Om NESH

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH)  ble opprettet i 1990, som én av tre nasjonale komiteer, etter initiativ fra Stortinget og regjeringen. Komiteen består i dag av tretten medlemmer (samt to vara); to lekrepresentanter og elleve fagpersoner med ulik faglig bakgrunn.

I tillegg er Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget) et tverrfaglig utvalg oppnevnt av NESH, NEM og NENT.

En viktig del av arbeidet til NESHs er å utvikle forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora. Den første versjonen av retningslinjene til NESH ble vedtatt i 1993. Retningslinjene ble revidert i 1999, 2006, 2016 og 2021.

Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora

I tillegg har NESH utarbeidet en veileder for internettforskning, først i 2003 og i ny utgave i 2018.

Komiteen bruker retningslinjene aktivt når den uttaler seg i saker som gjelder konkrete forskningsprosjekter. Enkeltforskere og forskningsinstitusjoner kan be NESH om å vurdere de forskningsetiske sidene ved et bestemt forskningsprosjekt for bedre å kunne ivareta forskningsetiske hensyn. Når institusjonenes personvernombud, Sikt, eller Datatilsynet behandler prosjekter som gjelder håndtering av personopplysninger, innhentes noen ganger råd fra NESH.

Typiske spørsmål som NESH blir bedt om å vurdere, er hvordan man best kan sikre at samtykke er fritt og om barn kan samtykke til å delta i forskningsprosjekter på egenhånd. Komiteen får også spørsmål om å vurdere en rekke andre forskningsetiske hensyn, knyttet til rolleblanding, interessekonflikter, forskeres taushetsplikt og akademisk frihet.

NESH driver også utadrettet virksomhet, som å arrangere åpne møter og seminarer om forskningsetiske problemstillinger.

Årsmelding

Fra og med 2018 skal komiteene lage en årsmelding om egen aktivitet. 
NESHs årsmeldinger kan lastes ned her.