Referat fra møte i Skjelettutvalget 25. mai, 2023
Fra agendaen: Henvendelse om analyser av menneskebein fra Hundorp. Henvendelse om analyse av skjelett med hodeskade.
Tid: 10:00 - 15:00
Sted: Kongens gate 14, Oslo
Til stede: Sean Dexter Denham (utvalgsleder), Therese Robertsen, Kjetil Fretheim, Jens Rytter, Siri Forsmo, Elin Rose Myrvoll, , Sølvi Vik, Torgeir Sørensen
Forfall: Asgeir Svestad
Fra sekretariatet: Lene Os Johannessen (referent)
Konstituering av møtet
Innkalling ble godkjent.
Sean vurderte seg inhabil i behandling av sak 2023/77.
Ingen saker til Eventuelt.
Referat fra forrige møte
Referat fra forrige møte var vedlagt til orientering.
Orienteringer
Marianne Hem Eriksen har trukket seg fra vervet som medlem i Skjelettutvalget. Marianne har fått flere forskningsprosjekter og ansvar og bor og jobber dessuten i England. Hun informerer at hun har trivdes godt med arbeidet i utvalget, men at tiden ikke strekker til. Mariannes første oppnevningsperiode går ut 2023. Sekretariatet jobber med en løsning.
MA-oppgave med tittelen Between holding institutions and repatriation: An idea analysis of guidelines related to human remains in the Schreiner collection and Karanga Aotearoa Repatriation Programme, skrevet av Gunhild Tveiten var vedlagt som pdf til orientering.
FEK utarbeider felles innspill til Høring NOU 2023:5 Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-nou-2023-5-den-store-forskjellen/id2965691/
Sean følger opp på vegne av komiteen. Utkast til innspill var vedlagt t.o.
Forskningsetisk forum avholdes 19. september på Litteraturhuset i Oslo. Tema for årets forum er «Veileders rolle i arbeidet med forskningsetikk».
«Nordic Network on Human Remains in Collections» avholder nettverkssamling i Lund 26. - 27. oktober. Nettverket har sendt ut informasjon på e-post. Etter en pause fra nettverkets fysiske møter under pandemien, planlegges det å lansere flere regelmessige nettverksmøter, med særlig fokus på å utvide til å inkludere et bredere spekter av kunnskap, erfaring og kompetanse mer eksplisitt fra alle nordiske land. Formålet med møtet i oktober er å presentere perspektiver fra ulike nasjonale kontekster. Presentasjonene vil sentrere rundt erfaringer, aktuelle problemstillinger og fremtidige utfordringer i arbeidet med å håndtere, kuratere og stille ut menneskelige levninger.
NordForsk om etiske retningslinjer for arbeid med urfolksperspektiver i forskning: https://khrono.no/vi-ma-styrke-det-nordiske-samarbeidet-om-urfolksforskning/782162
Australia har retningslinjer for forskning med urbefolkningsgrupper:
https://aiatsis.gov.au/research/ethical-research/code-ethics
https://www.nhmrc.gov.au/about-us/resources/keeping-research-track-ii
Runde rundt bordet
Utvalgsmedlemmene oppdaterte hverandre om relevante saker og/eller utvikling.
Sametinget har fått melding om at en hodeskalle har forsvunnet fra en urgrav ved Bodø: Hodeskalle som var kulturminne forsvant fra flere hundre år gammel samisk grav utenfor Bodø – NRK Nordland
Tilbakeføring og gjenbegraving etter utgravning på torget i Skien – materialet er registrert, dokument og gjenbegraves i et jordsmonn som ivaretar levningene.
26. april var Christopher Prescott (professor emeritus, UiO) og Josephine Munch Rasmussen (forsker, NIKU) invitert til faglunsj i FEK. De snakket om omsetning, samling og forskning på kulturarv med tvilsomt opphav, med et særlig fokus på samlingers og akademias rolle, konsekvenser for forskningen, plassering av ansvar og handlingsmuligheter, samt om forskningsetiske retningslinjer på området. Kjetil og Torgeir var til stede fra Skjelettutvalget.
På Vestlandet har det vært gjennomført en kartlegging av gjenstander med tvilsomt opphav.
Utgravningene i Stavanger domkirke pågår fortsatt.
