Referat fra møte i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) 11. desember 2013

Møtet fant sted på Rica Holberg Hotel, Holbergs plass 1, Oslo, kl 10-15

Til stede: Marit Anne Hauan, Bjørn Hvinden (komiteleder), Ingegerd Holand, Arne Tostensen, Einar Spurkeland, Kjersti Fjørtoft, Hilde Pape, Ove Jacobsen

Meldt frafall: Erling Sandmo, Knut Martin Tande, Lisbeth Øyum, Elin Thuen, Lynn Nygaard, Anne Gjelsvik

Fra sekretariatet: Lise Ekern, Hallvard Fossheim (referat), Nils Olav Refsdal (til stede kun ved orientering og spørsmålsrunde i punkt 3)

1 Konstituering av møtet

Innkalling og dagsorden ble godkjent uten merknader. Spørsmål om habilitet ble reist, og ingen erklærte seg inhabil i noen av sakene. Hvinden meldte ønske om kort å ta opp mulige virkninger av den kommende EU-forordningen under Eventuelt.

2 Orientering fra sekretariatet

Ekern orienterte om siste utgave av Forskningsetikk (temanummer om forskning på barn), om Fossheim og Ingierds debattinnlegg om forskerens taushet i Aftenposten, om Fossheims kronikk om Big Data i Dagsavisen, og om lanseringen av boken Barn i forskning: Etiske dimensjoner. Fossheim orienterte om flytteprosessen for sekretariatet; innlegg på Norsk teknisk museum; bidrag til workshop om internettforskningsetikk, som ledd i arbeidet med nye retningslinjer for internettforskning; deltakelse på BusinessScience-møte i Brussel; gjennomføringen av Forskningsetisk forum; lansering av antologien Forskeres taushetsplikt og meldeplikt; møte med Expertgrupp för etikk i Stockholm; møte med FFA; åpent møte om Big Data i samarbeid med Det norske videnskaps-akademi og Teknologirådet; pågående sak i Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger; deltakelse i møte og satellittmøte om aDNA ved Royal Society; møte om registerforskning i februar i samarbeid med NSD; videre utvikling i søknaden om prosjekt til å oversette Forskningsetisk bibliotek og andre sentrale nettsider til engelsk; forsinkelser i oppnevnelsesprosessen for medlemmer i De nasjonale forskningsetiske komiteene.

3 Henvendelse fra 22/7-koordineringsgruppen

Koordinator for forskning etter 22/7, Nils Olav Refsdal, orienterte, og forlot rommet etter at han hadde svart på spørsmål fra medlemmene. Det følgende er en oppsummering av punktene som kom opp i orienteringen, spørsmålsrunden og diskusjonen som fulgte.

Koordineringsgruppen for 22/7-forskning har tatt opp følgende tre mulige fremgangsmåter for hvordan data kan gjøres tilgjengelig for fremtidig forskning (henvendelsen s 2).

1. Oppretting av eit sentralt register for forsking på dei som vert ramma av større ulykker eller katastrofer med utgangspunkt i dataene som er samlet inn fra de berørte av terrorhandlingane 22. juli. Her vil ein tilføre data frå framtidige hendingar, og også lagre eksisterande materiale frå tidlegare hendingar (til dømes materiale frå forskinga etter tsunamien i 2004 ved NKVTS).
2. Ei lagring av dei dataene som er samla inn fra dei berørte av terrorhandlingene 22. juli hjå NSD der ein tek vare på koplingsnøkkelen, men ikkje tilfører nye data.
3. Ei løysing der dei aktuelle dataene blir verande i forskningsinstitusjonane.

Koordineringsgruppen har bedt om at man går videre med å undersøke alternativ 2, samt også se på enkelte aspekter ved alternativ 1. NESH ble i henvendelsen bedt om å gi sine innspill til de fire følgende spørsmål (henvendelsen s 3).

• Ser komiteane hinder, etisk, juridisk, praktisk eller administrativt for å samle data hjå NSD med føresetnad av det er basert på innhenting av eit tilleggssamtykke?
• Ser komiteen det som ei for stor belastning i seg sjølv å be om eit slikt tilleggssamtykke?
• Ser komiteen problem med å opprette eit populasjonsregister basert på denne forskinga?
• Ser komiteen sider ved alternativ 1 (oppretting av eit sentralt katastrofeforskingsregister) som bør vere drøfta når løysinga vert skissert for Helse- og omsorgsdepartementet?

NESH anså i utgangspunktet en løsning som likner Løsning 2 som et forsvarlig tiltak, så sant tiltaket gjennomføres på gjennomgående rett måte. I utgangspunktet er det rett fremferd, i den situasjonen som skisseres, å be om et tilleggssamtykke. NESH hadde like fullt en del momenter som komiteen anså som sentrale for å sikre at det er en forsvarlig versjon av Løsning 2 som eventuelt blir realisert. De følgende åtte momentene utgjør komiteens innspill til de tre første kulepunktene i henvendelsen.

