Henvendelse fra Sean Denham om datering av skjelettmateriale med mulig usikkert opphav (sak 2020/133)

Den 23. september 2020 mottok Skjelettutvalget en henvendelse fra Sean D. Denham, førsteamanuensis ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger (AM/UiS). Samarbeidspartnere er oppgitt å være Mari Høgestøl, AM/UiS. Henvendelsen omhandler prøvetaking av skjelettmateriale fra ett individ vedrørende datering av skjelettmateriale fra mulig usikker kontekst (Stavanger domkirke). Prøvetakingen er planlagt gjennomført høst/vinter 2020, og prosjektet er avgrenset til denne perioden.  

I tillegg til skjema for henvendelse til Skjelettutvalget er det vedlagt prosjektbeskrivelse, en etisk egenevaluering og en artikkel1. Henvendelsen inneholder også en oversikt over det humanosteologiske materialet som ønskes undersøkt (med museumsnummer og andre spesifikasjoner). 

Henvendelsen ble behandlet av utvalget i møte 12.10.2020. 

Bakgrunn

Da krypten under koret i Stavanger domkirke ble arkeologisk utgravd i 1968, ble det identifisert en kristen gravplass på stedet før katedralen ble bygget. Bruken av denne gravplassen fortsatte gjennom de første århundrene av katedralens eksistens; gravplassen var slik i bruk fra 1000-tallet til 1200-tallet. Ca. 30 skjeletter fra disse utgravningene ble sendt til Anatomisk institutt/De Schreinerske Samlinger (DSS) ved Universitetet i Oslo. Hvert skjelett ble pakket separat i oversendelsen til DSS, men ble senere tilbakeført til AM/UiS i en samlet forsendelse på 21 skjeletter, i en slik befatning at identifisering av enkeltindivider ikke var mulig. Oversendelsen til AM/UiS avdekket usikkerhet om materialet i sin helhet var fra domkirkegravene eller om annet materiale kunne være blandet inn. Det skisseres to mulige årsaker til sammenblanding av materialet: 1) materiale fra andre lokaliteter i DSS sine samlinger kunne ved en feiltakelse være blandet inn; 2) DSS har gjenbrukt gamle samlingsnummer som viste til materiale fra andre steder i landet. Henvender oppfatter begge årsaker som mulige.

Med dette som bakgrunn er formålet med henvenders prosjekt å undersøke problemstillinger rundt proveniensen til skjelettmateriale som DSS sendte tilbake til AM/UIS. Prosjektet ønsker derfor å datere bein fra et skjelett som har DSS samlingsnummer 5123, og som ifølge DSS´ arkiver tilhører en hvalfangergrav på Jan Mayen. Hvis dateringen viser seg å være etter- reformatorisk (altså at det er yngre enn 1537), vil skjelettet ha en annen proveniens enn domkirkegravene og trolig kunne knyttes til den nevnte hvalfangergraven slik som også samlingsnummeret tilsier. Siden samlingen av materiale fra Stavanger domkirke ikke kan ha en datering fra 1600-tallet, og materiale fra Jan Mayen ikke kan ha en datering fra 1000-1200-tallet, bør resultatet hjelpe til å indikere hvilken av de ovennevnte årsakene som er mest sannsynlig. I tillegg til å bestemme hvilken periode de menneskelige levningene er assosiert med, er det videre formålet å evaluere materialets egnethet til bruk i pågående og planlagte forskningsprosjekter. Resultatet av prøvetakingen vil få følger for videre forskning på domkirkematerialet samt for funnkomplekser i DSS sine samlinger.

Materiale og metode 

Individet som skal dateres er skjelettet med DSS samlingsnummer 5123. Disse skjelettrestene består av et nesten fullstendig høyre overarmsbein, samt de proksimale ender av høyre albubein og spolebeinet. Skjelettrestenes bevaringstilstand beskrives som god, selv om skjelettet for øyeblikket er begrenset til høyre arm. For å datere skjelettet, skal det gjøres uttak av en prøve fra diafysen i høyre spolebein eller albubein for radiokarbondatering (C14) via en akseleratormassespektrometri (AMS-analyse). Prøvestørrelsen vil være 1-2 gram. Ubrukt materiale fra undersøkelsen vil bli returnert til samlingen ved AM/UiS.  