Utvalgsleder orienterte om at han sitter i “Scientific Committee (for contributions regarding ethical research practices) for the 2023 ISBA meeting in Tartu”. Videre er han blitt kontaktet av Árran Lulesamisk senter om å holde en presentasjon på et seminar i 2024.
SAK 2023/38 Henvendelse om analyser av menneskebein fra Hundorp
Sølvi la frem saken. Utvalget diskuterte og vurderte saken. Se egen uttalelse for utvalgets vurdering og råd.
SAK 2023/77 Henvendelse om analyse av skjelett med hodeskade
Sean er prosjektleder for innsendt prosjekt og meldte seg inhabil i behandling av saken. Sean gikk ut av møtet før behandling. Siri var setteleder i Seans fravær.
Kjetil la frem saken. Utvalget diskuterte og vurderte saken. Se egen uttalelse for utvalgets vurdering og råd.
Høring NENT retningslinjer
NENT har sendt sine reviderte retningslinjer ut på offentlig høring: Høring - retningslinjer for naturvitenskap og teknologi | Forskningsetikk
Sekretariatsleder for NENT, Thomas Østerhaug, presenterte retningslinjene for utvalget.
Utvalget diskuterte høringsutkastet. Skjelettutvalget synes NENT har gjort en god jobb med revisjonen. Utvalget har noen mindre innspill:
- NENT skriver godt om «Forholdet mellom forskning og andre kunnskapsbærere og kunnskapsformer» og har tre retningslinjer om dette temaet. Utvalget mener at retningslinjene tydeligere bør få frem at forskningen kan stå ovenfor dilemmaer mellom akademisk frihet og involvering av brukere/andre kunnskapsbærere.
- Med setningen «Partene i tverrfaglig og internasjonalt forskningssamarbeid bør ved oppstart avtale hvilke forskningsetiske standarder som skal gjelde» (siste setning s. 10, i retningslinje 7) fremstår det som en kan velge hvilke normer som skal gjelde. Setningen kan også se ut til å stå i et motsetningsforhold til det som formidles ellers i retningslinje 7. med setning i andre avsnitt. Formuleringen er uheldig og bør endres, for eksempel «Partene bør diskutere forskningsetiske dilemmaer på et tidlig stadium i prosjektet».
- NENT har egne retningslinjer om «Beskyttelse av personer» og «Beskyttelse av dyr i forskning». Hva med beskyttelse av natur?
- Det er brukt noen adjektiver, som sårbare grupper, uten at det defineres eller eksemplifiseres nærmere. Kan man få inn andre ord, som historisk undertrykte grupper? Henvise til NESH og til SKJ veileder – til punktet om etterlatte og andre grupper.
- Utvalget er usikker på om «Forslag til vitenskapsed» kommuniserer det NENT ønsker at den skal kommunisere. Språklig er den ordrik og fremstår som noe unødvendig høytidelig, og skiller seg slik fra resten av retningslinjene, som språklig sett er korte og konsise. Utvalget foreslår at eden enten endres slik at den språklig ligner mer på resten av retningslinjene eller at den tas helt ut. Utvalget støtter ansvarliggjøring av institusjoner i å gjøre forskningsetiske normer og retningslinjer kjent og forskere i å følge dem, men ser ikke at vitenskapseden er den mest hensiktsmessige måten å oppnå dette formålet.
Konklusjon: Utvalget støtter revisjonen. Lene formidler utvalgets innspill til NENT v/Thomas.
Flytskjema SKJ saksbehandling
I møte 13.02.2023, ble utvalget enige om å diskutere videre angående bedre formidling på nettsidene om saksflyt og rutiner ved behandling av henvendelser om forskning på menneskelige levninger.
Det er institusjonene som avgjør om en forsker skal be om rådgivende uttalelse fra Skjelettutvalget, og om et prosjekt skal godkjennes før en uttalelse foreligger eller om en uttalelse skal være del av beslutningsgrunnlaget når institusjonen skal ta stilling til et prosjekt. Siden utvalget ikke bestemmer rekkefølgen, er det ikke sikkert et flytskjema fungerer best til formålet.
