Analyser av bein i prosjektet «Kulturmøter i Auravassdraget» (2024/88)

Den 16. august 2024 mottok Skjelettutvalget en henvendelse fra Dr. Axel Mjærum førsteamanuensis i arkeologi ved Kulturhistorisk museum (KHM) ved Universitetet i Oslo (UiO), om analyser av bein fra hellekiste ved Aursjøen i prosjektet «Kulturmøter i Auravassdraget». Prosjektperiode er 2023-2027/2028. 
 
KHM UiO er prosjekteier og eierinstitusjon for skjelettmaterialet. Materialet er deponert ved Bioantropologisk samling, Institutt for medisinske basalfag, UiO.  Prosjektet er ledet av Axel Mjærum. Samarbeidspartnere er Audun Strøm Bakke (Sametinget), Anne Therese Engsveen, Fredrik Bratlie Hansen og Mildri Een Eide (Innlandet fylkeskommune), Kristoffer Dahle (Møre og Romsdal fylkeskommune) og Grete Irene Solvold (NTNU Vitenskapsmuseet). Prosjektet finansieres av sektoravgiftsordningen som disponeres av Riksantikvaren. 
 
Ansvarlig institusjon er informert om prosjektet og Analyseutvalget ved KHM har godkjent søknad om uttak av prøver. Det skal også sendes søknad til Sametinget for godkjenning. 
 
Sakspapirene består av utfylt skjema for henvendelser til Skjelettutvalget, etisk egenevaluering, prosjektplan, kataloginformasjon og foto av materialet, kommunikasjonsplan og svar på søknad om uttak av prøver. Det ble innhentet tilleggsopplysninger angående størrelse på prøveuttaket per e-post. 
 
Henvendelsen ble behandlet i Skjelettutvalgets møte 11.09.2024. Elin Rose Myrvold meldte seg inhabil og deltok ikke i behandlingen av henvendelsen.  

Om prosjektets formål 

Prosjektet inngår i sektoravgiftsordningen, som har som formål å skaffe ny kunnskap om arkeologiske kulturminner i regulerte vassdrag en har lite kunnskap om og hvor det tidligere ikke har vært gjennomført kulturhistoriske undersøkelser.  
 
Overordnet retter prosjektet seg mot å undersøke kulturmøter i fjellområder som barriere, grenseland og møteplasser mellom øst og vest, i forbindelse med jakt, fiske, sanking, husdyrhold og ferdsel. Prosjektet ønsker å besvare fire spørsmål: 

1. Øst-vest-relasjoner gjennom steinalderen 
2. Relasjoner mellom fangst- og jordbruksbosetning i senneolitikum og bronsealder/ førromersk jernalder 
3. Samisk-norrøn aktivitet i jernalder-middelalder 
4. Jakt-setring i middelalder/overgang til ny tid. 

Et ledd i prosjektet er undersøkelser av skjelettrester fra en hellegrav (C35091) ved den regulerte Aursjøen (100 m sørøst for Auras innløp, 839 moh.), hvor formålet er å belyse gravens kulturhistoriske kontekst. 

Om materialet og analysene 

Hellegraven ved Aursjøen (C35091) er definert som en «fangstmarksgrav», en gravtype med beliggenhet i områder gunstige for jakt og fangst (som fjell, skog, ved vann), som skiller den fra graver med beliggenhet i nærheten av gårdsbosetning. Graven er ikke datert. Gravtypen dateres vanligvis til jernalder. Lignende graver er funnet i tilstøtende områder (Lesja, Sunndal, Oppdal), men ingen er undersøkt. 
 
Graven har vært kjent siden 1898. Den ble arkeologisk undersøkt i 1951, da skjelettlevningene også ble samlet inn. I årenes løp og forut for undersøkelsen har graven blitt delvis ødelagt og levninger fjernet. Det innsamlede beinmaterialet er derfor fragmentert og sterkt forvitret.  
 
Innsamlet materiale fra graven består av åtte ubrente bein (totalt 25 gram), deriblant seks knokkelfragment og to kraniefragmenter. Det antas at beina er fra ett individ. Det er ikke gjort andre funn i eller i forbindelse med graven.  
 
Prosjektet planlegger osteologisk analyse og isotopanalyse (13C, 15N), inkludert karbondatering (14C). Formålet med den osteologiske analysen er «å gjøre en nærmere bestemmelse av beinene, inkludert art, alder, kjønn, skader og evt. spor etter brenning». Det opplyses at denne analysen utføres i henhold til «rammeavtalen KHM har knyttet til osteologiske analyser høsten 2024/våren 2025». Osteologisk analyse planlegges høsten 2024. 
 
Uttak av prøver til isotopanalyser, samt 14C-datering, vil gjøres i samråd med osteologen. Uttaket vil gjøres ved Nasjonallaboratoriene for datering, som anslår at minimum 500-600 mg vil være nødvendig for å kunne gjennomføre analysen. Det planlegges å ta ut en prøve på 600 mg fra et av de åtte bevarte fragmentene. Det er ikke tidligere tatt prøve fra levningene. Formålet med isotopanalysene er å få kunnskap om individets alder og kosthold (marint/terrestisk). Isotopanalyser og 14C-datering planlegges utført våren 2025. 

