfører for øvrig at han ikke har mottatt referat fra møter i Redelighetsutvalget 14. desember 2022 og 1. mars 2023. Det bemerkes også i denne forbindelse at den påklagede uttalelsen er avgitt av redelighetsutvalget ved [varslers] institusjon. Klager viser til at den sakkyndige erklæringen langt på vei frifinner ham, og mener det var feil av RU ikke å tillegge dette vekt.

Ad. design av prosjektet og artikkel 3 og 4

Klager anfører videre at «Redelighetsutvalget synes på side 9 i uttalelsen å ha lagt til grunn at en prosjektbeskrivelse fremlagt av [varsler] kalt [navn på prosjektbeskrivelsen] viser at [varsler] har gjort bidrag til utformingen av «prosjektet» og artikkel 3 og 4.» Det anføres at dette ikke er riktig, og klager mistenker at dette bygger på feilaktige oppfatninger av både gangen i prosjektet og rollefordelingen mellom partene. Det anføres for øvrig at klager har kompetanse innen mikrobiologi som tilsier at artiklene kunne skrives uten [varslers] medvirkning.

Klager stiller seg kritisk til RUs formulering om at «[d]et kan ikke utelukkes at [varsler] kunne ha bidratt til en bedre kvalitet av artiklene 3 og 4 og publisering i et bedre tidsskrift». [Klager] vil påpeke at det kliniske perspektiv, som er det [varsler] kunne tenkes å bidra med, allerede fremgikk av artikkel 1 og 2 – hvor [varsler] var forfatter/medforfatter. Artikkel 3 og 4 gjelder ifølge [klager] kun bioinformatikk, og nærmere analyser av data som allerede forelå, og som var tilgjengelige. [Klager] fremholder på denne bakgrunn at det fremstår som søkt, at en person uten spesialkompetanse i bioinformatikk skulle kunne løfte nivået på artikkel 3 og 4, som altså kun angikk bioinformatikk, og at sannsynligheten for det ikke er annet enn teoretisk.

Klager viser også til forskningsetikklovens krav til «klar sannsynlighetsovervekt» for å anse en adferd som brudd på forskningsetiske prinsipper. Det anføres at Redelighetsutvalget har spekulert om verdien [varsler] skulle kunne ha tilført artikkel 3 og 4, og at dette igjen viser – og ytterligere underbygger – klare feil ved utvalgets vurdering av faktum. For øvrig har ekspertuttalelsen fra Giske ifølge klager eksplisitt slått fast at artiklene er tilfredsstillende kvalitativt sett.

[Varslers] kjennskap til arbeid som ledet til artikkel 3 og 4 og publisering:

Klager anfører videre at [varsler] ble kjent med arbeidet med artiklene 3 og 4 på et tidligere tidspunkt enn RU har lagt til grunn, august 2022. Klager stiller seg uforstående til kronologien Redelighetsutvalget har lagt til grunn, og fremhever at det ikke gir mening at Redelighetsutvalget uttaler at tidspunktet for når [varsler] burde vært oppmerksom på arbeidet, ikke er «avgjørende for de prinsipielle vurderingene i saken […] eller at det ikke er tilstrekkelig at [varsler] forsto eller burde ha forstått at arbeidet ville resultere i publisering» (s. 7). Klager anfører at begge disse vurderinger er feil. Utvalget kan ikke – slik utvalget har gjort – oppstille krav til klagers kommunikasjon om disse forhold, uten å ta i betraktning hva [varsler] allerede forstod eller burde forstått om dette basert på annen interaksjon mellom partene (se uttalelsen s. 10 siste avsnitt og s. 11 første avsnitt).» Klager tilføyer at [varsler] naturligvis hadde en sterk oppfordring til å kontakte [klager] etter han ble klar over det aktuelle arbeidet dersom han var det minste interessert i å gjøre bidrag til en artikkel. [Varsler]uttrykte imidlertid aldri noen interesse for dette.