Innspill fra utvalget:
- Utvalget mener det er mest hensiktsmessig og i tråd med rollen om en rådgivende uttalelse kommer før en endelig godkjenning fra institusjonen. Ved å komme inn tidligere, før andre godkjenninger er gitt, blir utvalgets rolle som rådgivende tydeligere.
- Utvalget kan ikke bestemme rekkefølgen, men kan tydeliggjøre betydningen av en forskningsetisk vurdering i et prosjekt – bidrar til å gjøre prosjektet godt og velfundert.
- Det å få en forskningsetisk vurdering av prosjektet tidlig i løpet, bør være en fordel for både prosjektleder og institusjon.
- Det er bra å komme inn tidlig, men ikke for tidlig heller. Et prosjekt bør være grundig gjennomtenkt med en tydelig utformet plan, før en prosjektleder henvender seg til utvalget. «Skjema for henvendelser til Skjelettutvalget» legger opp til at en prosjektleder må sende inn mye informasjon for å få en vurdering. En prosjektleder må altså ha nær kontakt og dialog med institusjonen i forkant av en henvendelse. Det er imidlertid forskjell på å ha nær kontakt om prosjektet og å få godkjenning.
- Dette kan formidles for eksempel slik: «Vi anbefaler å ta kontakt tidlig, gitt at prosjektet er godt fundert, beskrevet, formet osv.»
Lene lager et utkast til flytskjema og tekst til nett.
Kartlegging av policy for repatriering
Utvalget bestemte i møte 01.12.22 og møte 13.02.23 å sende ut en henvendelse til institusjoner om deres policy for saker om repatriering. 20. mars sendte Lene ut en e-post til alle samlinger i Norge. Det har kommet inn noen svar og noen har meldt at svar kommer. Henvendelse og innkomne svar var vedlagt agenda.
Utvalget diskuterte videre prosess. Utvalget ønsker at det sendes ut en purring til de mest relevante samlingene, som ikke ennå har svart. Frist for svar/innspill settes til 1. september, slik at utvalget kan starte arbeidet med svarene frem mot neste utvalgsmøte 22. september.
Det nedsettes en arbeidsgruppe, som utarbeider utkast til en overordnet oversikt/nettressurs. Sølvi og Therese meldte seg til arbeidsgruppa. Lene bistår arbeidsgruppa fra sekretariatet.
Fysiske vs. digitale møter
I Tildelingsbrevet til FEK for 2023 fastslås det at bevilgningen til statlige virksomheter er redusert som følge av at reiseaktiviteten trolig vil være varig redusert fra nivået før covid-19-pandemien. Bevilgningen til FEK er som følge av det redusert med 96 000 kroner. FEK har tidligere meldt inn erfaringer fra SU til KD, bla. i årsrapporter fra FEK. Erfaringene, som ble gjort i SU i 2021 kan oppsummeres som at det i all hovedsak er mest hensiktsmessig med fysiske møter i komiteer og utvalg for å sikre forsvarlig saksbehandling, men at det i enkelte tilfeller kan være mulig og ønskelig med digitale møter (for enkelte høringsuttalelser, etc.).
I henhold til Statens personalhåndbok heter det: "Nødvendigheten av en reise skal alltid vurderes ut fra klimahensyn før den foretas. Reisen skal etter en samlet vurdering foretas på den hurtigste, rimeligste og mest miljøvennlige måte for staten, så langt dette er forenlig med en effektiv og forsvarlig gjennomføring. Dette gjelder både innland og utland" (9.2.3 § 3). Komiteer og utvalg bør dermed gjøre vurderinger av når det er nødvendig med fysiske møter og valg av transportmiddel.
Skjelettutvalget har fire utvalgsmøter i året og har som regel en eller flere innkomne behandlingssaker, i tillegg til diskusjonssaker. For å få til en forsvarlig saksbehandling mener utvalget at fysiske møter er viktig. Det er derfor mest hensiktsmessig for Skjelettutvalgets funksjon at fysiske møter er hovedregelen. Det kan oppstå tilfeller, for eksempel dersom det ikke kommer inn saker til behandling eller er andre store saker å diskutere, der møter kan gjøres digitalt, men dette må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Møter som kommer utenom de ordinære utvalgsmøtene, for eksempel arbeidsgruppemøter, gjennomføres som regel digitalt.