Referat 12. mars, 2025

1 - Møte med AIATSIS 

FEK og Skjelettutvalget hadde møte med Australian Institute of Aboriginal and Torres Strait Islander Studies (AIATSIS), som var i Norge i forbindelse med FEK Årskonferanse 13. mars.  
Presentasjoner og erfaringsutveksling.

2 - Lunsj

Lunsj med AIATSIS. 

3 - Konstituering av møte 

Innkalling og agenda ble godkjent.   
Ingen inhabile i behandling av saker.  
Ingen saker ble meldt til Eventuelt. 

4 - Referat fra forrige møte 

Referat fra forrige møte var lagt ved til orientering  

5 - Runde rundt bordet 

Utvalgsmedlemmene oppdaterte hverandre om relevante saker og utvikling. 

Jens minnet om at NOU om ny kulturminnelov kommer 24. mars. 

Kjetil orienterte om at arbeidsgruppe for ny strategi for FEK er i gang. Kjetil deltar som representant fra Skjelettutvalget. 

6 - Orienteringer 

Lene sender ut doodle for å sette møtedatoer for høsten 2025. Ett møte blir i midten av september og ett i slutten av november/starten av desember. 
24. februar hadde Sean og Lene møte med forskergruppen “Over Their Dead Bodies: Underlying Axioms and Contemporary Use and Handling of Human Remains from Institutional Collections”. Forskergruppens fokusområde er etiske standarder og problemstillinger innen forskning på menneskelige levninger. Gruppen var i Norge for et opphold på Centre for Advanced Studies (CAS) og ønsket å møte Skjelettutvalget for å lære om prosessen med å jobbe frem etiske retningslinjer på feltet. Møtet var nyttig og interessant for begge parter. 

7 - Henvendelse fra Norsk Teknisk Museum (2025/31) 

14. februar 2025 mottok Skjelettutvalget en henvendelse fra Nasjonalt Medisinsk Museum ved Norsk Teknisk Museum (NTM) om råd omkring undersøkelser og repatriering av skjelettlevninger i museumssamlingen. Sakspapirer var vedlagt. 
Saken omhandler ikke spørsmål om forskning, men om prosess. Utvalget behandlet derfor ikke henvendelsen som en beslutningssak med rådgivende uttalelse, men som en diskusjonssak med veiledende tilbakemelding. 
I henvendelser om prosess har utvalgsleder legitimitet og fullmakt fra utvalget til å svare uten å involvere utvalget. Hvis leder trenger innspill, kan henvendelsen sendes på sirkulasjon til utvalget eller tas opp til diskusjon i et utvalgsmøte.  

Sammendrag av henvenders beskrivelse av saken 

På bakgrunn av en ekstern henvendelse til NTM ønsker museet å gjøre relevante undersøkelser for å kunne enten bekrefte eller avkrefte slektskap mellom et skjelettpreparat (sammenvokste tvillinger født 1943) i museets samling og en person som mistenker seg å være søsken til individene skjelettene en gang var. NTM antar at sammenlignende DNA-undersøkelser er de mest relevante undersøkelsene i dette tilfellet og søker råd fra Skjelettutvalget om mulighetene for dette og de praktiske prosessene rundt, samt få informasjon om relevante institusjoner, laboratorier eller fagpersoner å kontakte. Dersom slektskap kan bevises, er repatriering av levningene til familiemedlem for begravelse målsetningen.  

Diskusjon i utvalget 

Først og fremst synes utvalget at det er veldig bra at NTM ønsker å følge opp saken så samvittighetsfullt. 

For å fastslå slektskapet, er det ingen vei utenom DNA. Gitt anstendig bevaring, bør et førstegenerasjons slektskap være ganske enkelt å identifisere og ubestridelig. Samtidig mener utvalget at det er flere momenter som bør vurderes grundig før de eventuelt går videre til DNA-prøve. 

Utvalget anbefaler at det gjøres en grundig undersøkelse for å fremskaffe mer informasjon om levningenes proveniens. Dette er viktig for å stadfeste at levningene er de samme sammenvokste tvillingene som ble født i 1943 og ikke et eventuelt annet sammenvokst tvillingpar. I tillegg til å undersøke arkiver hos Rikshospitalet, hvor preparatet kom fra, og Riksarkivet/Helsearkivet, kan NTM også kontakte seksjon for anatomi ved Institutt for medisinske basalfag ved UiO for å undersøke om de har hatt et lignende preparat i sin samling. 

Utvalget anbefaler at museet gjør en vurdering av risikofaktorer og hvordan de eventuelt skal håndtere ikke-forventede resultater og uforutsette konsekvenser. Hypotetisk sett kan for eksempel DNA-resultatet vise at farskap ikke er som antatt, noe som kan ha uforutsette konsekvenser for slektningene. 

