Analyser av skjelettmateriale i prosjektet INDICAVE (2024/128)

Den 6. november 2024 mottok Skjelettutvalget en henvendelse angående humanosteologiske analyser og prøveuttak av skjelettmateriale i prosjektet «INDICAVE: Synthesizing the record of caves/rockshelters of coastal Norway as an indicator-grid to reconstruct Holocene-wide Human Ecodynamics». Henvender er Knut Andreas Bergsvik, professor ved Universitetsmuseet (UM) ved Universitetet i Bergen (UiB). Ansvarlig institusjon er Universitetet i Bergen. 
  
Samarbeidspartnere er forsker og arkeolog Erlend Kirkeng Jørgensen ved Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU), professor og osteolog Hanneke Meijer ved UM UiB, seniorrådgiver og humanosteolog Katharina Lorvik ved NIKU og Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology (MPI) v/ professor og bioarkeolog Johannes Krause. 
 
Videre er prosjektet knyttet til et Nasjonalt hule/hellerprosjekt (CAVA), ledet av Bergsvik og Jørgensen og med deltakere fra alle universitetsmuseene.  
 
UiB forvalter materialet med JS-numre og Bioantropologisk samling (BAS) ved UiO forvalter tilgangen og eierskapet til Antropologisk nr. 1570 Skongeneshula. Henvender angir at det parallelt med henvendelsen til Skjelettutvalget søkes tillatelse fra de to samlingene. 
 
Prosjektet er hittil finansiert av UiB, NIKU og MPI. Prosjektgruppen søker NFR FRIPRO om ytterligere finansiering blant annet til en postdoktor i paleogenetikk som skal tilknyttes MPI. 
 
Henvendelsen består av utfylt skjema for henvendelser, prosjektbeskrivelse, etisk egenevaluering, tabell over lokaliteter og prøver, begrunnelse for prøvetaking og bekreftelse fra MPI og Johannes Krause.  
 
Henvendelsen ble behandlet i Skjelettutvalgets møte 20. november 2024. 

Formål 

Formålet med prosjektet er å etablere et såkalt «indikator-grid» av huler/hellere langs et nord/sør-gående transekt av Norgeskysten. I denne fasen av prosjektet søkes det om uttak av prøver av humant materiale fra minimum 14 primære begravelser og minimum 17 sekundære deponeringskontekster i 20 huler og hellere i Bergens museumsdistrikt (Vestland fylke og Sunnmøre). Lokalitetene er valgt ut ifra deres potensiale til å danne en referanseramme for kultur-/naturhistoriske endringer gjennom Holosen, med utgangspunkt i stratifiserte, antropogene avsetninger med god organisk bevaring og tidsdybe (fra steinalder til jernalder, 8000 f.Kr. – 1000 e.Kr.). Prosjektet vil ha en helhetlig forankring i den arkeologiske konteksten fra hvert (grav)funn og fra lokalitetene.  

Materiale og metode 

Med unntak av enkle inventariseringer / funnbeskrivelser og et fåtall 14C-dateringer, er det humane materialet svært lite undersøkt. Den vedlagte tabellen omfatter en oversikt over de 20 aktuelle lokalitetene. Av relevant informasjon fremgår funn-ID (hhv. Antropologisk nummer som benyttet i Bioantropologisk samling / tidl. De schreinerske samlinger, og Bergen Museums JS-nummer for humanantropologisk materiale), tidspunkt for oppdagelse og undersøkelser (i tidsrommet 1875-2010), antatt arkeologisk datering (innenfor spennet fra eldre steinalder til eldre jernalder). I tabellen er også oppført minimum antall humane individer (MNI – minimum number of individuals), antall humane og animale levninger (NISP – number of identified specimens) og foreslått antall prøver per lokalitet og totalt. 
 
