Hopp til hovedinnhold

Referat 17. oktober

Publisert: 12.12.2023

Referat fra møte i Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag. Utdrag fra agendaen: Arbeidet med helseforskningsloven. Løfte prinsipielle spørsmål. Faglige temaer i 2024.

Sted og tid: Tromsø. 17. oktober, kl. 12:30 – 17:00 
Til stede: Kari Milch Agledahl (leder), Anne Kjersti C. Befring, Steven Blackman, Berit Støre Brinchmann, Siri Forsmo, Jostein Greve, Trine B. Haugen, Jan-Ole Hesselberg, Ingrid Miljeteig, Jo Røislien, Helge Alsaker Solheim, Lars Øystein Ursin 
Forfall: Thomas Langø, Kaja K. Selmer 
Fra sekretariatet: Camilla Bø Iversen, Maria Sandhaug, Lene Os Johannessen (referent). 

1. Nyhetsoppdatering 

Ingrid Torp, kommunikasjonsrådgiver i FEK, orienterte   

2. Godkjenning av innkalling og agenda   

Innkalling og agenda ble godkjent. 

3. Godkjenning av referat 

Referat fra forrige møte, 14.09.2023, ble godkjent. 

4. Runde rundt bordet 

Det refereres ikke fra runde rundt bordet. 

Lene Os Johannessen orienterte om en sak, som skal diskuteres i Samarbeidsutvalget i FEK (SU) 23. oktober: 
Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport om fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner ble avgitt 1. juni 2023: Sannhets- og forsoningskommisjonen - stortinget.no. Hovedkonklusjonen i rapporten er at fornorskingen har ført til et enormt tap av kultur og språk, men også kunnskapsløshet i majoritetssamfunnet. Kommisjonen mener at det er helt avgjørende å øke kunnskapen om samer, kvener og skogfinner hos majoritetsbefolkningen, men også hos gruppene selv. Kommisjonen mener at det bør opprettes et senter som kan bidra til forskning og formidling. 
 
Skjelettutvalget (SKJ) mener at rapporten bør følges opp i FEK og har løftet dette til neste møte i SU. SKJ ble opprettet for å bedre ivareta etikken i oppbevaring og forskning på samiske menneskelige levninger, og er slik en anerkjennelse og et tiltak i en forsoningsprosess. Rapporten griper inn i mange ulike forskningsfelt. SKJ foreslår derfor at det igangsettes et felles arbeid på tvers i FEK omkring spørsmål som: 

  • På hvilken måte utfordrer rapporten akademia og forskningsetikken? 
  • Hvordan ivaretas/organiseres forskningsetikk i forbindelse med forskning på urbefolkning/nasjonale minoriteter i Norge?  
  • Vil det være hensiktsmessig å for eksempel lage en oppsummering av hvordan FEK har jobbet med temaet? Som et kunnskapsgrunnlag for veien videre. 

5. Beslutning/Diskusjon 

6. Arbeidet med helseforskningsloven 

Anne Kjersti C. Befring la frem arbeidsgruppens arbeid med rapport om evaluering av helseforskningsloven. Målet med rapporten er å synliggjøre behovet for å videreutvikle helseforskningsloven på bakgrunn av erfaringer i REK/NEM og endringer i forskningen og i overnasjonale reguleringer.   

Arbeidsgruppen jobber med gjennomgang av et siste utkast av rapporten. Utkastet skal sendes på høring til REK og til komiteer og utvalg i FEK og gjennomgås i NEM. Målet er å kunne sende rapporten til HOD i starten av 2024.  

7. Løfte prinsipielle spørsmål 

Komiteen diskuterer hva de ønsker å bruke tid på i 2024. Oppsummering av diskusjon: 

1. Kvalitetssikre forskningen 
Et forskningsprosjekt (henvisning til prosjektet her) viser at ca. 90 000 pasienter i nordiske land har deltatt i klinisk forskning som trolig aldri vil bli publisert. I slike tilfeller utsettes pasienter for unødig risiko til ingen nytte.  
Årsaker til at forskning ikke deles/publiseres er som regel:  

  • Negative resultater (at forskerne ikke finner det de var ute etter) er vanskeligere å publisere i høyt rangerte tidsskrift. 
  • Dersom en finner for eksempel mange bivirkninger, er det mindre sannsynlig å få penger til innovasjonen/utvikling av legemiddelet. 