Deretter vil utvalget anbefale at NTM vurderer disse fire kjernespørsmålene: 

1. Ønsker de potensielle slektningene å ha en viss kontroll over håndteringen av levningene (for eksempel få dem begravet)? 
2. Finnes det sterk (ikke-genetisk) dokumentasjon som støtter ideen om at de levende og de avdøde individene er i slekt? 
3. Er det antatte familiære forholdet et som kan identifiseres definitivt genetisk? 
4. Hva gir én nålevende slektning rett til å ta avgjørelser om levningene fremfor en annen nålevende slektning? 

Dersom svaret på spørsmål 1 eller 2 er nei, bør ikke analysene gjennomføres. Dersom svaret på spørsmål 3 er nei, er det ingen hensikt i å utføre analysen. Dersom svaret er ja til alle de tre spørsmålene, kan museet gå videre til spørsmål 4, som dreier seg om nærmeste pårørende (dvs. nærmeste gjenlevende slektning). 

Dersom NTM beslutter å gå videre med en DNA-undersøkelse, vil utvalget anbefale at de tar kontakt med Marguerethe Stenersen, som er seksjonsleder/spesialrådgiver i rettsgenetikk ved Seksjon for rettsgenetikk – slektskap og identitet, Oslo universitetssykehus. 

Hvis analysen utføres og resultatet er negativt (dvs. at det ikke er noe familiært forhold mellom den levende og den avdøde), vil dataene fra analysen bli museets ansvar. Det må derfor inngås en avtale med laboratoriet som utfører analysen om håndtering av data. 

Til slutt foreslår utvalget at museet er åpne med familien om at det kanskje ikke er mulig å utføre analysen, og at selv om det er mulig, er det ingen garanti for at den vil lykkes. 

Utvalget anerkjenner at dette er en omstendelig prosess, og vil berømme NTM for å følge opp en sak som nok har vært til stor belastning for familien.  

Konklusjon 

Sean og Lene utarbeider en tilbakemelding til NTM basert på innspillene fra utvalget.

8 - Henvendelse fra UiO (2025/43) 

Den 4. mars mottok Skjelettutvalget en henvendelse fra Universitetet i Oslo (UiO) med spørsmål om råd i forbindelse med opprydding i skjelettlevninger. Sakspapirer var vedlagt. 

Saken omhandler ikke spørsmål om forskning, men om prosess. Henvendelsen ble behandlet som en diskusjonssak med veiledende tilbakemelding. 

Sammendrag av henvenders beskrivelse av saken 

UiO har en samling med (antagelig noen hundre) menneskelige levninger bestående av tørre knokler, hodeskaller, våtpreparater i sprit og enkelte plastinerte kroppsdeler. Noen av levningene har tilkommet som del av testatorordningen, annet har blitt innlevert, for eksempel av etterlatte etter leger eller annet helsepersonell som på ulike måter har ervervet seg disse. Materiale fra testatorordningen har kjent opprinnelse (ID), mens de andre levningene har gjennomgående ukjent proveniens. Det aller meste er historisk og har vært del av UiOs preparatsamling (for undervisning) i mange år; mye pre-daterer testatorordningen og kan være mellom 30 og 200 år gammelt. Noe har vært undervisningsmateriale og er nå helt utslitt og uten faglig verdi; andre levninger er gamle, men fine og foreløpig ikke aktuelle for avhending.  

UiO ser nå et behov for å foreta en opprydding og destruere materiale som det ikke lenger er behov for til forskning, undervisning eller annet. Dette skal gjøres på en verdig måte, hvor planen er at materialet kremeres på samme måte som humant biologisk materiale som beholdes over lenger tid fra legemer som er donert etter obduksjonsloven. Det vil først foretas undersøkelser om noe av materialet er verneverdig etter kulturminneloven. 

Diskusjon i utvalget 

Det er veldig bra at UiO tar initiativ til en best mulig håndtering av skjelettrestene. 
Utvalget forstår det slik at det aktuelle materialet har kommet inn til UiO på ulik måte. Det som har kommet inn vi testatorordningen, er testamentert og bør holdes separat. Slik utvalget forstår det, ligger destruksjon som en del av testatorordningen. 

Det materialet som ikke er en del av testatorordningen, er noe annet. Det å finne frem til mulige løsninger for dette materialet avhenger av konteksten for innsamling av skjelettrestene. Det første steget er derfor å undersøke om en kan identifisere skjelettrestene, eller i alle fall finne ut mest mulig om skjelettenes innsamlingshistorikk og proveniens – hvor de kommer fra, hvor gamle levningene er, om de er donert med samtykke. Dette kan gi noen føringer for hvilke hensyn en bør ta videre. 

Om det ikke er mulig å finne ut noe som gir indikasjoner på hva som er riktig fremgangsmåte, kan et alternativ være å kontakte aktuelle samlinger for å høre om noen er interessert i å ta imot levningene. 

