Henvendelse angående analyser av skjeletter fra Sanna på Helgeland (2022/27)

Den 4. februar 2022 mottok Skjelettutvalget en henvendelse fra Erlend Kirkeng Jørgensen, forsker ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) nordområde. Ansvarlig institusjon er NIKU. Samarbeidspartnere er professor Johannes Krause ved Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology (MPI) og Marit Bertheussen ved Helgeland museum. Henvender ønsker å utføre humanosteologisk analyse og molekylære analyser av skjeletter fra tre ulike gravsteder på Sanna i Træna kommune på Helgeland i forbindelse med prosjektet «Svartedaudens rasering av ytre Helgeland – En bioarkeologisk studie av skjelettmaterialet fra Sanna». Undersøkelsene skal finansieres av forskningsmidler i NIKU og MPI.

Skjelettene eies av UiT Norges arktiske universitetsmuseum (UiT UM), men oppbevares ved De Schreinerske Samlinger (DSS), Institutt for medisinske basalfag (IMB), Universitetet i Oslo (UiO). Henvender har søkt UiT UM om tillatelse til osteologiske analyser og prøveuttak. Søknaden er avslått under følgende begrunnelse fra museet: 

Universitetsmuseet har vedtok våren 2020 en stans i prøvetaking av materialet ved de Schreinerske samlinger og det vil ikke bli åpnet for nye prøver av dette før materialet er tilbakeført til UiT. Din søknad om prøvetaking er derfor avslått, men du er velkommen til å fremme den på nytt når skjelettmaterialet er overført Universitetsmuseet, UiT.

Henvender opplyser Skjelettutvalget om at de forsøker å finne en løsning for å få gjennomført prosjektet og ønsker uansett en vurdering fra utvalget. Skjelettutvalget gir råd om forskningsetikk og denne uttalelsen angir forskningsetiske råd til selve forskningsprosjektet. Det legges til grunn at nødvendige tillatelser er innhentet før gjennomføring av prosjektet. Dette ansvaret ligger hos prosjektleder og ansvarlig institusjon.

Henvendelsen består av utfylt skjema for henvendelser, prosjektbeskrivelse, etisk egenevaluering, oversikt over materialet med all tilgjengelig informasjon og støttebrev fra MPI. Henvendelsen ble behandlet i Skjelettutvalgets møte 9. mars 2022.

Formål, materiale og kontekst

Prosjektets hovedmål er å kartlegge «osteoarkeologiske og biomolekylære data som kan gi informasjon om samfunnet og befolkningen på Træna i sen-middelalderen, og de hendelser som ligger bak etableringen av det omfattende gravmaterialet». Prosjektet ønsker å bidra med ny kunnskap om genetiske og helsemessige forhold, sosial organisasjon og økonomisk tilpasning på Helgelandskysten i middelalderen og tilføre relevant ny informasjon om ressursutnyttelse og erverv, konsum og handelskontakter også i et større kronologisk og geografisk perspektiv. Videre fremholdes det at «forskning på pestbakteriens genetikk, spredningsveier og epidemiologi har stor samfunnsmessig betydning, gitt viktigheten av å forstå globale pandemier».

Skjelettene stammer fra Kirkhellaren og den nærliggende Nauståkeren på Sanna i Træna kommune. Konteksten i Nauståkeren er beskrevet som to massegraver. Konteksten i Kirkhellaren er beskrevet som mer kompleks, der 33 individer fordeler seg på det som antas å være 11 separate gravhendelser: en massegrav, flere fellesgraver og noen enkeltgraver.

Til sammen utgjør gravkontekstene fra Kirkhellaren og Nauståkeren skjeletter og skjelettdeler fra 50 individer. Skjelettene framkom ved arkeologisk utgraving av Guttorm Gjessing i 1937-39. 60 individer ble opprinnelig utgravd, men 10 av individene fra Nauståkeren gikk tapt under transport over havet. Gjessing foreslo individenes datering til sen-middelalder, med unntak av syv individer han anslo datering til eldre jernalder for.    

I forbindelse med utgravningene på 1930-tallet foretok Schreiner en beskrivelse av skjelettene, hovedsakelig med utgangspunkt i kraniene. Henvender har ikke selv sett skjelettene og baserer seg på beskrivelser gjort av Gjessing og Schreiner. Ifølge henvender indikerer beskrivelsene at bevaringstilstanden for de fleste individene er «meget god», men at enkelte individer fra massegraven i Kirkhellaren er dårligere bevart enn øvrig materiale.

