Referat 20. november, 2023

Tid: 11:00 - 13:00 
Sted: Digitalt 
Til stede: Sean Dexter Denham (leder), Therese Robertsen Almaas, Elin Rose Myrvoll, Kjetil Fretheim, Siri Forsmo, Sølvi Vik, Asgeir Svestad, Torgeir Sørensen, Jens Rytter
Fra sekretariatet: Lene Os Johannessen (referent) 

1 - Konstituering av møtet 

Innkalling og agenda ble godkjent uten merknader. 
En sak meldt til Eventuelt   

2 - Referat 

Referat fra forrige møte var vedlagt til orientering.   

3 - Runde rundt bordet 

Utvalgsmedlemmene oppdaterte hverandre om relevante saker og/eller utvikling.   

4 - Orienteringer 

Sean og Lene orienterte utvalget om seneste aktuelle saker og utvikling. 
 
19. oktober deltok flere utvalgsmedlemmer på møte i Det Norske Vitenskaps-Akademi om «De dødes rettigheter». Opptak av møtet kan ses her: De dødes rettigheter | Det Norske Videnskaps-Akademi (dnva.no) 
 
23. oktober var det møte i Samarbeidsutvalget (SU) i FEK. Her deltar lederne for komitéer og utvalg i FEK, samt direktør og sekretariatsledere. SU besluttet blant annet at kunstig intelligens og urfolk og nasjonale minoriteter blir felles temaer for FEK i 2024. 
 
26. – 27. oktober deltok Sean og Lene på «Symposium for the Nordic Network for Human Remains» ved Lunds universitet. Symposiet samlet forskere og fagpersoner på feltet hovedsakelig fra Norge, Sverige og Danmark for å diskutere verdien av menneskelige levninger i samlinger. 
 
2. november arrangerte FEK og SIKT (tidligere NSD) åpent møte om forskningsetikk og personvern. Opptak av møtet kan ses her: Hvordan sikre forskningsetikk og personvern? | Forskningsetikk 
 
Husk å melde dere på FEK Årskonferanse 19.mars 2024: Årskonferanse 2024 | Forskningsetikk 
Første møte i Skjelettutvalget i 2024 blir dagen før årskonferansen, 18. mars. 
 
Utvalget bestemte i forrige møte å sende et brev til IMB for å gi uttrykk for bekymringer angående forvaltningen av Bioantropologisk samling (tidligere De schreinerske samlinger) ved Institutt for medisinske basalfag (IMB), UiO. Sean orienterte SU om situasjonen og om brevet. De andre komité- og utvalgslederne, samt sekretariatet i FEK, ønsket også å stille seg bak brevet. Brevet ble sendt 8. november som et felles brev fra FEK. 
 
Utlysning av nytt medlemsverv i utvalget er sendt ut til relevante institusjoner.
 
Noen relevante artikler, nyhetssaker o.l. 
 
Nils Anfinset (tidligere utvalgsleder), Sean og Lene har skrevet en kort tekst om Skjelettutvalget og utvalgets arbeid i RIPE (Research Integrity Practice in Europe): https://www.enrio-ripe.eu/2023/09/04/ancient-human-remains-and-research-ethics/ 
 
Liv Nilsson Stutz’ artikkel om menneskelige levninger i samlinger: Full article: Between objects of science and lived lives. The legal liminality of old human remains in museums and research (tandfonline.com) 
 
Artikkel i Morgenbladet om en bok av Wolfgang Wee og Sturla Ellingvåg: https://www.morgenbladet.no/boker/2023/10/27/reagerer-pa-wolfgang-wee-og-sturla-ellingvags-bok-burde-aldri-vaert-utgitt/ 
 
Filmen «Remains» med Eske Willerslev: kan strømmes via Bergen filmfestival https://www.biff.no/f/remains/5413 
 
San-hodeskallene i Stavanger: Fant hodeskaller i arkivet til museet – NRK Sápmi - samiske nyheter, kultur og underholdning 
 
Ønsker tilgang til Bioantropologisk samling for å lete etter tippoldemor: Mener Sametingets håndtering av hodeskallesamling er skandale – NRK Sápmi - samiske nyheter, kultur og underholdning  

5 - Urbefolkning og nasjonale minoriteter 

SU (komité- og utvalgslederne i FEK) har besluttet å løfte «urbefolkning og nasjonale minoriteter» som et felles tema for FEK i 2024. Felles temaer løftes blant annet frem på FEK Årskonferanse (18. mars) og Forskningsetisk forum (september hvert år). FEK vil ta kontakt med sentrale miljøer og invitere til dialog og innspill, som grunnlag for videre arbeid, og oppdatere og videreutvikle faglige ressurser, bl.a. i FBIB (Forskningsetisk bibliotek).  
 