Et annet alternativ er, som UiO selv er inne på, å vurdere å destruere eller kremere levningene. I enkelte tilfeller kan det være gode grunner for å destruere eller kremere skjelettrester fremfor at de skal ligge på en hylle uten videre formål. Denne avgjørelsen bør ikke tas før en har gjort en grundig undersøkelse av proveniens og en påfølgende vurdering av best mulig løsning. 

Konklusjon 

Sean og Lene skriver en tilbakemelding til UiO basert på innspillene fra utvalget.  

9 - Diskusjon om revisjon av Veileder ved funn av menneskelige levninger 

Bakgrunn 

I utvalgsmøte 20. november 2024 ble det foreslått å utvide Veileder ved funn av menneskelige levninger (2018) for å dekke temaet «skjeletter uten formål» og samtidig revidere veilederen.  

Bakgrunnen for forslaget er at utvalget i den senere tid har fått flere spørsmål fra institusjoner angående oppbevaring av «skjeletter uten formål» (menneskelige levningene ved institusjoner, som har usikker proveniens og/eller som ikke brukes til forskning eller undervisning og/eller som ikke er del av en forskningssamling). Institusjonene ønsker hjelp til å finne en forsvarlig fremgangsmåte for håndtering. Utvalget har ikke tidligere utarbeidet en uttalelse om dette. Deler av tematikken dekkes av Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger og Veileder ved funn av menneskelige levninger, men ikke på en helhetlig måte eller som god nok veiledning i den konteksten spørsmålene fra institusjonen stilles. 
Utvalget diskuterte muligheten for å inkludere «skjeletter uten formål» i Veileder for funn av menneskelige levninger og samtidig revidere veilederen. 

Diskusjon i utvalget 

Veiledere og retningslinjer er våre viktigste produkter og de er dynamiske. Samtidig bør det være veldig gode grunner til å sette i gang revisjon av dem. Dess flere momenter som taler for revisjon, dess mer aktuelt er det. 

Kulturminneloven skal endres, men det vil ta noen år til før ny lov kommer. 
Menneskelige levninger som faller mellom gravferdsloven og kulturminneloven kunne vært behandlet grundigere i veilederen. 

Menneskelige levninger oppbevart ved institusjoner uten forskningsformål faller ikke helt inn under hovedformålet med Veileder ved funn av menneskelige levninger.  

Saker om denne kategorien materiale ligger også i gråsonen for det som er Skjelettutvalgets mandat. Samtidig så henvender institusjonene seg til oss fordi utvalget besitter mye kompetanse på området og det er et ønske/forventning om å få veiledning og råd. 

Det kan være mer hensiktsmessig å lage en nettressurs med veiledning til tematikken. 

Vi må finne et annet begrep enn «skjeletter uten formål». Et begrep som dekker de menneskelige levningene ved institusjoner som har usikker proveniens og/eller som ikke brukes til forskning eller undervisning og/eller som ikke er del av en forskningssamling. 

Et viktig moment her er å fjerne byrden fra en privatperson eller fra en institusjon som ikke har kompetent personale. 

Konklusjon 

Utvalget går ikke inn for en revisjon av Veileder ved funn av menneskelige levninger. 

Utvalget utarbeider en nettside med veiledning og råd i saker som omhandler «skjeletter uten formål». 

Sean og Lene legger frem et utkast i neste utvalgsmøte. 

10 - Dialogmøter i Helsinki 

I 2025 har utvalget bestemt å legge dialogmøtet/institusjonsbesøket til Helsinki. Datoene satt av til møter er 27. og 28. mai.  

The Finnish Heritage Agency (Museiverket) og Nasjonalmuseet i Finland ønsker å møte utvalget til et felles møte. De inviterer også til the Collection and Conservation Centre in Vantaa.  

Fra tidligere diskusjoner i utvalget: Målet med dialogmøtene vil være å løfte spørsmål omkring forvaltning og forskning på levninger etter urfolk og hvordan institusjoner i Finland forholder seg til repatriering av skjelettmateriale i 2025. Materialet i Finland er mer sammensatt med innslag fra andre og flere østlige etnisiteter enn hos oss. Det vil være nyttig å høre om hvordan de forholder seg til denne kompleksiteten. Det er også aktuelt å følge opp samtalen om et eventuelt felles nordisk samarbeid om retningslinjer på feltet. 

Utvalget ønsker også å lære mer inngående om konkrete saker, for eksempel om gjenbegravingen i Enare i 1995, samt andre gjenbegravinger av skoltesamiske levninger. Det vil også være nyttig å ha erfaringsutveksling om håndtering av samisk skjelettmateriale generelt og saker om menneskelige levninger ved institusjoner som ikke har et forskningsformål (jf. Punkt i agenda). 