Rettsanvendelsen:

Klager anfører at «Redelighetsutvalgets konklusjon er feil, både fordi den aktuelle handlingen (eller mangel på handling) etter sin art ikke utgjør brudd på de objektive kriteriene, og dertil fordi det foreligger forhold ved saken som uansett reduserer alvorlighetsgraden av en eventuell overtredelse.»

Videre anføres at «Ved vurderingen av om handlingen eller unnlatelsen fyller de objektive kriteriene for vitenskapelig uredelighet må det tas stilling til om det foreligger en handling som i utgangspunktet kan regnes som alvorlig i tilstrekkelig grad, og videre må det vurderes om handlingen likevel er under terskelen (se nærmere nedenfor). I denne saken har Redelighetsutvalget lagt til grunn feil terskel i første steg, og dessuten ikke vektlagt konkrete forhold som tilsier at en eventuell overtredelse likevel ikke er alvorlig.» Klager anfører at den påståtte forseelsen i utgangspunktet er under terskelen for «alvorlige brudd» og uansett at det forelå konkrete forhold som senket alvorlighetsgraden av en eventuell krenkelse, slik at det objektive kriteriet ikke er oppfylt.

Om Vancouver-anbefalingene sier klager: «[Klager] er enig i at den som oppfyller det første vilkåret for å regnes som forfatter skal få mulighet til å gjøre bidrag som oppfyller også de øvrige vilkårene for å bli medforfatter. Dette er noe annet enn en plikt til å underrette kilder som anvendes i senere publikasjoner. [Klager] fremholder at artikkel 1 og 2 ble benyttet som kilder til artikkel 3 og 4, heller enn bidrag til artiklene som sådan.» Klager sier videre om Vancouver: «For det tilfelle at Granskningsutvalget kommer til at de aktuelle dataene utgjorde et bidrag fra [varsler], ikke bare til artikkel 1 og 2, men også til artikkel 3 og 4, anføres det, med referanse til det ovennevnte, at dette ligger under terskelen for alvorlig brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Dette støttes av at [varsler] faktisk var kjent med det aktuelle arbeidet og kunne kontaktet [klager] i den sammenheng, hvilket senker alvorlighetsgraden i det eventuelle bruddet på Vancouver-anbefalingene betydelig.»

Øvrige normer om samarbeid mv.

Om samarbeid sier klager følgende: «[Klager] er enig i at det hadde vært mer ryddig å informere [varsler]om den planlagte publiseringen av det aktuelle arbeidet. Igjen er det imidlertid et viktig poeng at [varsler] var kjent med at det ble jobbet med bioinformatiske analyser av de aktuelle dataene fra artikkel 1 og 2, og at han visste om dette i 1 år og 9 måneder før publisering av artikkel 3 og enda ett år før artikkel 4 ble publisert, og at [varsler] etter de konkrete omstendighetene forsto eller burde ha forstått at arbeidet ville publiseres. At [klager], som dokumentert, hadde opplyst om arbeidet som sådan gjør den eventuelle glippen i kommunikasjon angående publisering langt mindre alvorlig.»

Mindre alvorlige brudd på forskningsetiske normer

Klager anfører til slutt: «Mindre alvorlige brudd på forskningsetiske normer er ikke det samme som vitenskapelig uredelighet, men kan være såkalt diskutabel forskningspraksis (QPR). Den manglende underrettelsen av at det pågående arbeidet skulle publiseres var i høyden diskutabel. [Klagers] oppfatning er imidlertid, og som nevnt, at [varsler]forsto eller burde forstått dette, og at den eventuelle overtredelsen i realiteten dreier seg om kommunikasjon som kunne vært bedre, men som lå under også denne lavere terskelen.»

5. Granskingsutvalgets vurdering 

Utgangspunktet for Granskingsutvalgets behandling av saken finnes i forskningsetikkloven § 8 som har følgende ordlyd:

I uttalelser fra forskningsinstitusjoner etter § 5, redelighetsutvalg etter § 6 annet ledd og Granskingsutvalget etter § 7 i saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer skal det alltid tas stilling til:

a. om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke,
b. om det foreligger systemfeil ved institusjonen og
c. om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake.

Med vitenskapelig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning.

