Biomolekylære analyser i prosjektet «Towards a new European Prehistory – Mapping health, mobility and social changes in the Iron Age populations in Norway through biomolecular analyses»

Den 1. mars 2021 mottok Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget) en henvendelse fra Zanette Glørstad, førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, om biomolekylære analyser i prosjektet “Towards a New European Prehistory – Mapping health, mobility and social changes in the Iron Age populations in Norway through biomolecular analyses». Prosjektet inngår i et større prosjekt ledet av Eske Willerslev, professor ved Statens Naturhistoriske Museum, Københavns Universitet, og direktør for Lundbeck Foundation GeoGenetics Centre og Kristian Kristiansen, professor emeritus ved Göteborgs universitet. I tillegg til Zanette Glørstad er samarbeidspartnere i det norske delprosjektet oppgitt å være Håkon Reiersen og Sean Dexter Denham ved Arkeologisk museum, Universitet i Stavanger, Torkel Johansen og Ingrid Ystgaard ved Vitenskapsmuseet og Institutt for historiske og klassiske studier, NTNU, Roger Jørgensen og Inger Storli ved Norges arktiske universitetsmuseum, UiT Norges arktiske universitet. Prosjektet er finansiert av Lundbeck Foundation GeoCenetics Centre, i samarbeid med de de norske samarbeidspartnerne. Prosjektperioden er satt til 5 år, med prøvetaking sommer 2021 og antatt publisering av data 2023/24.

I tillegg til utfylt skjema for henvendelse til Skjelettutvalget var det vedlagt prosjektbeskrivelse, etisk egenevaluering og en oversikt over materiale og metode. Henvendelsen ble behandlet av utvalget i møte 17.03.2021. Utvalgsmedlem Sean D. Denham erklærte seg inhabil i behandling av saken etter forvaltningsloven § 6 og har ikke deltatt i diskusjoner eller vurderinger av den.

Bakgrunn og formål

Hovedprosjektet, finansiering og flere av de norske samarbeidspartnerne er de samme som i prosjektet «Towards a New European Prehistory – the genetic history of the Late Neolithic and Bronze Age populations of Norway», som ble vurdert i utvalgsmøte 10.12.2019 (sak 2019/233). Utvalgets rådgivende uttalelse til prosjektet kan leses her.

Hovedprosjektets målsetning er å kartlegge genetisk historikk gjennom forhistorien, primært rettet mot patogener (sykdomsfremkallende gener) og sykdomsbilde, med vekt på Europa og Midtøsten. Det norske delprosjektets målsetning er, gjennom biomolekylære analyser, å belyse individuelle livsløp, mobilitet og sosiale relasjoner i jernalderen i Norge, fra romertid, folkevandringstid og merovingertid (ca. 0-800 CE). Analysene skal bidra til bedre kunnskap om de omfattende politiske, samfunnsmessige, kulturelle og økonomiske endringene i perioden gjennom et mer presist innblikk i befolkningssammensetning, sosial stratifisering, mobilitet og helse fra romertid til og med merovingertid.

Materiale og metode

Materialet består av ubrente humanosteologiske levninger, daterbart til perioden 0 - 800 e.Kr., innsamlet ved arkeologiske undersøkelser fra 1800-tallet og frem til i dag. Skjelettmaterialet kommer primært fra gravkontekster, samt fra enkelte funn i hellere. Prosjektet har identifisert 73 individer som utgangspunkt for potensielle prøveuttak. På grunn av den pågående pandemien har det ikke vært mulig å foreta en kvalitetskontroll av alle individene, for å avklare et endelig utvalg. Henvender understreker at antallet vil reduseres gjennom kvalitetssikringen av materialets tilstand og bevaringsgrad.