1. Data som samles i de relevante prosjektene i forbindelse med 22/-forskning, inkluderer sensitiv informasjon som, i enkelte prosjekter, også angår tredjepart. Videre vil sammenstilling av data medføre risiko indirekte for gjenidentifisering av enkeltindivider. I tillegg angår enkelte prosjekter en særlig begrenset gruppe, noe som gjør det desto mer krevende å sikre seg mot gjenidentifisering på individplan eller mulig stigmatisering av gruppen som sådan. Dette betyr at krav til betryggende rammer ved en samlet lagring av dataene i alle tilfelle er svært høye.
2. NESH vil i utgangspunktet bemerke at det med rimelighet kan karakteriseres som etisk tvilsomt ikke å dele data med forskere som ikke selv har tatt del i datainnsamlingen, og som eventuelt er tilknyttet eksterne forskningsmiljøer. Forutsetningen er at delingen finner sted på en forsvarlig måte, både med hensyn til personvern og når det gjelder eventuelle belastninger for involverte forskningsdeltakere. Særlig hvis datainnsamlingen er finansiert med offentlige midler, er det en forpliktelse å sørge for at innsamlet materiale generer mest mulig forsvarlig forskning av høy kvalitet. Den ressursen informasjonen utgjør, bør gjennom forskning bidra til gode resultater som kommer relevante individer og grupper til gode. Det primære formålet med slike datasett bør ikke være å bidra til enkeltforskeres karrierer, men å bidra til velferd. I den grad de to hensynene kommer på kant med hverandre, synes det derfor i denne sammenhengen klart for komiteen at deling av data bør vinne frem.
3. Ellers oppfatter NESH at henvendelsen er noe uklar på enkelte punkter. På side 3 skrives det om å sentralisere data først når de pågående longitudinelle studiene er avsluttet. Ettersom avslutning for enkelte prosjekters vedkommende ut fra det komiteen forstår først vil finne sted i 2030, vil komiteen understreke at dette ikke er å anse som et tilfredsstillende tilsvar på fordringen om å dele data. En slik deling bør, av ovennevnte grunner, skje langt tidligere. Dessuten kan avsnittet ”Mogelegheit for populasjonsregister” skape inntrykk at det bare er data fra longitudinelle studier som skal være utgangspunkt for et mulig slikt register. Oversikten over datasett nederst på side 1 og øverst side 2 i henvendelsen tilsier at det ikke bare er snakk om longitudinelle datasett (Svar på spørsmålet i kulepunkt 3 i henvendelsen, om opprettelse av et populasjonsregister, avhenger også så vidt vi kan forstå av hva som er tenkt her.)
4. Det er av betydning at man planlegger godt nok, og langt nok frem i tid, til at man kan unngå ytterligere anmodninger om samtykker på senere tidspunkt som man kunne bedt om nå.
5. Som del av prosessen med å utforme et tilleggssamtykke, bør muligheten for å tilby en variant av såkalt dynamisk samtykke vurderes grundig. Med ”dynamisk samtykke” menes her et samtykke som lar den enkelte forskningsdeltaker forvalte sin egen informasjon over tid, slik at man f. eks. kan velge mellom forskjellige grader av detaljstyring mht. hvilken forskning man ønsker å tillate, og relativt enkelt kan velge å endre dette på senere tidspunkt.
6. Slik NESH forstår henvendelsen, er det to momenter i spørsmålet om et tilleggssamtykke som bør skilles tydelig fra hverandre i henvendelsen til forskningsdeltakerne, i tillegg til samtykket som angår fortsatt lagring fremfor sletting: (1) samtykke angående kopling til offentlige registre og (2) samtykke angående forskeres deling av de angjeldende data. Dette er logisk atskilte sider ved saken, og det bør etterstrebes at forskningsdeltakerne får en klar forståelse av dette.
7. Som del av informasjonen til forskningsdeltakerne i forbindelse med innhenting av samtykke, bør man presentere så konkret og tydelig som mulig hva slags forvaltning av data man lover: Hvor strenge krav som stilles for tilgang, hvordan sikkerhet garanteres, hva slags rutiner som benyttes for å vurdere hvert tilfelle osv. At et samtykke er bredere mht. forskningsformål, rimeliggjør her at man i desto høyere grad forplikter seg konkret og tydelig overfor forskningsdeltakerne mht. slike rutiner.
8. Det er viktig at forvaltningen av så ømtålig materiale som dette vil utgjøre, besørges av en aktør som har både tilstrekkelig kompetanse og tillit. NESH vil derfor også anføre at det er av positiv betydning at man legger opp til at en versjon av Løsning 2, i fall den realiseres, skal forvaltes av NSD.

