Høringssvar – NOU 2023: 18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid

Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) viser til invitasjon fra Klima- og miljødepartementet til å komme med innspill til Genteknologiutvalgets utredning NOU 2023: 18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid.

NENT er en rådgivende instans i forskningsetiske spørsmål for naturvitenskap, teknologi, industri, landbruks- og fiskeriforsking, samt de deler av bio- og genteknologisk forskning som ikke dekkes av medisin. Komiteen består av 14 medlemmer som samlet har kompetanse på disse områdene, etikk og juss. Komiteen har også et lekmedlem.

NENT er enige i at det trengs endringer i regulering og forvaltningspraksis for organismer og produkter utviklet med genteknologi. Genteknologi kan bidra til å løse noen av de store utfordringene verdenssamfunnet står overfor, bl.a. knyttet til matproduksjon, klimaendringer og helse. Det er derfor viktig å ha et regelverk som ivaretar behovene for forskning og innovasjon. Samtidig er det viktig at forskning og innovasjon ikke er i strid med bærekraftig utvikling og ikke utsetter samfunn og natur for unødvendig risiko. Forskere og forskningsinstitusjoner har et ansvar for å sikre kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig utvikling og for å hindre utilsiktet bruk av forskningen med negative konsekvenser for mennesker, samfunn og natur.[1]

NENT merker seg at det er stor avstand mellom flertallet og mindretallet på en rekke sentrale områder. Dette er uheldig, og kan også gjøre det vanskelig å få til en god offentlig debatt rundt dette viktige temaet.

NENT ønsker å kommentere på følgende temaer:

• Bærekraft og føre-var-prinsippet
• Forslag om endring av forvaltningsansvar
• Behov for uavhengig forskning

Forståelsen av bærekraft og føre-var
Føre-var-prinsippet er sentralt i de forskningsetiske retningslinjene for naturvitenskap og teknologi (punkt 8 og 9), og også i forvaltningen av genteknologiloven. Det er en uenighet mellom flertallet og mindretallet i genteknologiutvalget om lovfesting av prinsippet. Flertallet ønsker ikke å lovfeste føre-var-prinsippet. De anbefaler i stedet å forskriftsfeste krav til myndighetene om å søke vitenskapelige data innen rimelig tid for å vurdere om et føre-var-tiltak kan opprettholdes. Mindretallet ønsker å lovfeste føre-var-prinsippet. De mener det vil klargjøre lovgrunnlaget for og betydningen av prinsippet, og også Norges internasjonale forpliktelser.

NENT tar ikke stilling til lovfesting av prinsippet. NENT har tidligere uttalt at det kan være hensiktsmessig med et nivådelt system som gjenspeiler risikopotensialet. Samtidig må systemet faktisk være egnet til å anerkjenne usikkerheten knyttet til utilsiktede konsekvenser av små, målrettede endringer:

Vitenskapelig usikkerhet handler om at det ikke alltid er mulig å foreta solide risikovurderinger, i den forstand at sannsynlighet eller konsekvenser kan beregnes. Usikkerhet i denne forstand kan ikke tallfestes på en adekvat måte. Den grunnleggende uforutsigbarheten som kjennetegner deler av (gen)teknologiutviklingen har visse implikasjoner for forskeres ansvar og mulighetene for regulering.[2]

Forslaget fra flertallet i genteknologiutvalget kan se ut til å utfordre en tradisjonell forståelse av føre-var-prinsippet, ved at vurderingen snus på hodet. Føre-var-prinsippet tilsier at det skal gjennomføres tiltak for å unngå irreversibel skade. Manglende kunnskap skal ikke være en unnskyldning for å la være å iverksette tiltak. Dersom vi ikke har oversikt over konsekvensene, men vet at det er betydelig usikkerhet knyttet til om konsekvensene er negative, skal ikke handlingen gjennomføres. Det innebærer også at det er kritikkverdig å unngå å undersøke mulighetene for negative konsekvenser.

Endring av forvaltningsansvar fra klimamyndigheter til matmyndigheter.
NENT ser at det kan være hensiktsmessig med en tilpasning av systemet til EUs regelverk. Ulik regulering av GMO i Norge og EU kan medføre utfordringer for norske forskere. Å samle vedtaksmyndigheten kan også være effektiviserende og virke avbyråkratiserende.

Samtidig er det viktig at kompetansen som i dag ligger hos miljømyndighetene ikke går tapt ved en eventuell endring. En endring av systemet som ikke ivaretar den kompetansen som finnes i dagens forvaltning, kan gi utilsiktede konsekvenser for natur og miljø. Det er viktig at en slik endring ikke medfører større risiko for irreversibel skade og en mindre bærekraftig utvikling.

Behov for uavhengig forskning
NENT mener det er uheldig at utvalget ikke har gjennomført mandatpunkt 10, «vurdere behovet for uavhengig forsking». Genteknologi er et stort og komplekst felt, hvor utviklingen går raskt, men med usikkerhet knyttet til konsekvenser for miljø og samfunn. Den store avstanden mellom flertallets og mindretallets oppfatninger er i seg selv et tydelig tegn på at det er behov for mer kunnskap på området. Det er også store kommersielle interesser involvert i genteknologi. Det er derfor viktig å sørge for et tilstrekkelig uavhengig kunnskapsgrunnlag. Økt kunnskap vil også kunne redusere usikkerheten, og dermed også behovet for bruk av føre-var-prinsippet.

Åpenhet og uavhengighet i forskningen er helt sentralt både for kvalitetssikring, for å motvirke interessekonflikter og for å sikre samfunnets tillit til forskningen. NENT støtter derfor forslaget om økte offentlige midler til uavhengig forskning knyttet til genteknologi og effekten av den.

[1] Jf., Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi, punkt 1-3 og 8-9.
[2] Innspill fra NENT til Rapport om genteknologiloven, 19.6.2018.