Hvordan kan vi bidra til at dette følges opp i fagmiljøene? 
 
Dårlig forskning er uetisk forskning. Etikk i forskning handler ikke utelukkende om samtykke, å ikke skade osv. Dersom forskningen er dårlig, er det heller ikke forsvarlig at personer deltar i forskningen. 
 
Sitering i forskning. Mange henviser ofte til dem de kjenner eller dem som har like meninger. Det er lite opplæring i god kildebruk. COPE har dette høyt på agendaen.  

2. Koordinering av REK 

I NEM sin rolle som koordinerende instans for REK’ene, er vedtakene, storfellesmøtet og AU-møter, det sentrale. Kan NEM gjøre noe annerledes/mer i denne rollen? Burde vi for eksempel vært mer involvert i utformingen av storfelles enn vi er nå? 
 
Noen saker/temaer vurderes ulikt i de ulike REK’ene. Diskusjon av caser/temaer er et fast punkt på storfellesmøtene. Det er REK’ene selv som velger caser/temaer. Kan vi bidra til harmonisering, for eksempel ved å foreslå saker som vi ser har vært vurdert ulikt? 

3. Oppfølging av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport 

Spørsmål knyttet til forskningsetikk og forskning på urbefolkning og nasjonale minoriteter er også aktuelt for NEM, jf. blant annet tidligere diskusjoner omkring «Etiske retningslinjer for samisk helseforskning» og dialogmøte med SAMINOR. Dette følges videre opp i SU. 

4. Grenseoppgang journalistikk/forskning 

Grenseoppganger mellom journalistikk og forskning. Vi kan bruke det arbeidet vi har gjort med Dagbladet-saken og det momentum som ligger her til å løfte problemstillinger om forskningsetikk, journalistikk og offentligheten.  

5. Anonymitet og identifiserbarhet 

DNA: Mange forskere har fortsatt en tendens til å snakke om identitet som noe knyttet til navn, personnummer o.l. og glemmer DNA som faktor. Når en har DNA, kan en ikke lenger snakke om at det er anonymt. 
 
Bilder: det finnes svært mange bilder av fostre, som etter hvert vil bli like klare og identifiserbare som andre bilder. Hva kan dette ha å si for anonymiteten?  

6. Kritisk forskning 

Kan vi finne en arena for å snakke om hvordan det er å være kritisk forsker på helsefeltet? Hadde vært interessant å høre deres erfaringer.  

7. Hvordan nå ut til flere? 

Mandatet vårt er også å formidle til flere og ulike aktører. Hvordan kan vi nå ut til flere/andre enn dem vi når nå? Om vi har ressurser til det, er det mange gode diskusjoner og problemstillinger å løfte. Ressurssituasjonen legger begrensninger på hva vi kan foreta oss. Med dette som bakteppe foreslås det å: 

  • arrangere webinarer om ulike temaer/problemstillinger 
  • skrive kronikker om temaer diskutert over eller andre aktuelle temaer. Det er først og fremst ønskelig å publisere i en avis, for eksempel Aftenposten, som når ut til et bredere publikum. Valg av medium avhenger av hvordan kronikken vinkles – hva vi vil formidle og hvem vi vil nå. 

Medlemmer som arrangerer webinar eller skriver kronikk på vegne av NEM, får honorar for arbeidet. 

Konklusjon 

Skrive minst 2 kronikker i året. 
Jan-Ole Hesselberg skriver kronikk om forskning som ikke deles/publiseres. Kari Milch Agledahl (og Jostein Greve) sparrer. 
Undersøke mulighetene for å arrangere webinar om aktuelt tema 
Camilla Bø Iversen legger honorar til kronikkarbeid inn i budsjettønsker. 

Ingrid S. Torp sender ut tall for nettsidetreff, som pekepinn på hva som er viktig å fokusere på.  

8. Planlegge institusjonsbesøk i Bergen 

NEMs institusjonsbesøk i 2023 skulle vært i Bergen, men ble utsatt til 2024 pga. mangel på ressurser. Komiteen startet planlegging av institusjonsbesøk til Bergen i 2024. 
 