Når det gjelder Løsning 1 (som det spørres om i kulepunkt 4 i henvendelsen), nevnes mulige goder ved en slik løsning i et notat som ble delt ut på møtet (et notat til Koordineringsgruppen for 22. juli-forskning, datert 26.09.2013, de to første avsnittene på side 2). NESH var ikke i prinsippet mot at det etableres et nytt katastrofeforskningsregister. Imidlertid består begrunnelsen for et slikt tiltak i notatet utelukkende av påstander som ikke er underbygget. Dersom grundig underbygging av disse påstandene ikke kan gis, kan NESH ikke se at det kan rettferdiggjøres. For at det skal kunne tas forsvarlig stilling til løsning 1, må man altså først godtgjøre de påstandene som er fremmet om gode følger av et slikt tiltak. Fra et forskningsetisk ståsted er det helt primære her å godtgjøre påstanden om at opprettelsen av et sentralt register vil medføre betydelige fordeler for forskningsdeltakerne eller for mennesker i liknende situasjoner som forskningsdeltakerne (dvs. for mennesker som er involvert i eller berørt av katastrofer), i forhold til de fordeler man kan forvente av mindre omfattende tiltak som ikke involverer opprettelsen av et slikt register. (For eksempel vil dokumentering av positive erfaringer med liknende registre i andre land kunne utgjøre del av en slik godtgjøring.) En sannsynliggjøring av at opprettelsen av et slikt register vil ha en forskningsmessig betydning, hører rimeligvis hjemme som del av en slik godtgjøring, snarere enn å utgjøre et avgjørende poeng i seg selv.

NESH ønsket også å betone at gitt den meget korte og skissemessige informasjonen i henvendelsen, er bemerkningene overfor om Løsning 2 og Løsning 1 å regne som helt generelle innspill til en mulig kommende prosess. NESH understreker i denne sammenheng også at komiteen har en rådgivende funksjon. Viser det seg aktuelt å gå inn for Løsning 2 (eller Løsning 1), ser NESH frem til på et senere tidspunkt å motta mer konkretiserte planer, for å kunne gi mindre generelle og mer detaljerte råd om den videre utformingen.

4 Nye retningslinjer for forskning på barn

Hallvard Fossheim orienterte. Det følgende er momenter fra orienteringen og fra diskusjonen som fulgte.

De nye retningslinjene er resultatet av et initiativ fra blant andre ChildWatch International og UNICEF Innocenti, og utgjør del av en ressurs som finnes tilgjengelige på http://childethics.com/ethical-guidance/ (i 4 bolker under ”Key areas for ethical consideration”). Fossheim var som sekretariatsleder for NESH med på arbeidet med disse dokumentene, og hentet inn innspill fra komiteen underveis i prosessen. Komiteen mente at de nye retningslinjene utgjør en nyhetssak som kan tjene til å få på dagsorden viktige temaer innen forskning på barn i et globalt perspektiv, og at de også kan fungere som et godt verktøy for å sikre forsvarlig forskning. Komiteen kom videre frem til at man bør nedsette en liten gruppe for å gå gjennom resultatet med tanke på videre bruk fra NESH sin side, og at man i mellomtiden også ville skjele til disse retningslinjene i fremtidige relevante saker. Én mulighet på sikt er å i tillegg kunne benytte dem som grunntekst i en nettressurs, som også kan tilby mer konkret informasjon om bl.a. relevante norske lover og regler.

5 Felles forskningsetiske retningslinjer

Hallvard Fossheim orienterte. Det følgende er momenter fra orienteringen og fra diskusjonen som fulgte.

Blant de innspillene som komiteen kom med, var følgende punkter:

1. De overordnede prinsippene som listes før de mer konkrete forskningsetiske momentene, bør gjennomgås med tanke på forståelighet, prioritering og speiling i de momentene som følger.
2. De påfølgende momentene kan grupperes tydeligere ved hjelp av underoverskrifter.
3. Det er ønskelig med et så kort og klart dokument som mulig.

Fossheim tar med seg de detaljerte innspillene videre i prosessen, og neste utkast forevises komiteen når dette foreligger.

6 Runde rundt bordet

Blant sakene som ble nevnt, var flere vellykkede undervisningsopplegg i forskningsetikk.

7 Eventuelt

I diskusjonen ble det påpekt hvilken potensielt negativ betydning det kan ha for forskning hvis den kommende EU-forordningen strammer inn forskningens juridiske mulighetsbetingelser. Fossheim minnet i denne anledning om at komiteen har en god anledning til å spille inn til departementet momenter som den finner vesentlig å kommunisere i denne sammenheng.

Hvinden kontakter Fossheim med sikte på å følge opp temaet.