Det er tidligere tatt ut prøver for radiokarbon- og isotopanalyser av domkirkematerialet, men de skjelettdelene med DSS samlingsnummer 5123 er det ikke tatt prøver av tidligere. Henvender skriver for øvrig at det er problematisk å fastslå hvor mye av materialet fra Stavanger domkirke-samlingen som kan ha innslag av annet materiale fra DSS sine samlinger. Det er også uklart hvordan disse kan forholde seg til skjelettmaterialet merket 5123 som fremdeles er lagret i DSS.  

Hvis prøvematerialet stammer fra domkirken, kan det ikke karakteriseres som sjeldent. Skulle derimot dateringen av prøvene gi etter-reformatorisk tid og knyttes til graven fra Jan Mayen, vil det være et sjeldent materiale av stor vitenskapelig betydning.  

Ubrukt bein og ekstrahert kollagen vil bli returnert til AM/UiS etter prøvetaking. 

Forskningsetisk egenevaluering 

Henvender reflekterer rundt flere etiske momenter. Identiteten skjelettmaterialet en gang var en del av, er ukjent. Levningene kan heller ikke knyttes til bestemte etniske eller religiøse grupper. Henvender karakteriserer materialet som ikke spesielt sjeldent, forutsatt at det tilhører domkirkegravene. Hvis resultatet av prøvetakingen – mot formodning – er at materialet er etter-reformatorisk, og dermed trolig tilhører en hvalfangergrav fra Jan Mayen, vil materialet derimot ansees som mer sjeldent.   

Problemstillinger knyttet til domkirkematerialet spesielt, samt hvilke følger en bekreftelse på etter-reformatorisk datering kan ha for videre forskning, både på domkirkematerialet og på materiale i DSS sine samlinger, er belyst i henvendelsen. En etter-reformatorisk datering vil kunne innebære at også andre funnkomplekser hos DSS er sammenblandet, noe som vil ha implikasjoner for videre oppbevaring, formidling og forskning på materialet.  

Forskningsetisk vurdering  

I vurderingen av henvendelsen legger Skjelettutvalget til grunn Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger. Utvalget viser også til NESHs Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi, som utgjør det overgripende rammeverket for utvalgets mer spesialiserte veileder.  

Henvendelsen fremstår som gjennomtenkt, og etiske hensyn som godt varetatt. Henvender har lagt fram utfyllende opplysninger om bakgrunnen for henvendelsen og redegjør godt for formålet med prøvetakingen. Det går klart fram hvilke skjelettdeler som er aktuelle for prøvetaking, omfanget av prøver og metoden er beskrevet godt, og det redegjøres for hva som skal skje med gjenværende materiale etter prøvetaking.  

Utvalget har to mindre merknader. Det ene er at siden mye av domkirkematerialet som ikke stammer fra 1968-utgravningen har etter-reformatorisk datering, savnes det refleksjon rundt mulig feilkilde for etter-reformatorisk materiale i tilfelle prøvetakingen viser at individet har etter-reformatorisk datering. 

Det andre er at det ikke fremgår av henvendelsen om henvender har vurdert om det bør gis informasjon til andre institusjoner. Dersom analysene viser at skjelettmaterialet er fra en hvalfangergrav, vil materialet ligge under en annen forvaltningsmyndighet. Utvalget vil derfor påpeke betydningen av å orientere rette institusjon dersom prøvetakingen viser at materialet er fra Jan Mayen. Videre, dersom det viser seg at domkirkematerialet er sammenblandet og at dette kan være en tendens som kan finnes i andre funnkomplekser hos DSS, bør resultatene gjøres kjent for DSS, samt institusjoner som har deponert materiale ved DSS.    

Prosjektet vil kunne belyse viktige problemstillinger knyttet til mulig sammenblanding i domkirkematerialet og i funnkomplekser i DSS. De negative effektene av å benytte destruktive metoder, samt muligheten for at levningene tilhører en hvalfangergrav, oppveies av forventet ny innsikt.   

Konklusjon 

Henvendelsen fra Sean Denham om datering av individ med usikkert opphav anbefales med de to mindre merknadene som nevnt over.