Forskningsetisk egenevaluering 

Henvender viser til at individet har ukjent identitet og ikke kan knyttes til nålevende etterkommere, men at levningene like fullt må behandles med den respekt mennesker fortjener. Materialet kan defineres som et unikt forskningsmateriale, både fordi graven er et enkeltstående gravminne fra et fjellområde og at levningene er fragmentert og skjøre. Prosjektet vil oppfordre osteolog og Nasjonallaboratoriene for datering om at det benyttes en lite inngripende metode og at det ikke tas ut større prøve enn det er behov for. 
 
Spørsmålet om etnisk tilknytning framheves som særlig relevant når det gjelder fangstmarksgraver, og da særlig spørsmålet om samisk etnisitet. Etnisk tilknytning er vanskelig å fastslå ut fra gravmorfologiske trekk og funn. En studie graven inngår i, peker mot at lokale fra Gudbrandsdalen (underforstått ikke-samiske grupper) har benyttet dette området. Samtidig er det en sannsynlig samisk lokalitet med datering til jernalder 1 km lengre øst ved Aursjøen. For øvrig er det gjort flere eldre funn rundt sjøen som peker i ulike mulige opphavsretninger.  
 
Samlet kan samisk tilhørighet ikke utelukkes. Henvender fremholder derfor at det er nødvendig å ta hensyn til ulike gruppers livssyn og tanker om behandling av den døde og vektlegger å opplyse gravkonteksten best mulig for å bidra til informasjon om mulig gruppetilhørighet før eventuelle analyser. Henvender skal i tillegg søke Sametinget om godkjenning av analysene. 
 
Til tross for at graven har vært forstyrret av mennesker og ikke er komplett, betraktes både funnkontekst og opphavshistorie som sikker. Levningene er heller ikke innsamlet i tilknytning til det vi i dag anser som uetisk forskning, som raseforskning.  
 
Henvender understreker at graven og levningene derfra kan gi viktig kunnskap om det gravlagte individet, og eventuelt gruppen individet var en del av, og om tidligere samfunn og kulturer.  
 
Rådata og resultater vil være tilgjengelig gjennom Open Access-publikasjon. Analyseresultatene vil arkiveres ved KHM uavhengig av publisering. Restmateriale etter isotopanalysen vil tilbakeføres til samme sted. 
 
Publisering av bilder av menneskelige levninger vil kun gjøres dersom det er faglig relevant. 

Forskningsetisk vurdering 

I vurderingen av henvendelsen legger utvalget til grunn Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget, 2022).  
 
Utvalget oppfatter at det er gjort gode etiske vurderinger i prosjektet. Henvender reflekterer omkring respekt for levningene som unike, både som levninger etter et individ og som et vitenskapelig materiale (jf. Skjelettutvalget 2022, pkt. 1 og 3), omkring proveniens (jf. Skjelettutvalget 2022, pkt. 4), hensynet til ulike grupper og mulig samisk tilhørighet (jf. Skjelettutvalget 2022, pkt. 5) og datahåndtering (jf. Skjelettutvalget 2022, pkt. 9). Prosjektet er godt fundert innenfor solide rammer, fremstår som gjennomførbart og trekker frem kunnskapsgevinsten som et viktig hensyn (jf. Skjelettutvalget 2022, pkt. 6).  
 
Med et skjørt materiale, som i dette prosjektet, er det særlig viktig å gjøre et så lite inngrep som mulig. Utvalget oppfatter at det er gjort gode refleksjoner og tiltak omkring destruktive metoder (jf. Skjelettutvalget 2022, pkt. 8). 
 
Det legges til grunn at nødvendige tillatelser er innhentet før gjennomføring av prosjektet. Dette ansvaret ligger hos prosjektleder og ansvarlig institusjon. 
 
Utvalget noterer seg at analyseutvalget ved KHM har godkjent uttaket før Sametinget og Skjelettutvalget har uttalt seg. I forskning som involverer samiske levninger, er det nødvendig å søke Sametinget om godkjenning. Siden prosjektet har besluttet å søke Sametinget om godkjenning av analysene, bør KHM avvente Sametingets vurdering før endelig beslutning. Skjelettutvalget er rådgivende, og det er institusjonen som avgjør rutiner og prosess for innhenting av utvalgets råd. Samtidig, når det først settes inn ressurser for å innhente Skjelettutvalgets vurdering, mener utvalget at det er mest hensiktsmessig at en rådgivende uttalelse er del av beslutningsgrunnlaget til institusjonen (jf. Om saksgang for forskningsetisk vurdering av et konkret prosjekt). 
 
Utvalget anbefaler et uttak på 600 mg, slik det er beskrevet i henvendelsen.  

Konklusjon 

Skjelettutvalget anbefaler gjennomføring av analysene av skjelettmaterialet, slik det er beskrevet i prosjektet.