Prøver som skal sendes til analyse er planlagt tatt ut av prøveansvarlig ved Lundbeck Foundation GeoGenetics Centre, Fabrice Demeter, alternativt av prosjektpartner Sean D. Denham dersom prøveansvarlig blir forhindret av koronarestriksjoner. Prøver vil primært bli tatt fra tre molarer (jeksler), alternativt/unntaksvis og etter vurdering, fra pars petrosa (pyramidebenet, en del av tinningbenet i hodeskallen) fra hvert individ.

aDNA og C14/AMS: Det planlegges uttak av 1 gram prøvemateriale fra molarer / pars petrosa for aDNA-analyser, datering og studier av diett og kosthold. 500 mg skal benyttes til innledende aDNA-sekvensering med påfølgende dypsekvensering av prøver med tilstrekkelig materiale. 500 mg skal brukes til C14/AMS-datering (radiokarbondatering via en akseleratormasse-spektrometri). Med basis i C14/AMS-prøvene skal det også gjøres beregninger av karbon- og nitrogenisotoper (13C og 15N) for studier av diett og kosthold. Samlet skal disse analysene bidra til å kartlegge slektskapsrelasjoner og genetisk nedarvede trekk (inkludert patogener), mobilitet og kosthold og en mer presis kronologisk ramme.

Strontium: Det vil også tas ut materiale (10 mg) for beregning av strontium (87Sr/86Sr). Den relative forekomsten av 87Sr/86Sr varierer mellom geologisk ulike områder, og analyser av tenner fra ulike stadier i oppveksten vil belyse mulig geografisk forflytning i løpet av barndom og tidlig ungdomstid. Analysene vil slik utdype aDNA-analysens indikasjoner på mobilitet.

C13/N15: Det kan bli aktuelt, vurdert ut fra aDNA og isotop-data, å ta ytterligere prøver på 100 mg av tannemalje av innsendte tenner eller rørknokler for tilleggsanalyser av C13/N15 som avspeiler kostholdet i individets siste leveår og slik kartlegge diettendringer over tid.

Forskningsetisk egenvurdering

Henvenders forskningsetiske egenvurdering relaterer seg punkt for punkt til Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget 2014).

Individene er anonyme og deres personlige preferanser ukjente. Henvender understreker likevel at de menneskelige levningene vil bli behandlet «med den respekt som man i dag forventer ved håndteringen av menneskelige levninger» (jf. pkt. 1). Siden levningene har en høy alder, vurderer henvender hensynet til etterkommere som mindre prekært (jf. pkt. 3).

Henvender skriver at dersom analysene produserer resultater som indikerer genetisk og kulturell hybridisering mellom ulike befolkningsgrupper, vil dette «ikke virke inn på behandlingen av materialet eller av de resulterende data» (jf. pkt. 2). Det opplyses at det i materialutvalget ikke er «identifisert funn eller kontekster med forventet samisk bakgrunn». Videre understrekes det at dersom det i løpet av prosjektarbeidet, oppdages ulike etniske, sosiale og kulturelle grupper, vil håndteringen av dette gjøres med respekt og «med bevissthet om den underliggende kompleksiteten materialet representerer, herunder også hvilke tafonomiske, kulturelle og faghistoriske faktorer som påvirker det bevarte utvalg av individer» (jf. pkt. 4).

Henvender er seg bevisst at skjelettmateriale fra den aktuelle perioden er en begrenset ressurs, og vil foreta «langsiktige vurderinger av bevaringsdimensjonene før prøveuttak, bl.a. for å sikre fremtidig kunnskapspotensiale». Materialets tilstand og bevaringsgrad vil gjennomgås og kvalitetssikres (utsatt grunnet pandemien), og antall individer for prøvetaking vil reduseres. Eksisterende data fra 33 individer, hvorfra det tidligere er tatt ut prøver til en eller flere av de analyser som ønskes gjennomført av prosjektet, vil bli gjenbrukt for å unngå unødig prøvetaking.