Innspill fra utvalget til FEK om sentrale spørsmål/momenter som kan løftes i 2024: 

• Hva betyr rapporten for arbeidet i FEK? Innen helseforskning, men også innen andre forskningsfelt.  
• Hvordan utføre etisk god forskning med urbefolkning og minoriteter? Dette bør også ses i et internasjonalt perspektiv. Hva finnes av arbeid og ressurser internasjonalt?
• Er Skjelettutvalget utvalget for spørsmål om urbefolkning og nasjonale minoriteter? Hvis ikke, er det behov for et eget utvalg her? Eller er beredskapen for å håndtere slike spørsmål i NEM, NENT og NESH god nok?
• Er det behov for et felles arbeid (retningslinjer e.l.) om forskning med urbefolkning og nasjonale minoriteter?
• Det kan være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i FAIR og CARE. Slik får diskusjonen en forskningsetisk inngang, samt setter rammen for den viktige diskusjonen om individuelt og kollektivt samtykke.
• FEK sin rapport om samisk forskning fra 2002 – trenger den en oppdatering i lys av denne debatten?
• SU har også inkludert nasjonale minoriteter. Slik er det åpnet opp for et veldig mye bredere felt. 
• Sentrale aktører innen SKJ-feltet er: Sametinget, Samisk høgskole, Tromsø museum, Skogfinsk museum, HL-senteret og Jødisk museum.  

6 - Dialogmøte 2024 

Skjelettutvalget ønsker i 2024 å initiere dialogmøte med Sametinget og/eller samlinger/forskningsmiljøer i nord for å løfte problemstillinger omkring urfolk og nasjonale minoriteter. Dette er spilt inn til FEK som budsjettønsker fra SKJ. Budsjett er ikke avklart enda, men vi starter allikevel en diskusjon om dialogmøte 2024 (hvem, hvor osv.).  

Innspill fra utvalget om aktuelle institusjoner/miljøer:  

• Sametinget 
• Tromsø museum med avdeling for Samisk etnografisk samling og arkiv. Jobber med repatrieringssak. 
• Ä´vv Skoltesamisk Museum i Neiden: utvalget besøkte museet i 2018. 
• De regionale museene har ikke mye som er spesifikt relevant for Skjelettutvalget, men kan være aktuelt for andre forskningsfelt i FEK.  
• Samisk Høgskole: forskningen her omhandler først og fremst språk, så dette er nok ikke den mest relevante institusjonen for Skjelettutvalget, men kan være aktuelt for andre forskningsfelt i FEK. 
• Nord Universitet: har mye forskning på samisk.  
• Det er også flere institusjoner i Sverige som ville vært relevante å besøke. 
• Vi bør besøke de institusjonene og miljøene som har satt debatten på agendaen i kjølvannet av rapporten, for eksempel historiemiljøet på NTNU.  
• Senter for samiske studier ved UiT Norges arktiske universitet. Det er et tilsvarende senter i Umeå.   

7 - Nettressurs for repatriering 

Arbeidsgruppa har jobbet videre med innhold til nettressurs om repatriering. En første skisse/utkast var vedlagt til diskusjon i utvalget. 
 
Innspill fra utvalget 

• Dette er et godt utgangspunkt for videre arbeid. 
• Konteksten rundt de menneskelige levningene bør også tas med. Hva skal en gjøre med gjenstander, klær o.l. fra gravkonteksten? Behandling av menneskelige levninger får/bør få konsekvenser for behandlingen av ikke-menneskelige levninger, både mht. repatriering og mht. gjenbegravelse. 
• Forskning kan være en betingelse for å få klarhet i eventuelle slektsskapsbånd; dette bør problematiseres i teksten. 
• Det trengs mer utdyping omkring hva en repatriering til en institusjon kan innebære. Det står noe om det, men det bør tydeliggjøres at repatriering ikke alltid innebærer gjenbegraving, at det ligger flere muligheter enn en gjenbegraving i repatriering til en institusjon.  
• Strukturelt bør det skilles tydeligere mellom repatriering generelt og repatriering av menneskelige levninger for å få frem budskap tydeligere. 
• Vi bør heller skrive forvaltningsansvar og ikke eierskap. 
• Casene løfter frem noen spesifikke problemstillinger. Kan vi skrive det tydeligere ut hvilke spørsmål de løfter frem?  
• En måte å tydeliggjøre på kan være ha spørsmålet til refleksjon som tittel på casene. 
• Ha med bilder til tekst om repatriering?  

8 - Eventuelt 

Utvalget har fått en henvendelse fra en forskningsassistent ved Nordische Geschichte på Universität Greifswald. Avdelingen har blitt kontaktet av en lokalhistoriker på Rügen angående ønske om repatriering av levningene av fyrst Vitslav II av Rügen som befinner seg i Bioantropologisk samling ved UiO. Henvender spør om utvalgets ståsted angående en potensiell repatriering av levningene til Tyskland og hva de mener om at levningene befinner seg i Bioantropologisk samling ved UiO. 
 
Svar fra utvalget: 
Utvalget kan ikke uttale seg til denne konkrete saken, da det er for få opplysninger å bygge en vurdering på. På et generelt grunnlag kan vi si at det er mange faktorer som påvirker en vurdering av repatriering av menneskelige levninger, blant annet hvem som krever repatrieringen, nært slektskap til nålevende personer, tilknytning til en marginalisert gruppe, uetisk ervervelse osv. Utvalget anbefaler henvender å se eget punkt om repatriering i Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger. Det kan også være nyttig å se Skjelettutvalgets uttalelse i en konkret sak fra 2013: Vedrørende utleveringskrav av skjelettmateriale fra Pasvik (Saksnr. 2013/151) | Forskningsetikk 
 
Om de ønsker en uttalelse fra utvalget, er det mulig å sende en henvendelse om et konkret prosjekt/sak. Det gjøres ved å følge saksgang for forskningsetisk vurdering av et konkret prosjekt via skjema som ligger på nettsidene. En eventuell henvendelse bør være forankret i en institusjon.  
 
Lene svarer henvender på vegne av utvalget.