Uttalelse om prosjektet «Growth, Equal Opportunities, Migration, Markets» (GEMM) (Saksnr. 2015/451)

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) er et rådgivende organ, som arbeider for å fremme god og etisk forsvarlig forskning. NESH er faglig uavhengig og avgjør selv hvilke saker komiteen tar opp til behandling. Uttalelser fra NESH er kun veiledende, og ikke bindende eller sanksjonerende i juridisk forstand. Forskere og forskningsinstitusjoner har et selvstendig ansvar for å sikre at forskningen de utfører er god og etisk forsvarlig.

Den 17. november 2015 mottok NESH en henvendelse fra Professor Gunn Elisabeth Birkelund ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Henvendelsen gjelder det EU-finansiert prosjektet «Growth, Equal Opportunities, Migration, Markets (GEMM)» som hadde oppstart 1. september 2015, og som involverer forskere fra en rekke europeiske land. Forespørselen til NESH begrenser seg til en vurdering av én work package (WP3) i dette prosjektet, som innebærer bruk av randomiserte felt-eksperimenter for å analysere diskriminering i arbeidsmarkedet i fem europeiske land (Norge, Storbritannia, Nederland, Tyskland og Spania). Henvender opplyser at de forskningsetiske institusjoner i hvert av de fem landene er bedt om en vurdering av arbeidspakken.

Bakgrunn

Den grunnleggende metoden i arbeidspakken er den samme som tidligere er brukt i DISCRIM-prosjektet som tidligere er vurdert av NESH (Sak 2011/46). Fiktive arbeidssøknader genereres og til disse tilordnes tilfeldig navn på søker, navn som kan knyttet til en bestemt etnisk bakgrunn eller innvandringsbakgrunn. Søknadene sendes så som svar på reelle stillingsannonser. Ved å analysere forskjeller i respons fra arbeidsgivere på for eksempel søknader med et typisk norsk og et typisk pakistansk navn (slik man har gjort i DISCRIM-prosjektet), søker man å avdekke og analysere diskriminering i arbeidsmarkedet.

Fordelen med denne tilnærmingen at man kan avdekke kausale sammenhenger mellom etnisitet/bakgrunn og det å bli innkalt til intervju hos arbeidsgiver; ettersom navnene er tilfeldig tilordnet søknadene er det ikke andre forhold ved søkerne enn etnisitet/bakgrunn som kan forklare forskjell i respons fra arbeidsgiverne. Fra et metodisk synspunkt vurderes prosjektet til å ha et sterkt design, med den begrensing i at diskriminering kan være mer utbredt mht. faktisk ansettelser etter intervju enn i prosessen med å innkalle søkere til intervju. Som henvender påpeker, er den sentrale forskningsetiske utfordringen ved denne typen tilnærming at den innebærer et brudd på informert samtykke; for at eksperimentet skal kunne fange opp diskriminering kan ikke arbeidsgiverne informeres om prosjektet i forkant. I sin vurdering av DISCRIM-prosjektet anså NESH metoden som forskningsetisk meget problematisk, men likevel akseptabel gitt viktigheten av kunnskap fra prosjektet om diskriminering og fraværet av alternative tilnærminger som kan fremskaffe samme kunnskap. Resultater fra DISCRIM-prosjektet er publisert nasjonalt, og i publiseringsprosessen internasjonalt.

Det nye med GEMM-prosjektet i forhold til tidligere prosjekter er primært at man skal gjennomføre denne typen eksperiment i fem europeiske land med et identisk design, for å få resultater som er sammenlignbare på tvers av land. I tillegg skal man undersøke effekten av flere aspekter ved diskriminering enn i tidligere prosjekter, man skal skille mellom land som reflekterer 30 opprinnelsesland, se på forskjeller mellom første- og andregenerasjons innvandringsbakgrunn, analysere om bruk av bilder i søknader har betydning, og på forskjeller i diskriminering mellom yrker. Prosjektet dreier seg derfor om å analysere heterogene effekter av ulike typer bakgrunn i ulike yrker i ulike europeiske land.