5.1  Om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke

For å konkludere med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig kreves det etter § 8 annet ledd at det har forekommet forfalskning, fabrikkering, plagiering eller andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer.

Det er klart at klager ikke har brutt krav knyttet til forskningsetiske normer om forfalskning, fabrikkering, eller plagiering.  

Spørsmålet saken reiser er om det foreligger andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer.

Utvalget finner ikke at det medfører brudd på normene om medforfatterskap at [varsler] ikke er nevnt som medforfatter. Vilkårene for medforfatterskap er ikke til stede fordi [varsler] ikke har vært involvert i arbeidet med å skrive artiklene.  

Det gjenstår da å vurdere om bruken av data fra prosjektet i artikkel 4 sett opp mot hvilken informasjon som ble gitt av [klager] til [varsler] om disse aktivitetene utgjør «andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer».

For å avklare hva som ligger i «anerkjente forskningsetiske normer», må det ses hen til hvilke normer som er alminnelig akseptert i fagfellesskapet.

Hvilke normer som tilfredsstiller denne karakteristikken, må avgjøres med utgangspunkt i det aktuelle fagområdet.  

Den aktuelle saken befinner seg innenfor områdene mikrobiologi og bioinformatikk, som reguleres av Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi (NENT 2016).

Som et nasjonalt supplement kan det ev. også ses hen til:

 «Generelle forskningsetiske retningslinjer (2014)»: https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/generelle/

Av internasjonale og for saken mulig relevante retningslinjer vil vi for det første vise til ALLEA (All European Academies) sitt dokument «The European Code of conduct for Research Integrity (2023)» (heretter ALLEA 2023): https://allea.org/code-of-conduct/

Videre er det aktuelt å se hen til ICMJE (International Committee of Medical Journal Editors) sitt dokument «the Recommendations for the Conduct, Reporting, Editing, and Publication of Scholarly work in Medical Journals (2023)”, de såkalte «Vancouveranbefalingene»: https://www.icmje.org/

Det foreligger en samarbeidsavtale mellom partene. Det Granskingsutvalget skal vurdere her er om det foreligger brudd på anerkjente forskningsetiske normer, ikke om det foreligger avtalebrudd. Samtidig vil det kunne være relevant å se hen til også en avtale mellom partene, i vurderingen av om det foreligger brudd på en forskningsetisk norm.

Det følger av alminnelige bevisregler at det er opp til forvaltningen, her RU, å sannsynliggjøre at vilkårene for å konstatere at klageren har opptrådt uredelig, er oppfylt. Dette innebærer at dersom forvaltningen ikke dokumenterer at det foreligger uredelighet, skal det legges til grunn at vedkommende ikke har opptrådt uredelig. Etter forskrift 5. mars 2018 nr. 321 om forskningsetiske komiteer og utvalg (forskningsetikkforskriften) § 7 tredje ledd kreves det klar sannsynlighetsovervekt: «I uredelighetssaker skal det kreves klar sannsynlighetsovervekt for de faktiske forhold som ligger til grunn for å karakterisere en opptreden som vitenskapelig uredelig.»  

Kort oppsummert har Granskingsutvalget i hovedsak lagt til grunn følgende faktum i sin vurdering av om det foreligger «andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer» når det gjelder den informasjon som har blitt gitt fra [klager] til [varsler]:

• [Klager] har benyttet data fra det felles forskningsprosjektet til forskningsarbeid der [varsler] ikke deltok.
• Dette er et datasett som er tilgjengelig for enhver.
• [Varsler] kjente fra et tidlig tidspunkt til at dette forskningsarbeidet foregikk.
• [Klager] informerte ikke [varsler] uttrykkelig om at det ble skrevet på en forskningsartikkel relatert til dette forskningsarbeidet eller at dette ble sendt til publisering og publisert.
• Det forelå en avtale mellom deltakerne i prosjektet, der [klager] og [varsler] begge var parter, hvor det blant annet fremgikk i punkt 5.3 at “Each Party undertakes to notify promptly the other Parties, any significant information, fact, problem or delay likely to affect the project.”  I punkt 8.4 er det avtalefestet at planer om å publisere forskningsresultater fra prosjektet skal meddeles samarbeidsparter før publisering.

