Referat fra møte i Skjelettutvalget 22. september 2023
Fra agendaen: Nettressurs repatrieringspolicy. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Aktivitetsplan 2024.
Tid: 09:30 - 12:30
Sted: Digitalt møte
Til stede: Sean Dexter Denham (leder), Therese Robertsen, Elin Rose Myrvoll, Kjetil Fretheim, Siri Forsmo, Torgeir Sørensen, Jens Rytter
Forfall: Sølvi Vik, Asgeir Svestad
Fra sekretariatet: Lene Os Johannessen (referent)
1. Konstituering av møtet
Innkalling og agenda ble godkjent.
Ingen saker til Eventuelt.
2. Referat fra forrige møte
Referat fra forrige møte var vedlagt til orientering.
3. Runde rundt bordet
Utvalgsmedlemmene oppdaterer hverandre om relevante saker og/eller utvikling.
Det refereres ikke fra runde rundt bordet.
4. Intervjuforespørsel angående San-hodeskaller
I februar 2019 fikk Skjelettutvalget en henvendelse fra Stavanger museum, avdeling for naturhistorie angående «funn» av en gammel kasse med menneskeskjeletter merket med en delvis ødelagt lapp der det står «Buskmænd. Skjeletter, stenredskaber ……. fra måltider…… i Caplandet. Gave ….». Utvalget diskuterte saken i møte 28.02.2019 og ga museet råd per e-post. Henvendelsen og råd var vedlagt agenda.
28.08.2023 fikk utvalget v/Lene en innsynsbegjæring fra journalist i NRK Sapmi, Jan Rune Måsø, i denne saken (samt i Påskeøya-saken). Innsyn ble gitt og Stavanger museum ble orientert om innsynsbegjæringen.
20.09.2023 fikk utvalgsleder en henvendelse fra journalist Måsø (vedlagt agenda) med disse spørsmålene:
- Hva bør MUST gjøre i saken der de har funnet levninger etter San-folk fra Sør-Afrika?
- Har Skjelettutvalget hatt ytterligere kontakt om en repatrieringsprosess, siden korrespondansen i 2019?
- San-folk ble jaktet på i Afrika på 1800-1900 tallet. Frem til 1936 var det lov å søke om lisens for å jakte på San folk i Sør-Afrika. MUST har fem hodeskaller og bein, som de fant i en kasse i arkivet sitt. I et nesten ødelagt notat som ble funnet i kassen, står det «Bushmen ….Caplandet…» blant annet. Hvor etisk er det av MUST å beholde hodeskaller og bein fra urfolk i Sør-Afrika i sitt arkiv, når folkegruppen også ble jaktet på tidligere?
- Kan Skjelettutvalget utelukke at disse hodeskallene ikke er trofeer som er beholdt etter slik jakt tidligere i Sør-Afrika, og deretter sendt til Norge?
- Hvor vanlig er det at museer i Norge, eller universiteter, sitter på urfolkshodeskaller eller skjelett fra andre land?
Innspill fra utvalget
Skjelettutvalget har ikke hatt kontakt med MUST ang. saken siden 2019.
MUST har ansvar for oppfølging.
- Det er behov for å opplyse om Skjelettutvalgets rolle og mandat.
- Det er flere spørsmål SKJ ikke kan svare på her, hvor det er nødvendig å henvise videre til museet eller andre.
Konklusjon
Sean formulerer svar til spørsmålene. Lene bistår.
5. Flytskjema SKJ saksbehandling
I møte 25.05.2023 diskuterte utvalget forbedring av formidling på nettsidene om saksflyt og rutiner ved behandling av henvendelser om forskning på menneskelige levninger. Det ble bestemt at sekretær skulle utarbeide et utkast til revidert tekst.
Lene la frem utkast til revidert tekst. Utvalget godkjente utkastet med noen mindre merknader. Det er ønskelig at teksten oversettes til og legges ut på engelsk. Lene ferdigstiller og sender til nettredaktør i FEK.
6. Nettressurs repatrieringspolicy
Utvalget bestemte i møte 01.12.22 og møte 13.02.23 å sende ut en henvendelse til institusjoner om deres policy for saker om repatriering. 20. mars sendte utvalget v/Lene ut en e-post til alle samlinger i Norge. Purring ble sendt ut i slutten av juni 2023, med svarfrist 1. september. En arbeidsgruppe, bestående av Sølvi, Therese og Lene, har gått igjennom svarene og utarbeidet et forslag til videre arbeid. Arbeidsgruppa la frem forslaget.