Prosjektet skal benytte to metoder i analysen av skjelettmaterialet:  

1. Humanosteologisk analyse: inventering av materialet, kartlegging av kvalitativ og kvantitativ bevaringsgrad, bestemmelse av morfologiske, demografiske og patologiske forhold (foretas av erfaren humanosteolog Katharina Lorvik ved NIKU Bergen). Denne metoden er minimalt til ikke-invasiv. 
2. Prøvetaking for bioantropologiske analyser, dateringer og biomolekylære analyser. Denne metoden krever destruksjon av materialet og er invasiv. 

Til sammen skal det tas 87 prøver. Prøvene skal C-14-dateres, samt analyseres for isotoper (C-13/C-12, N-15/N-14, mulig Strontium) og DNA. Dersom materialet er egnet til det, ønsker søker å ta prøver av tannstein som kan belyse interessante aspekter om mikrobiomevolusjon og undersøke bevarte blodkar i tennene for eventuelle patogener (sykdomsfremkallende organismer). 
 
Tenner og petrosalbein (en del av kraniet som huser det indre øret) vil bli prioritert for prøvetaking, da potensialet for bevart DNA og blodkar er høyest her. Størrelsen på prøvene er maks en tann per individ. Avhengig av individets bevarte tannstatus, vil omfanget av prøven variere fra 3-5% og opp mot 50% av det bevarte tannmaterialet.  
 
Eventuelt restmateriale tilbakeføres. Nødvendige avtaler om hvilke data som genereres og deles (for eksempel på tvers av laboratorier) skal utarbeides med MPI. I tråd med etablert praksis i slike prosjekter, vil resultater av DNA-analyser publiseres open access i nettbaserte arkivportaler for genetisk materiale. Følgelig vil DNA-sekvensene bli fritt tilgjengelig i sin helhet, i tillegg til isotop- og dateringsresultater.  

Forskningsetisk egenevaluering 

Henvenders forskningsetiske egenevaluering henviser til Kulturminnelovens formålsparagraf §1, Skjelettutvalgets Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (2022) og NESHs Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora (2021).  
  
Egenvurderingen drøfter potensielle utfordringer og hensyn knyttet til materialets sjeldenhet generelt og sett i kontekst av de destruktive analysene som ønskes gjennomført.  
 
Til tross for materialets store kunnskapsverdi og potensiale, har det aktuelle humane materialet kun i liten grad vært gjenstand for tidligere forskning. Prosjektet er styrt av arkeologiske problemstillinger med stor vekt på å etablere og forstå endringer, kontinuitet og sosiale kontekster, fremfor å generere DNA-sekvenser som «anonyme datapunkter i kontinentale eller globale synteser». Etter henvenders avveining vil omfanget av det samlede prøveuttaket være mindre enn om det skulle tas prøver av det samme materialet til tre separate prosjekter. Alle undersøkelser og prøveuttak gjøres av erfarne spesialister, kvalifisert personell og i henhold til etablerte protokoller og dokumentasjon. Henvender presiserer at analysene regnes som realistiske og realiserbare på bakgrunn av den brede tverrfaglige kompetansen og helhetlige tilnærmingen til materialet.  
 
Prosjektet presiserer videre at det vil ha en tydelig lokal forankring og involvering, blant annet gjennom den regionale forankringen ved Universitetsmuseet i Bergen med alle mulighetene det byr på for rask og grundig kunnskapsformidling i ulike fora. Alle resultater (rådata og publikasjoner) blir fritt tilgjengelig for forskere og allmenheten. Henvender påpeker at forskere har et etisk ansvar for å ‘forvalte’ resultater fra DNA-undersøkelser for «å korrigere misbruk av fakta og å imøtegå feilaktige nasjonalistiske eller rasistisk motiverte utspill» når «aDNA resultater gjengis og forvrenges i pseudohistoriske forklaringsmodeller».  
 