Vurdering

NESH begrenser sin vurdering av GEMM-prosjektet til WP3, uten at det dermed kan tas for gitt at komiteen går god for de andre arbeidspakkene i prosjektet. Det sentrale forskningsetiske spørsmålet er om det kan forsvares å fravike kravet om informert samtykke med henvisning til på viktigheten av kunnskapen som fremkommer gjennom arbeidspakken, samt at det ikke finnes alternative måter å innhente kunnskapen på.

Når det gjelder alternative metoder, er det vanskelig å se for seg andre fremgangsmåter som kan påvise den type kausaleffekter som arbeidspakken legger opp til. I forhold til viktigheten av kunnskapen som fremkommer, kan det tas utgangspunkt i at fremgangsmåten med fiktive søknader for å analysere diskriminering er brukt i en rekke publiserte studier, i mange land, med fokus på ulike former for diskriminering (kjønn, alder, utseende, i tillegg til etnisitet), og i ulike markeder. At fremgangsmåten er akseptert i denne typen studier impliserer selvsagt ikke at den etisk sett er uproblematisk. Gitt studiene som foreligger, er det viktig for nye studier må belegge at de i vesentlig grad bidrar til å videreutvikle denne samlede forskningsagendaen. Informasjonen som er forelagt NESH er nok noe tynn i å motivere arbeidspakken i forhold til viktighet. Det er likevel ikke vanskelig å se en verdi i en helhetlig analyse som kan identifisere hvilke grupper som er mest utsatt for diskriminering, i hvilke yrker og i hvilke land. Gitt begrensede ressurser eller muligheter til å drive aktiv politikk mot diskriminering, kan dette bidra til å målrette tiltak mot de største problemene. En analyse av første- vs. andregenerasjons­innvandrere kan også bidra til å forstå hvordan diskriminering utvikler seg over tid, om dette er noe som avtar (eller kanskje øker). Vitenskapelig sett kan sammenlignbare data mellom land og yrker bidra til å utvikle nye hypoteser om hva som driver diskriminering, hva som gjør at diskriminering er mer utbredt i noen land og noen yrker. Men materialet vil være for begrenset til å teste disse hypotesene gitt at man ser på 5 land og 6-8 yrker, og det er uklart om andre deler av prosjektet bidrar til å analysere dette nærmere.

En tilnærming som dette bør også vurderes i forhold til den belastning studien kan påføre dem det forskes på, i dette tilfellet arbeidsgiverne (jf. NESH' retningslinjer, punkt 8). At man i dette prosjektet kun sender en søknad per utlysning (i motsetning til to i DISCRIM prosjektet), minimerer belastningen i form av tid for hver enkelt arbeidsgiver, og medfører i tillegg at det i prinsippet ikke er mulig å avdekke diskriminering hos en enkelt arbeidsgiver. Det bør likevel reflekteres over belastningen dette kan medføre for arbeidsgiverne, ikke minst i formidlingen fra prosjektet. Det er også viktig at det i etterkant informeres om prosjektet til dem som har vært gjenstand for forskning, jf. krav om å tilbakeføre forskningsresultater (NESH' retningslinjer, punkt 47).

Det er også viktig å ha et bevisst forhold til mulige konsekvenser for dem forskningen skal komme til gode, i dette tilfellet grupper som opplever diskriminering på arbeidsmarkedet. Arbeidspakken legger opp til en ganske finkornet inndeling av ulike grupper basert på kjønn, alder, språk og opprinnelsesland, og en fare kan være at resultatene bidrar til stigmatisering, jf. hensynet til utsatte grupper (NESH retningslinjer, punkt 22). Derfor er det viktig, også i formidlingen av funn fra forskningen, å presisere at resultatene kun reflekterer arbeidsgivernes holdninger, ikke eventuelle forskjeller i produktivitet mellom de ulike gruppene (NESH retningslinjer, punkt 46).

Konklusjon

NESH mener prosjektet er forskningsetisk forsvarlig og at det kan gjennomføres i tråd med ovennevnte refleksjoner og råd.

Med vennlig hilsen

Bjørn Hvinden (e.f.), Komitéleder, NESH

Vidar Enebakk, Sekretariatsleder, NESH

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.