Det første sentrale spørsmål er om det for [klager] forelå en plikt til å informere om at han arbeidet med og planla å publisere en artikkel basert på data fra samarbeidsprosjektet. Hvis så er tilfellet, og han har brutt denne plikten, må det dernest tas stilling til om brudd på denne plikten er tilstrekkelig til å konkludere med at det foreligger «andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer». Det må altså både foreligge et normbrudd og normbruddet må være tilstrekkelig alvorlig, for at det objektive vilkåret for vitenskapelig uredelighet er oppfylt.

Klagers plikt til å informere [varsler] om planlagte publiseringer fremgår både av den konkrete samarbeidsavtalen partene inngikk, og av alminnelig anerkjente normer for forskningssamarbeid.   

Det vises i denne sammenheng til Generelle forskningsetiske retningslinjer 2014 som har følgende regulering om kollegiale forhold i punkt 9):

Forskere skal vise hverandre respekt. De skal avklare og følge god praksis for dataeierskap og –deling, forfatterskap, publisering, fagfellevurdering og samarbeid for øvrig.»

 

Videre har ALLEA 2023 følgende relevante punkter:

«1. Principles

(…)

Respect for colleagues, research participants, research subjects, society, ecosystems, cultural heritage, and the environment.”

Og

«2. Good Research Practices

(…)

2.6 Collaborative Working

All partners in research collaborations are consulted and formally agree on submissions for publication of research results and other forms of dissemination or exploitation of the results.”

Utvalget finner ikke at det er dokumentert at [varsler] ikke ble informert om arbeidet med artikkel 4. [Varsler] har opplyst at han ble klar over at artiklene 3 og 4 var publisert i august 2022. RU har uriktig lagt til grunn at [varsler] først ble kjent med dette arbeidet i august 2022. Etter utvalgets oppfatning er det uklart når [varsler] har blitt informert om det pågående arbeidet. Når det gjelder [varslers]  egen opplysning om tidspunktet for når han ble kjent med dette arbeidet, stemmer dette ikke overens med at han selv førte opp disse artiklene i en søknad på et tidligere tidspunkt enn han selv hevder å ha blitt kjent med disse. [Varsler] er medforfatter på en artikkel publisert 17.3.2022, hvor både artikkel 3 og 4 er nevnt.

Under disse omstendigheten finner utvalget at den tvil som gjør seg gjeldende om hva slags informasjon som er blitt delt mellom partene, må trekke i favør av at [klager] i tråd med sin forklaring, blir hørt med at [varsler] var informert om det pågående arbeidet, og at [varsler], dersom han ønsket å være medforfatter eller hadde innvendinger mot den pågående prosessen, gav uttrykk for dette på en tydelig måte på et langt tidligere tidspunkt enn han gjorde.

Utvalget har på denne bakgrunn kommet til at det ikke foreligger brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Klager har således ikke opptrådt vitenskapelig uredelig.

Selv om det ikke er nødvendig for utvalgets konklusjon, finner utvalget det av hensyn til fremtidig saksbehandling i RU, hensiktsmessig kort å nevne at det er enig med klager i noen av innvendingene som er reist mot RUs uttalelse. For det første er utvalget enig med klager i at det har vært mangelfull kontradiksjon under RUs behandling av saken, jf. fvl. § 17. Klager skulle ha fått imøtegått anklagene om uredelighet på en bedre måte. Da RU valgte å rette oppmerksomheten mot manglende kommunikasjon mellom partene, skulle dette vært adressert klager på en tydelig måte, slik at det ble tydelig hvilken norm klager ble anklaget for å ha brutt, og klager skulle blitt tilsendt alle relevante dokumenter og gitt tid til å sette seg inn i og imøtegå anklagen før saken ble behandlet i RU.