Videre vil prosjektet gjøre konkrete vurderinger av bevaringsgrad ved prøveuttak fra enkeltindivider. Primært skal det tas prøver av molarer fra individer med mange bevarte tenner av tilstrekkelig kvalitet. Prøver fra pars petrosa vil kun vurderes unntaksvis; pars petrosa er ansett å kunne gi høyere utbytte av aDNA, men er også en mer begrenset ressurs enn tenner. Henvender understreker betydningen av å vekte destruksjon av materiale opp mot prosjektets kvalitet og potensiale for å oppnå ny kunnskap: «Prosjektet innebærer her den første systematiske undersøkelsen av biomolekylært materiale i Norge fra perioden fra ca. 0-til 550 e.Kr, og vil samtidig bidra til å sette tidligere analyser av materialet fra 550-800 e.Kr. inn i en mer bredere sosial og kronologisk kontekst» (jf. pkt. 5).

Prosjektet har finansiering og plassering ved en solid og internasjonalt anerkjent institusjon innen aDNA-forskning. Henvender vurderer derfor rammene rundt prosjektet som solide og risikoen for at prosjektet ikke gjennomføres som lav. Henvender vektlegger også betydningen av prosjektets potensiale for oppnåelse av kunnskap om Europas populasjonshistorikk, og som «en vesentlig basis for forståelse av genetikk og arvelige helsetilstander i forhistorien i et overordnet perspektiv, og for befolkningen i Norge i perioden fra romertid til og med merovingertid» (jf. pkt. 6).

Det skal utarbeides en samarbeidsavtale mellom hovedprosjektet og det norske delprosjektet, «som ivaretar forskningsetiske prinsipper, derunder aspekter ved publiseringer, tilgjengeliggjøring av analyseresultat og tilbakeføring av restmateriale». Restmateriale fra prøvetaking skal leveres tilbake til de samlingene de tilhører innenfor gitte tidsrammer. Data og analyser skal gjøres tilgjengelig for alle samarbeidspartnerne i prosjektet, og partnerne skal ha delt eierskap til datasettene. Alle publiserte data vil tilgjengeliggjøres i offentlige databaser for genetiske data (jf. pkt. 7).

Henvender stadfester at «[m]aterialet har kjent proveniens, og det er avklart at det ikke ligger kriminelle eller uetiske forhold til grunn for innhentingen». Levningene som inngår i prosjektet er fra Norge, er en del av universitetsmuseenes arkeologiske samlinger og er fremkommet ved arkeologiske undersøkelser gjennomført av museene løpet av de siste 150 år (jf. pkt. 8). Til sist poengteres det at prosjektet følger gjeldende lover, retningslinjer og prosedyrer (jf. pkt. 9).

Skjelettutvalgets vurdering

I vurderingen av henvendelsen legger utvalget til grunn Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget, 2014). Utvalget viser også til Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (NESH, 2016), som utgjør det overgripende rammeverket for utvalgets mer spesialiserte veileder.

Henvenders redegjørelse av prosjektets formål, materiale og metode er utdypende og prosjektet synes tilstrekkelig presentert og gjennomtenkt. Den forskningsetiske egenevalueringen er tilfredsstillende og vurderer alle forhold som er nødvendig for at Skjelettutvalget skal kunne gjøre en vurdering. Henvender har satt seg grundig inn i relevante forskningsetiske spørsmål og virker å være godt kjent med de problemstillingene som ble løftet i forbindelse med utvalgets vurdering av sak 2019/233. Prosjektet synes å ha stort potensiale for oppnåelse av ny kunnskap om befolkningen og samfunnet i Norge i perioden jernalder. Utvalget ser allikevel noen utfordringer og vil råde prosjektgruppa til å reflektere mer rundt disse.