På 1980-tallet tok professor Olav Sverre Johansen (UiT) prøver av 11 skjeletter for å studere individenes kosthold, men det er ikke kjent hvilke individer eller hvilke skjelettdeler som inngikk i prøvene. Analysene viste et overraskende høyt innslag av terrestrisk (landbasert) kost og stor variasjon mellom individene. Johansen foretok også en 14C-datering av ett av skjelettene Gjessing anslo var fra eldre jernalder, til midten av 1300-tallet.

Metoder, analyser og formidling

For å oppnå prosjektets mål planlegger henvender å gjennomføre en nyregistrering og osteologisk tilstandsvurdering av alle individene, og molekylære analyser av én tann per individ der dette er tilgjengelig. Det er kun tenner med sikker tilknytning til et individ som vil bli prøvetatt. Ifølge en muntlig meddelelse til henvender fra professor Svend Davanger ved DSS skal individer med intakte kranier ha flertallet av tenner bevart in situ.

Osteologisk tilstandsvurdering og nyregistrering innebærer bl.a.  kontroll av eksisterende data og kartlegging av morfologisk variasjon, som kan gi informasjon om biologisk kjønn og alder, og helsemessige forhold. Disse metodene er ikke destruktive og gjennomføres av humanosteolog ved NIKU, Katharina Lorvik, i lokalene til DSS. Sammen med informasjon om arkeologisk kontekst, vil tilstandsvurderingene og de humanosteologiske analysene utgjøre grunnlaget for utvalg til isotop- og aDNA-analysene (se under).

Biomolekylære analyser anvender destruktive metoder. Prøveuttak fra én tann, fortrinnsvis en jeksel, fra hver av anslagsvis 40 individer forventes å inngå i de biomolekylære analysene. Av hensyn til å sikre tilstrekkelig rest materiale, vil ikke individer med færre enn fem tenner prøvetas. Både tann og uttakssted dokumenteres i forkant av prøveuttak. Prøveuttaket gjennomføres av Lorvik og overbringes av prosjektleder til MPI-EVA hvor analysene blir utført.

De biomolekylære analysene omfatter:

• aDNA-analyser for studier av genetisk opphav, sykdom, og tilstedeværelse av pestbakterien yersinia pestis (for mulig påvisning av Svartedauden)
• isotopanalyser (13C/12C og 15 N/14N) for studie av diett og mobilitet
• et utvalg av prøvene som dekker alle gravkontekstene (ca. 15 stk.) vil bli datert (14C)

Eventuelt restmateriale tilbakeføres til eierinstitusjon.

Analyseresultater og publikasjoner skal tilgjengeliggjøres «open accsess». Henvender planlegger publisering i Nature. Lorvik er også nevnt som hovedforfatter for en vitenskapelig artikkel. I tillegg nevnes mulighet for formidling i sosiale media i regi av NIKU, konferansebidrag og utstilling ved Helgeland museum.

Forskningsetisk egenevaluering

Den forskningsetiske egenevalueringen relaterer seg til Skjelettutvalgets Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (2018), og i noen grad til NESHs Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora (2021).  

Ingen av individene har kjent identitet eller påvist slektskap til nålevende etterkommere (jf. pkt. 3)[1]. Det påpekes videre at prosjektet har solid lokal forankring og brukerinvolvering som vokser ut av en genuin lokal forskningsinteresse på Træna.

Henvender erkjenner at kartlegging av genomet til patogenet kan avdekke forhold og slektskap mellom individene som de selv ikke ønsket skulle være kjent. Dette forsvares likevel gjennomført ut fra den vitenskapelige verdien av studien. Henvender hevder at det ikke er grunner til å anta at individer fra Træna og ytre Helgeland har samisk tilhørighet, men erkjenner at genetisk kartlegging kan «vise tidligere ukjent variasjon i biologisk opphav». Det poengteres videre at «sammenhengen mellom biologisk opphav og sosial identitet gir ingen nødvendig eller direkte utrykk for etnisitet». Eventuelle utilsiktede indikasjoner på etnisk og kulturelle grupper vil bli handtert med respekt. Det er ikke i prosjektets interesse å koble biologiske markører med etniske forhold (jf. pkt. 2 og pkt. 4). 