Planen for NEM Bergen 2023 var å besøke: 
1. Metaforskningsgruppen Evbres i Bergen 
2. Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved UiB: Ved besøk hos medisinsk fakultet på UiB har vi hatt global helse som ønsket prioritet. Det er også mulig at andre institutter kan være aktuelle å besøke og vi tar gjerne videre anbefalinger fra komitémedlem Ingrid Miljeteig, som kjenner fakultetet og forskningsmiljøene. 
 
Diskusjon 
Det er mange relevante institusjoner å besøke i Bergen, men vi bør begrense oss til maks tre institusjoner, for å få tilstrekkelig ut av hvert enkelt besøk. Forslag til en tredje institusjon: 

  • Høgskolen på Vestlandet – har satt i gang egne komiteer for vurdering av forskningsetikk. 
  • Allrek helseklynge, UiB. 
  • Bergen Addiction Research Group (BAR), Helse Bergen, er et senter for rusforskning under oppbygging.  

Det er mye spennende forskning på rusfeltet i Bergen, blant annet prosjekter som involverer brukermedvirkning. 

Det ønskes mer forskning på rus og avhengighet. Det er også et felt med mange etiske problemstillinger.  

Konklusjon 

  • Rusforskningsfeltet er svært relevant for NEM og komiteen ønsker at BAR blir den tredje institusjonen de besøker i Bergen i 2024 
  • Tidspunkt for institusjonsbesøk: uke 16 (15.-19. april) eller uke 17 (22.-26. april) 
  • Vi kommer nærmere tilbake til mer konkret hva vi vil ha ut av de tre besøkene, hvilke spørsmål vi vil stille osv.  

9. Faglige temaer i 2024 

FEK setter hvert år fokus på 1-2 faglige temaer. NEM skal foreslå temaer. SU bestemmer temaer i SU-møtet 23. oktober. 
 
I møte 14. september kom disse forslagene: 
 
1. Innsyn. Hvordan det kan bli brukt som pressmiddel mot forskere? Ytringsfrihet. Debattklima.  

2. Rettsliggjøring av forskning. Noen oppfatter regler som et gode, men mange oppfatter det som skranke. 
Forslag i møte 17. oktober: 

3. Upublisert forskning. Se forslag om upublisert forskning under pkt. 7 – knyttet til kvalitet i forskningen. 
 
4. Bruk av KI i forskning og i kunnskapsoppsummeringer.

  • Usikkerhet knyttet til dataene som ligger til grunn for forskningen (input) – hvor gode er input? Hvilken etisk bevissthet har forskningsmiljøene som står for input? 
    • I KI-forskning og kunnskapsoppsummeringer basert i KI er det ofte ulike forskningsmiljøer fra ulike fagretninger -og tradisjoner som står for input og output –> ofte ulik kultur og praksis for forskningsetikk 
  • hva betyr det når AI brukes i kunnskapsoppsummeringer? Hva er det da som er så ligger til grunn for kunnskapen? Hva er input?  

5. Bærekraftig forskning. Hvilke klimaavtrykk setter forskningen? Nytte vs. klimaavtrykk. 
KI og strøm/energi – bruker enormt med energi ved bruk av AI. 

10. NEM saksbehandling 

I forrige møte vedtok NEM en omlegging i måten de behandler saker på.  
Komiteen så nærmere på og testet skjema som skal benyttes i saksbehandlingen.  

11. Orienteringssaker 

FEK-arrangementer fremover 
30. oktober: Webinar om KI og forskningsetikk: https://www.forskningsetikk.no/arrangementer/webinar-on-ai-and-research-ethics/ 
1. november: Seminar med Granskingsutvalget: Medforfatterskap og institusjonenes ansvar: https://www.forskningsetikk.no/arrangementer/seminar-med-granskingsutvalget/ 
2. november: Åpent møte: Hvordan sikre forskningsetikk og personvern?: https://www.forskningsetikk.no/arrangementer/fek-og-sikt-inviterer-til-apent-mote-om-personvern-og-forskningsetikk/ 
23. november: Lederforum 2023: Samarbeid i forskningen (rettet mot ledere ved forskningsinstitusjoner): https://www.forskningsetikk.no/arrangementer/lederforum-2023/