Med blikk mot etiske spørsmål om individer og kontekst, understreker henvender at det humane materialet uten unntak stammer fra dokumenterte, arkeologiske undersøkelser i tidsrommet 1875 til 2010. Henvender anser uetisk og kriminelt opphav som utelukket, samt spørsmål knyttet til levninger etter minoriteter og urfolk (samisk, kvensk) som ikke aktuelle for Vest-Norge i den aktuelle tidsperioden materialet dateres innenfor. Henvender beskriver undersøkelsene som «etisk uproblematisk» da ingen nålevende personer hverken lokalt eller (over-)regionalt vil ha annet enn et svært fjernt slektskap til de gravlagte / deponerte individene.  

Forskningsetisk vurdering 

I vurderingen av henvendelsen legger utvalget til grunn Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget, 2022).  
 
Prosjektet fremstår som grundig og gjennomarbeidet innenfor solide rammer, med potensiale til å oppnå stor kunnskapsgevinst om et lite studert materiale. Det er bra at prosjektet skal se på alt materiale, både det som er i kontekst og det som er sekundært, på Vestlandet. Slik vil materialet kunne ses i sammenheng, noe som ytterligere øker kunnskapspotensialet. Det er også positivt at beinmateriale fra sekundære kontekster aktiviseres innenfor rammene av dette prosjektet, da det ellers er marginale muligheter for forskningsutbytte med utgangspunkt i et slikt materiale.  Henvender reflekterer omkring de mest sentrale forskningsetiske spørsmålene og gjør gode etiske vurderinger i prosjektet.  
 
Utvalget har enkelte merknader til prosjektet: 

• Utvalget mener at henvender bør reflektere mer omkring mulig tilstedeværelse av samisk eller annen minoritetsgruppe i materialet. Det fremstår muligens ikke sannsynlig med slik tilstedeværelse, men det kan ikke kategorisk avvises som en mulighet for alt materiale i prosjektet. Til sammenligning er samiske folkegrupper til stede i Sør-Norge ganske langt tilbake i tid. Utvalget mener at henvender særlig bør reflektere mer omkring mulig samisk tilstedeværelse i Skorgeura i Ørsta. 
• Utvalget anbefaler at prosjektet får på plass en avtale med MPI om at UiB får tilgang til å kuratere dataene i det videre forløp, da ansvaret for kuratering vil ligge hos UiB. Utvalget vil råde henvender til å konsultere andre institusjoner eller miljøer med erfaring med å sette opp avtaler om datahåndtering med større laber, for eksempel AM UiS, KHM UiO, IAC NTNU og UiT, som har satt opp avtale med Globe Institute, Københavns Universitet.  
• Henvender skriver at prøveuttaket vil utgjøre mellom 2% og 50% av materialet (avhengig av hvor mye som er igjen). Det savnes en standard og grundigere redegjørelse og refleksjon omkring prøvestørrelse og hvilken forskjell det utgjør å ta en prøve på mellom 2% og 50% av et bevart tannsett, særlig for materialet fra primærkontekster. Skjelettutvalget vil normalt vurdere et tap på 50% av analyserbart materiale som alvorlig. Det enorme kunnskapspotensialet til prosjektet oppveier antagelig denne bekymringen, men noe refleksjon rundt prøvetakingens innvirkning på fremtidig forskning vil være passende. 

Det legges til grunn at nødvendige tillatelser er innhentet før gjennomføring av prosjektet. Dette ansvaret ligger hos prosjektleder og ansvarlig institusjon. 

Konklusjon 

Dette er et velfundert prosjekt med stort kunnskapspotensiale. Utvalget mener at prosjektet er forskningsetisk forsvarlig og anbefaler gjennomføring av analysene av skjelettmaterialet slik det er beskrevet i henvendelsen. Utvalget mener at henvender bør innarbeide mer refleksjon omkring merknadene over i prosjektets videre forløp. Disse merknadene er imidlertid ikke til hinder for utvalgets konklusjon om en anbefaling. 
 
Med vennlig hilsen 

Sean D. Denham
Utvalgsleder 

Lene Os Johannessen 
Sekretariatsleder