Vedrørende manglende statistiske data om etnisitet

Vi viser til henvendelsen fra dere 22. april 2009. Henvendelsen gjelder statlige myndigheters og/eller forskeres praksis med å ikke systematisere statistiske data etter etnisitet. Bakgrunnen for henvendelsen er at FNs Rasediskrimineringsutvalg (CERD) to ganger har kritisert Norge for å ikke kunne fremlegge tall på den etniske sammensetningen av Norges befolking. Det bes om at Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) redegjør for hvorvidt de er kjent med at det eksisterer en praksis i forskningsmiljøene om å være varsomme med å systematisere data etter etnisk opphav; hva som eventuelt har vært NESHs standpunkt i saken tidligere; og at det gis en uttalelse om de forskningsetiske sidene av saken.

NESH behandlet henvendelsen på møte 17. juni 2009 og i påfølgende e-postutveksling mellom komiteens medlemmer. Komiteen er ikke kjent med om det eksisterer en praksis blant forskere om å ikke systematisere data etter etnisitet. En gjennomgang av tidligere uttalelser, viser dessuten at NESH har ikke tatt noe standpunkt i denne saken tidligere. Komiteen mente imidlertid at saken berører forskningsetiske spørsmål, og fokuserte på spørsmål knyttet til nytteverdien av denne type data, risiko for misbruk av slike data; og eventuelle utfordringer knyttet til operasjonaliseringen av variabelen etnisitet.

Komiteen var delt i synet på nytteverdien av tilgangen til statistikk om etnisitet, spesielt med tanke på bruk til forskning. På den ene siden kan slik statistikk gi verdifull informasjon som kan komme samfunnet til gode, og ikke minst kan det komme en spesiell gruppe som er gjenstand for forskning til gode. Statistikk og forskning om etnisitet kan bidra til å belyse svakstilte gruppers sitasjon og danne grunnlag for målrettede tiltak for å bedre livsvillkår. Kategorier som etnisitet kan også være viktig som grunnlag for å kunne gjøre krav på politiske rettigheter.
 
På den andre siden mente komiteen at det er gode grunner for at statistiske data ikke systematiseres etter etnisitet. For det første pekte komiteen  på risikoen for misbruk av slike data. Myndigheter og andre maktgrupper i samfunnet har i fortid og nåtid begått overgrep mot visse etniske grupper. Tidligere uetisk forskning på etniske grupper har også bidratt til at klassifisering i etniske grupper er kommet i miskreditt. Det er heller ikke utenkelig at registre om etnisitet kan misbrukes igjen en gang i fremtiden.

For det andre kan kategorien etnisitet fungere som ”utenfradefinert” grunnlag for tvangstrøye for dem som kategoriseres. Registrering kan i noen tilfeller oppleves som stigmatiserende av medlemmer i gruppen selv, gitt tidligere uetisk forskning og misbruk av data.

For det tredje er det metodiske problemer knyttet til definering og kategorisering av etnisitet. Komiteen mente at dersom begrepet etnisitet benyttes, må bestemmelsen av det være basert på selvidentifisering. Dette gir imidlertid ikke alltid grunnlag for ’sikre data’, slik CERD etterlyser. Tvert imot vil selvidentifisering antagelig gi stor variasjon i estimatene. Komiteen påpekte at det er sannsynlig med underrapportering fordi det å være en del av en gitt gruppe kan oppleves som stigmatiserende. I tillegg kommer vanskelighetene med å lage klare kategorier for etnisitet i en tid med stor global mobilitet og en ikke ubetydelig sammensmeltning gjennom familiedannelser av folk med ulik kulturell og nasjonal bakgrunn.  Med en sammensatt familiebakgrunn kan det gi liten mening å måtte velge mellom ulike deltilhørigheter og oppgi identifikasjon med bare en av dem. Som mål på sammensetningen av befolkningen kan det gi større mening å spørre mer konkret, for eksempel om tilhørighet til og bruk av språk, om eventuell religiøs tilknytning, om geografisk mobilitet og nasjonal tilknytning i et par slektsledd m.v.

Gitt problemene forbundet med å samle statistiske data om etnisitet, mener NESH at det i det minste bør være svært gode grunner for å lage en nasjonal oversikt over etnisitet, og at både myndigheter og forskere kan være bedre tjent med mer spesifikk statistikk som gjør det lettere å definere klarere og mer hensiktsmessige kategorier til det enkelte tiltak og til det enkelte forskningsprosjekt, alt avhengig av den aktuelle problemstillingen.     

Med vennlig hilsen

Anne-Hilde
Leder

Helene Ingierd
Sekretariatsleder