Hensynet til materialets sjeldenhet (jf. pkt. 5) og respekt for andre forskere (jf. pkt. 7) menes ivaretatt ved at minimalt av materiale, en tann per individ, hentes ut for destruktiv analyse og utelukkende fra individer der det er rikelig med restmateriale. 

Henvender vurderer prosjektet som realiserbart (jf. pkt. 6) med hensyn til at analysene er bekreftet i avtaler med MPI samt tilknytningen til et større pågående forskningsprosjekt på NIKU (ARCAVE). I tillegg er finansiering avklart.

Det vektlegges at funnkontekst og proveniens er kjent, og skjelettene er tilkommet gjennom en godkjent arkeologisk undersøkelse (jf. pkt. 8).

Henvender karakteriserer foreliggende data om levningene fra Sanna som av liten vitenskapelig verdi og av tvilsom etisk karakter siden hovedfokuset var på skallemåling. Og videre «at den nye analysen er derfor presserende for å rette opp i det skjeve fokuset materialet har vært utsatt for, og for å genere reelt verdifulle vitenskapelige resultater – særlig knyttet til demografiske, sosiale og helsemessige forhold».

Forskningsetisk vurdering

I vurderingen av henvendelsen legger utvalget til grunn Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget, 2018).

Henvender løfter frem flere sentrale forskningsetiske problemstillinger i den etiske egenevalueringen. Utvalget mener imidlertid at det er flere forhold som bør redegjøres for og gjøres til gjenstand for en mer grundig vurdering.

Prosjektets realiserbarhet

Prosjektets ytre rammeverk fremstår som solid, ved at det inngår i en større intern forskningsstrategisk satsing på NIKU (ARCAVE), har opprettet samarbeid med MPI og har finansiering. Prosjektet vil gi nye data som vil kunne kaste lys over levekår, slektskap, samt spredning av yersinia pestis på Sanna (det siste forutsatt at levningene kan dateres innenfor pestperioden). Det oppgis imidlertid ikke en egen definert problemstilling for prosjektet og prosjektets hensikt og formål synes å være bredt anlagt og rettet mot kartlegging og beskrivelser. Dette svekker sannsynligheten for at prosjektet slik det per nå er beskrevet, vil føre til den kunnskapsgevinst det legges opp til. Destruksjon av skjelettmateriale i en slik kontekst er ikke forskningsetisk tilrådelig (jf. pkt. 6).

Prøveuttak og biomolekylære analyser

Utvalget ser det som positivt at prosjektet vil benytte en analyse sammensatt av både humanosteologisk og biomolekylære analyser med ulike mål. Utvalget mener imidlertid at det er nødvendig med et bedre grunnlag før det kan gjøre en forskningsetisk vurdering av den delen av prosjektet som omfatter prøveuttak og biomolekylære analyser.

Det er en forutsetning for måloppnåelse i prosjektet (jf. tittel og målsettinger) at skjelettrestene er fra 1300-tallet. Denne dateringen er imidlertid basert på kun én 14C-datering, noe som fremstår som et spinkelt empirisk grunnlag for oppstart av et prosjekt med et så høyt antall destruktive prøveuttak. I en revidert prosjektbeskrivelse er det tilrådelig å vurdere om det kan være hensiktsmessig å ta prøveuttak fra et utvalg før det tas ut fra alle skjelettene.

Henvender har ikke selv sett materialet, men baserer seg på beskrivelser gjort av Schreiner, som han mener har liten vitenskapelig verdi, samt en muntlig meddelelse fra Davanger. Det foreligger ingen ny tilstandsvurdering og beskrivelse av materialet, med viktige detaljer om hvor mange tenner og jeksler per individ som eventuelt gjenstår når de 40 prøvene/jekslene er tatt ut. Selv om et individ har mer enn seks tenner in situ, er det ikke gitt at det er mer enn én jeksel blant disse. Et tilleggsmoment er at Johansen tidligere har tatt ut 11 uspesifiserte prøver, hvis omfang er ukjent.

Henvender forsikrer at Lorvik er en erfaren osteolog og det er velkjent at MPI er et anerkjent og ledende forskningsinstitutt på feltet. Prosedyrene rundt selve uttaket av prøver som Lorvik skal gjennomføre, er imidlertid ikke nærmere beskrevet.