For det andre er utvalget enig med klager i at RU har lagt et uriktig beviskrav til grunn for å konstatere vitenskapelig uredelighet. Det kreves, som nevnt, klar sannsynlighetsovervekt for å kunne konstatere at det foreligger vitenskapelig uredelighet. RUs bevisvurdering tilsier at det har lagt et lavere beviskrav til grunn. Den sakkyndige rapporten fra Christian Giske frikjenner klager for de forhold som ble adressert i oppdraget til ham. En frifinnende sakkyndig rapport er ikke ensbetydende med at det ikke foreligger normbrudd, men skal det konstateres normbrudd i et slikt tilfelle, stilles det strenge krav til den øvrige bevisvurderingen. Det er ikke tilfellet her. RU gir ingen god forklaring på hvorfor det ikke er av betydning på hvilket tidspunkt [varsler] ble kjent med arbeidet med artiklene 3 og 4. Her savnes en redegjørelse for den tilsynelatende uoverensstemmelsen mellom når [varsler] oppgir å ha blitt kjent med disse artiklene og det at han i en søknad til Norges forskningsråd refererte til dem på et tidligere tidspunkt.

For det tredje er utvalget av den oppfatning at RU har lagt et uriktig skyldkrav til grunn. RU har konstatert at klager “burde” ha skjønt at han begikk et normbrudd. Ordet “burde” tilsier at RU har sett det som tilstrekkelig at klager har opptrådt uaktsomt. For å konstatere vitenskapelig uredelighet kreves det imidlertid at det er opptrådt “grovt uaktsomt”, jf. forskningsetikkloven § 8 andre ledd. For at dette vilkåret skal være oppfylt, kreves det ifølge forarbeidene at forskeren “er vesentlig mer å klandre enn hvor det er tale om alminnelig uaktsomhet”, jf. Prop. 158 L (2015-2016) s. 36.

5.2  Om det foreligger systemfeil ved institusjonen

Etter forskningsetikkloven § 8 (1) bokstav b skal det i uttalelser fra Granskingsutvalget etter § 7 i saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer også alltid tas stilling til om det foreligger systemfeil ved institusjonen.

Granskingsutvalget har ikke funnet at det foreligger systemfeil.

5.3  Om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake

Etter forskningsetikkloven § 8 (1) bokstav c skal det i uttalelser fra Granskingsutvalget etter § 7 i saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer også alltid tas stilling til om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake.

Granskingsutvalget har ovenfor kommet til at det objektive vilkåret for vitenskapelig uredelighet ikke er oppfylt. Det er utvalgets vurdering at det derfor heller ikke foreligger noen grunn til å korrigere eller trekke tilbake det vitenskapelige arbeidet.

6. Granskingsutvalgets konklusjon

Granskingsutvalget skal ta stilling til a) om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke, b) om det foreligger systemfeil ved institusjonen og c) om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake, jf. forskningsetikkloven § 8 første ledd.

Utvalget har kommet til følgende konklusjon:

a. Det foreligger ikke brudd på normer om kollegialitet og samarbeid. Klager har følgelig ikke opptrådt vitenskapelig uredelig.

b. Det foreligger ikke systemfeil ved institusjonen.

c. Det er ikke grunn for å anbefale at det vitenskapelige arbeidet blir korrigert eller trukket tilbake.

7. Offentlighet

Sakens dokumenter har vært unntatt offentlighet etter forskningsetikkloven § 11, som gir en midlertidig adgang til å unnta saksdokumenter fra offentligheten mens saken er til behandling. Offentligheten kan få innsyn i sakens dokumenter etter at uttalelsen er ferdigstilt, med unntak av dokumenter eller opplysninger som er unntatt offentlighet på annet grunnlag.

8. Sakskostnader

Ettersom klagen gis medhold, gjøres det oppmerksom på adgangen til å få sakskostnader dekket av det offentlige, jf. fvl. § 36 fjerde ledd.

 

Oslo, 20. mars 2024

Irene Dahl (leder)
Geir Sverre Braut, Markus Hoel Lie, Biplab Kumar Dutta,
May-Brith Ohman Nielsen, Nina Johannessen, John-Arne Skolbekken,
Ida Skaar