Konklusjon 

Lene følger opp videre med institusjonene i Finland, samt logistikken rundt besøket. 

11 - Sak fra UiB (2025/48) 

Den 10. mars mottok Skjelettutvalget en henvendelse fra Universitetsmuseet i Bergen (UM UiB) angående råd til utstilling av menneskelige levninger. Henvendelsen kom utvalget i hende etter fristen for innsendelse av saker og to dager før utvalgsmøtet. Sakspapirer var vedlagt. 

Sammendrag av henvenders beskrivelse av saken 

I anledning Universitetsmuseet i Bergens 200-årsjubileum i 2025 åpnes en utstilling med tittelen «Bergens Museum – Universitetsmuseet 200 år: Bare kunnskap som deles har verdi». Utstillingen tar for seg museets historie, samfunnsoppdrag og de etiske utfordringene ved oppbevaring, forskning og formidling av vitenskapelig materiale. 

Museet forvalter rundt fem millioner gjenstander, inkludert menneskelige levninger. Et sentralt tema er «Berøringsangst», som problematiserer hvorfor enkelte objekter, som menneskelige levninger, anses som mer etisk utfordrende å stille ut enn andre. 

Utstillingen er delt inn i tre soner: Samlinger, Praksis og Refleksjoner. De menneskelige levningene som skal stilles ut er brente bein fra en bronsealdergrav, et menneskekranium uten kjent proveniens, en brosje med menneskehår fra Irland, et belte av menneskehår fra Australia, melketenner fra Europa og en kubbestol innfelt med tenner fra Telemark.  

Gjennom utstillingen skal publikum inviteres til å reflektere over hvordan samfunnet bør forholde seg til menneskelige levninger i en museal sammenheng. Museet ønsker å fremme åpenhet og refleksjon om etiske problemstillinger knyttet til håndtering av menneskelige levninger, samtidig som individers verdighet og kulturhistoriske kontekster skal respekteres. 

Diskusjon i utvalget 

Utvalget diskuterte først om det var tilstrekkelig med forberedelsestid til å få til en god og forsvarlig behandling av saken, og kom frem til at det ikke var tilfellet. Utvalget kan derfor ikke gi prosjektet et råd i form av en uttalelse i denne omgang, men vil gi en tilbakemelding med veiledning og råd til prosessen. Institusjonen har ansvar for videre oppfølging. Dersom UM UiB ønsker det, er det mulig for utvalget å ta saken til behandling i sitt neste møte 27. mai. 

Utvalget oppfatter ideen bak utstillingen som god, at prosjektet løfter frem viktige spørsmål om museers samlinger og levningers proveniens, og at det er tydelig at prosjektgruppen ønsker å gjøre dette på en grundig måte. Samtidig oppfatter utvalget at det vil være behov for at prosjektgruppen gjør grundigere vurderinger av noen momenter i utstillingen: 

• Basert på de innsendte tekstene, er utvalget usikker på om utstillingen vil få til å formidle den konteksten og kunnskapen som prosjektgruppen besitter ut til et bredere publikum og om det kan antas at besøkende kommer ut av utstillingen med de refleksjoner som det legges opp til. 
• Utvalget synes det er bra at det er gjort et solid arbeid for å finne mer ut av proveniens for kraniet som skal stilles ut. Da proveniensen fortsatt er ukjent, vil utstilling av kraniet innebære et større ansvar for å ivareta formidlingen, konteksten og respekten. 
• Det grundige arbeidet omkring proveniens og kontekst for kraniet, står i kontrast til utstilling av gjenstander av/med menneskehår, særlig beltet av hår fra Australia (som kan være knyttet til urfolk?). Det virker ikke som det er gjort et like solid arbeid med proveniensundersøkelser og utstillingskontekst her. 

Utvalget har også to språklige kommentarer: 

• Side 3 i den etiske egenevalueringen står det: «I dag kan arkeologer gjøre strontiumanalyser av bein, og metoden kan gi et bilde av oppvekst, diett og bosted». Strontiumanalyse (eller strontiumisotopanalyse) kan bare gi informasjon om geografiske oppvekst og bosted, ikke diett.  Det er karbon og nitrogen isotoper som gir informasjon om diett.  Setningen blir mer presis hvis det står «isotopanalyse» istedenfor «strontiumanalyse». 
• Side 4 i den etiske egenevalueringen står det: «Museet er bevisst de etiske betenkelighetene ved å stille ut humant materiale uten proveniens, særlig ettersom menneskehandel var vanlig på 1800- og 1900-tallet». Utvalget lurer på om det istedenfor «menneskehandel» skulle stå «handel med menneskelige levninger». 

Konklusjon 

Sean og Lene skriver en tilbakemelding til UM UiB basert på innspillene fra utvalget.