Et bedre deskriptivt grunnlag skal opparbeides i prosjektets første del som omhandler innhenting av informasjon om arkeologisk kontekst, tilstandsvurderinger og humanosteologiske analyser. Utvalget mener at henvender ikke ennå har det kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig for å kunne gjøre vurderinger rundt detaljer av prøveuttak som kan forsvare destruksjon av skjelettmateriale (jf. pkt. 5, 7). Utvalget kan derfor ikke gjøre en vurdering av delen om prøveuttak og biomolekylære analyser før den deskriptive delen og den osteologiske analysen er utført. Utvalgets videre råd er derfor til den humanosteologiske analysen og til prosjektet som helhet.

Arkeologisk kontekst

Ut over benevnelser som enkeltgraver og massegraver, fremstår henvenders beskrivelse av skjelettene som løsrevet fra sin arkeologiske sammenheng og øvrige funnkontekst. Fotoene som følger prosjektbeskrivelsen og slik de framgår av Gjessing Træn-funnene (1943) viser imidlertid variasjoner mellom de såkalte massegravene i Kirkhelleren og på Nauståkeren. Videre er Kirkhellaren en unik arkeologisk hulelokalitet i nasjonal sammenheng, med bosetningsspor tilbake til eldre steinalder. Ifølge Træn-funnene (Gjessing 1943) ble det dessuten gjort en rekke funn sammen med skjelettene i Kirkhellaren, som for eksempel reimspenne, reimløper, klinknagle, beltespenner, et sverd av mellomaldertype i treslire, foldekniv av jern, ildflint og beinkam fra yngre romertid. Også i Nauståkeren ble det ifølge Gjessing gjort funn i kontekst med skjelettene, som tannperler, hvorav én gjennomhullet bjørnetann, beltespenner, kniv, øks og tre tilfeller av jernstift i munnen på kraniene. Utvalget råder henvender til å sette skjelettene bedre i sammenheng med sin arkeologiske kontekst. Det går imidlertid frem av prosjektbeskrivelsen at gravmaterialet skal settes inn i en kulturhistorisk kontekst.  

Etnisk tilhørighet

Henvender hevder at det ikke foreligger spesielle grunner til å anta at individene kan ha samisk tilhørighet. Det savnes imidlertid en tydeligere refleksjon rundt hvorvidt skjelettene kan knyttes til samiske individer (jf. pkt. 4), også når skjelettene settes i sammenheng med funnkontekst som tannperler, samt det høye innslaget av terrestrisk diett som kom fram i Johansens analyser. Samisk bosetningshistorie på Helgelandskysten er lite utforsket, men dette gir ikke grunn til å utelukke samisk tilstedeværelse og eventuelt sesongvis bruk av i de ytre kystområdene. 

Publisering og formidling

Lorvik står i prosjektbeskrivelsen oppført som gjennomfører av fire av til sammen fem aktiviteter, som utgjør 240 timer til sammen. Henvender er, som eneste deltaker, oppført under aktivitet 5 vitenskapelig publisering/artikkel – en artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet Nature. Henvender står oppført med kun 50 timer under denne aktiviteten. Dette ansees som svært lite avsatt tid og som vanskelig gjennomførbart ut fra foreliggende prosjektbeskrivelse (jf. pkt. 6). Det fremgår av prosjektbeskrivelsen at henvender også har andre finansieringskilder, og det er derfor mulig at disse dekker kostnader forbundet med den vitenskapelige produksjonen.

I prosjektbeskrivelsen nevnes også formidling av prosjektet gjennom planer om ny utstilling ved Helgeland museum samt i NIKUs digitale kommunikasjonskanaler som nettside, Facebook osv.   Henvender reflekterer ikke over mulige etiske aspekter ved en slik type formidling, noe utvalget vil råde henvender til å inkludere i den etiske egenevalueringen (jf. pkt. 1).

Konklusjon

Utvalget anbefaler gjennomføring av den humanosteologiske analysen med de merknader og råd som er skissert over. Utvalget avventer vurderingen av prøveuttakene i påvente av en grundigere beskrivelse og tilstandsvurdering av skjelettene.

[1] «Pkt. #» referer til punktene i Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (2018).