Svarene kort oppsummert
Det har kommet inn en del svar, men vi kunne ønsket oss flere. Svarene fra institusjonene går i ulike retninger. Mange er usikre på hva de skal/bør/kan gjøre med aktuelle levninger som finnes i samlinger eller utstillinger, særlig dersom levningene er anonyme. Flere uttrykker behov for veiledning. Noen tipser om ressurser som de benytter seg av.
Forslag
Arbeidsgruppa mener at svarene fra institusjonene ikke gir grunnlag for å utarbeide en nettressurs med tydelig policy/retningslinjer. Det er mer hensiktsmessig å utarbeide en veiledende nettside. Målgruppe: forvaltningen, forskere, men også for eksempel formidlere på museer.
Forslag til innhold på nettsiden:
- Overordnet informasjon om repatriering
- Henvisning til SKJ veiledere
- Henvisning til andre ressurser
- Caser. I tillegg til/i forbindelse med case, løfte frem noen relevante problemstillinger og spørsmål til refleksjon
- Oppfordring til å ta kontakt med hverandre.
- Følge opp de som sier de jobber med retningslinjer – dette kan innlemmes i nettsiden etter hvert.
Innspill fra utvalget:
- Med bakgrunn i svarene som er kommet inn, mener utvalget arbeidsgruppas forslaget er et godt grep og et utgangspunkt som eventuelt kan bygges videre på.
- Det kan ligge en åpen invitasjon ute på nettsiden, om å sende inn tips til eventuelle andre ressurser, caser o.l.
- Kon-Tiki museet har nyttig erfaring med repatriering, og vi bør kontakte dem for å høre hvordan de har jobbet.
Arbeidsgruppa fortsetter arbeidet med utgangspunkt i forslaget over.
7. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport om fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner
Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport om fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner ble avgitt 1. juni 2023: Sannhets- og forsoningskommisjonen - stortinget.no
Kjetil Fretheim (NESH) la frem noen hovedtrekk og diskusjonspunkter:
- Dette er en rapport som ber om å bli mottatt – om å få en respons fra hele det norske samfunnet.
- Skolen og kirken er helt sentralt.
- Samfunnsaktuelle saker i dag er Fosen og Melkøya.
- NESH har tatt opp på hvilke måter rapporten utfordrer akademia? Hvordan skal vi følge opp?
- Forskning er helt sentralt i rapporten, ved at den bygger på forskning.
- Utvalget mener at det bør opprettes et senter (lik Holocaust-senteret), som kan bidra til forskning og formidling.
- Skjelettutvalget ble opprettet for å bedre ivareta etikken i oppbevaring og forskning på samiske menneskelige levninger, og er slik en anerkjennelse og tiltak i en forsoningsprosess.
Diskusjon i utvalget
SKJ mener rapporten er viktig å følge opp, men at det blir for snevert å ta utgangspunkt i problemstillinger omkring menneskelige levninger. Denne rapporten er åpenbart større enn SKJ og griper inn i mange ulike forskningsfelt. Det vil derfor være hensiktsmessig at det igangsettes et felles arbeid på tvers i FEK.
Utvalget ønsker at utvalgsleder løfter temaet til neste møte i Samarbeidsutvalget (SU) i FEK og foreslår at det igangsettes et felles arbeid på tvers i FEK. Spørsmål som kan løftes til diskusjon i SU-møte:
- På hvilken måte utfordrer rapporten forskningsetikken?
- Hvordan ivaretas/organiseres forskningsetikk i forbindelse med forskning på urbefolkning/nasjonale minoriteter i Norge?
- Vil det være hensiktsmessig å for eksempel lage en oppsummering av hvordan FEK har jobbet med temaet? Som et kunnskapsgrunnlag for veien videre.
Konklusjon
Sean løfter forslaget til agenda for SU-møte 23. oktober 2023.
8. SKJ aktivitetsplan 2024 og FEK prioriterte temaer 2024
Det skal sendes inn budsjettinnspill for Skjelettutvalget basert i den aktivitetsplanen utvalget foreslår.
Ordinære utvalgsmøter i 2024
Utvalget har fire ordinære møter i året. Utvalget ønsker at det settes møtedatoer for hele 2024. Lene sender ut doodle med datoforslag når dato for FEK Årskonferanse 2024 er bestemt.
Dialogmøte: Hvem bør utvalget initiere dialogmøte med i 2024 - og på hvilken måte?