Henvender reflekterer rundt hovedprosjektets bidrag til delprosjektet og samarbeidspartnerne i Norge; det savnes imidlertid mer refleksjon omkring hovedprosjektets formål og delprosjektets forskningsbidrag til hovedprosjektet, utover det å bidra med datasett. Det er Skjelettutvalgets forståelse at delprosjektet er igangsatt på initiativ fra hovedprosjekt og finansiør, og ikke omvendt som i bidragsprosjekter. Hovedprosjektet trekker opp store linjer og spørsmål, og fremstår til dels som en bred kunnskapsinnhenting. Prosjekteier og finansiør Lundbeck Foundation GeoGenetics Centre har, ifølge egen hjemmeside, målsetningen: «Constructing the world´s largest collection of ancient genomes». Utvalget antar at data fra «Towards a New European Prehistory» vil bli en del av denne samlingen. Når hovedprosjekt og finansiør er så tett sammenknyttet som i dette tilfellet og initiativet kommer fra samme sted som den økonomiske støtten, er det god grunn til å være særlig oppmerksom på finansiørs interesser og uavhengighet i forskningen (jf. NESH, 2016, Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi, pkt. 37).

Med hovedprosjektets formål om å kartlegge genetisk historikk og prosjekteier/finansiørs målsetning om å opprette en samling av genomdata, gjør også forskningsetiske problemstillinger knyttet til stordata seg gjeldende for det norske delprosjektet. Særlig relevant for dette prosjektet synes eierskap, rettferdig tilgang til og bruk av data og analyser, kvalitetssikring av dataene og hensyn til grupper. Henvender har gode og gjennomtenkte planer for samarbeidsavtaler omkring tilgang og eierskap til data. Skjelettutvalget vil legge til at det bør vurderes om andre momenter ved forskning på stordata, som dem nevnt over, også bør presiseres i slike avtaler.[1]

Når det gjelder strontium- og isotopanalyser er det en utfordring at man i Norge har lite data på "baseline" eller grunnlagsnivåer. Det gjør at sammenligningsgrunnlaget for de analyser som gjøres, kan bli noe begrenset, og det kan være nyttig og ryddig og reflektere rundt hvor mye informasjon man vil få ut av slike analyser og om det oppveier destruktiv prøvetaking.

Prosjektet har ført opp skjelettmateriale fra graver som innehar elementer knyttet til samisk identitet – såkalte hybridgraver. Det gjelder gravene fra Føre i Bø i Vesterålen, Ballsnes ved Tromsø og Engholmen ved Helgøy (Ts 299-318). Gravene er publisert og problemstillingene omkring mulig samisk identitet er diskutert av Inga M. Bruun[2]. Det er ikke gitt at det er knyttet særskilte problemstillinger til levningene fra de aktuelle gravene. Henvender burde imidlertid ha redegjort for problemstillingene som er knyttet til disse gravene og om det er opprettet dialog med Sametinget. Lignende problemstillinger kan også gjøre seg gjeldende for materialet fra Trøndelag. Utvalget forutsetter at prosjektet oppretter dialog med Sametinget om de aktuelle gravene som kan karakteriseres som hybridgraver og dersom det underveis gjøres funn som indikerer at levninger er knyttet til samisk identitet. (jf. Skjelettutvalget, 2014, Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger, pkt. 4 og 9).

Konklusjon

Utvalgets samlede forskningsetiske vurdering er at prosjektet fremstår som et solid prosjekt hvor det er gjort mange gode forskningsetiske egenvurderinger, og at prøvetaking innenfor disse rammene er forsvarlig. Utvalget oppfordrer samtidig henvender til å ta hensyn til utvalgets råd og bemerkninger i videre forskning, og om å ta kontakt dersom det er behov for videre avklaringer, råd og veiledning.

[1] Her kan det være nyttig å se hen til rapporten Stordata i forskning: store muligheter, store utfordringer (FEK, 2020).
[2] 2007, Blandede graver - blandede kulturer? En tolkning av gravskikk og etniske forhold i Nord-Norge gjennom jernalder og tidlig middelalder. MA-oppgave, Universitet i Tromsø.