De siste årene har utvalget hatt dialogmøte med Sametinget (2018), UiT AHR og Norges arktiske universitetsmuseum (2018), Svalbard museum og Sysselmesteren på Svalbard (2019), NTNU Vitenskapsmuseet (2019), Kulturhistorisk museum (2021), Universitetsmuseet i Bergen og NIKU (2022) og DSS (2023).
Utvalgsmedlemmene spilte inn fire forslag:
1. Vest-Agder fylkeskommune i forbindelse med deres arbeid med etter-reformatorisk materiale.
2. Sametinget eller samlinger/forskningsmiljøer i nord omkring urfolk/nasjonale minoriteter for å løfte problemstillinger omkring rapporten og hvordan SKJ fungerer.
3. Forskningsrådet – er det for eksempel noen relevante programstyrer vi burde hatt dialog med?
4. Et nasjonalmuseum i et av de nordiske landene, for eksempel nasjonalmuseet i København
I lys av diskusjonen omkring rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen mener utvalget at det fremstår som klart mest relevant å initiere dialog med institusjoner/miljøer som jobber med urfolk/nasjonale minoriteter (forslag nr. 2). Rapporten er et momentum som bør benyttes til å komme et steg videre. Vi kan slik få et bedre innblikk i hva som rører seg i forskningen på feltet, og hvordan institusjonene/miljøene synes det fungerer med den ordningen vi har med Skjelettutvalget, Sametinget og skjelettforskning og hvordan samiske representanter mener at rapporten utfordrer oss forskningsetisk. Dette er relevant for SKJ, men også for FEK.
Andre aktiviteter i 2024
- Nettressurs om repatriering. Dette arbeidet vil trolig fortsette utover i 2024.
- Digital visualisering av menneskelige levninger er et aktuelt tema på feltet. Temaet kunne vært løftet for eksempel i et digitalt møte. Siden utvalget allerede har mye på agendaen for 2024, kan dette vurderes utover i 2024 eller flyttes til 2025.
Innspill til prioriterte temaer for FEK 2024
- Urbefolkningsforskning
- Formidling og kommunikasjon i media
Lene setter opp en aktivitetsplan for SKJ og sender inn budsjettinnspill til FEK.
9. Orienteringer
European Association of Archaeologists (EAA) 2023
Sean deltok med presentasjon om Skjelettutvalget på EAA 2023 i Belfast 30. august – 2. september: EAA2023 Home (e-a-a.org)
Henvendelse fra KUD om utføring fra Kon-Tiki
Kulturdepartementet (KUD) kontaktet utvalget i sommer. De jobber med utførselen av skjeletter fra Kon-tiki til Påskeøya og hadde noen spørsmål omkring utføring av skjelettene ut av landet. Spørsmålet ligger ikke innenfor SKJ sitt mandat, men Sean delte den kunnskapen han besitter.
ENRIO-kongress
«ENRIO-kongressen 2023: Hvor er forskningsetikk og -integritet på vei i Europa?» ble avholdt 7. – 9. september i Paris. FEK deltok og Lene holdt innlegg om revisjon av SKJ forskningsetisk veileder.
Forskningsetisk forum
Årets Forskningsetisk forum ble avholdt 19. september på Litteraturhuset i Oslo. Les en oppsummering her: Forskningsetisk forum 2023: Hvordan sikre god veiledning? | Forskningsetikk
Nettverksmøte i Lund
26.-27. oktober er det møte i Nordic Network for Human Remains in Collections i Lund. Sean og Lene deltar.
Paneldebatt om de dødes rettigheter
Paneldebatten arrangeres av Det Norske Vitenskapsakademi 19. oktober. Påmelding her: De dødes rettigheter | Det Norske Videnskaps-Akademi (dnva.no). Flere fra utvalget skal delta.
Justert rutine for behandling av saker i utvalget
I august sendte Sean og Lene ut et forslag om justering av rutine for behandling av saker i utvalget. Bakgrunnen for forslaget er at forskningen peker mot at måten vi behandler og tar beslutninger i saker (med en saksordfører som vurderer saken på forhånd og fri diskusjon) har noen svakheter, ref. Jan-Ole Hesselberg, Bedre beslutninger, 2022. Beslutnings- og diskusjonskulturen i utvalget oppfattes som god og forsvarlig, men for å legge til rette for best mulig beslutningsprosesser også i fremtiden, er det hensiktsmessig å gjøre noen endringer. Hovedendringene består i at saksnotatet og saksordførers presentasjon inneholder kun saksopplysninger (og ingen vurdering) og at diskusjonen struktureres tydeligere.