Prøvetaking av skjelettmateriale fra en heller i Holmane (sak 2020/132)

Den 23. september 2020 mottok Skjelettutvalget en henvendelse fra Sean Denham, førsteamanuensis ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger (AM/UiS). Samarbeidspartnere er oppgitt å være Mari Høgestøl, AM/UiS. Henvendelsen omhandler prøvetaking av skjelettmateriale fra ett individ fra en heller i Holmane i Hå kommune, Rogaland. Prøvetakingen er planlagt gjennomført høst/vinter 2020. 

I tillegg til skjema for henvendelse til Skjelettutvalget er det vedlagt prosjektbeskrivelse og en etisk egenevaluering. Henvendelsen inneholder også en oversikt over det humanosteologiske materialet som ønskes undersøkt (med museumsnummer og andre spesifikasjoner). Henvendelsen ble behandlet av utvalget i møte 12.10.2020. 

Materiale, metode og formål 

Helleren på Holmane i Hå kommune ble arkeologisk utgravd i 1931. Under utgravningene ble det funnet flere stein-, bein- og gevirobjekter, samt produksjonsavfall, keramikkfragmenter og menneske- og dyrelevninger. Funnene antyder at helleren var periodevis i bruk fra eldre steinalder (9500-4000 f.Kr.) til tidlig i jernalder (500 f.Kr – 550 e.Kr.). Det ble også funnet godt bevarte menneskelige levninger etter det som antas å være kun ett individ. Det er uklart hvilken aktivitetsfase i helleren disse tilhører. Den nåværende dateringen vil løse dette problemet, samtidig som det vurderes om dette materialet er egnet for inkludering i pågående forskningsprosjekter. 

De menneskelige levningene består av venstre arm, fra like over albuen og ned til hånden (selv om ikke alle elementer er til stede eller komplette), og den nederste delen av både venstre og høyre lår, rett over kneet. Det ser ut til å være en størrelsesforskjell mellom venstre og høyre lårben, noe som muligens antyder at disse stammer fra to separate individer, selv om dette ville være svært vanskelig å bevise. Det antas derfor at skjelettdelene stammer fra ett enkelt individ. Skjelettrestene viser at dette var et voksent individ, 166-168 cm. høy, av ubestemt kjønn. Det er ingen synlige tegn til patologier. Venstre lårben og overarmsbenet ser ut til å være ødelagt med vilje. Bevaringstilstander beskrives som god. 

Henvender har formulert to formål med prosjektet: 

1. Bestemme hvilken av stedets bruksfaser de menneskelige levninger tilhører. 
2. Evaluere egnetheten av å bruke dette materialet i pågående / planlagte forskningsprosjekter.

Prøven skal tas ut fra diafysen i enten overarmsbenet eller i lårbenet. For å datere skal det gjøres en radiokarbondatering (C14) via en akseleratormassespektrometri (AMS-analyse). Prøvestørrelsen vil være 1-2 gram. Ubrukt materiale fra undersøkelsen vil bli returnert til samlingen ved AM/UiS. 

Dersom resultatene fra analysene antyder at materialet er egnet for å inkluderes i pågående / planlagte forskningsprosjekter, vil publisering av datering knyttes til det aktuelle prosjektet. Hvis ikke, vil et passende sted bestemmes. Prøveuttaket vil bli gjort på AM/UiS. Materialet, og analyseresultatene, vil være tilgjengelig for andre forskere.  

Forskningsetisk egenevaluering 

I den forskningsetiske egenevalueringen tar henvender opp flere momenter til refleksjon. Det poengteres at destruktiv prøvetaking kun skal utføres når de ønskede resultatene ikke kan oppnås gjennom ikke-destruktive metoder, og dersom prøvetakingen kan svare ut et relevant spørsmål. Resultatene fra de arkeologiske undersøkelsene av helleren i Holmane er ikke tilstrekkelige for å datere de menneskelige levninger herfra. Videre, vil dateringen fullføre den kontekstuelle informasjonen for dette individet. Det etterstrebes å ta ut en så liten mengde som mulig for å gjøre dateringen, og å begrense prøvetaking til ikke-diagnostiske deler av beinet. Mengden materiale som skal tas ut er liten i forhold til mengden gjenlevende materiale. 

Henvender påpeker at det ikke er noen grunn til å anta at levningene tilhører noen minoritets- eller marginaliserte grupper, og resultatene av de foreslåtte analysene vil ikke belyse dette temaet. Selv om dateringen av skjelettrestene er ukjent, indikerer de arkeologiske analysene at levningene er forhistoriske, noe som gjør spørsmålet om å identifisere levende etterkommere lite realistisk. 

Godt bevarte, ubrente, forhistoriske menneskelige levninger og gravplasser er relativt uvanlige i Rogaland, noe som gjør materialet sjeldent og som taler imot destruktive prøver av det. Dersom dette hensynet balanseres opp mot mangelen på kunnskap om hvor gamle restene er, mener henvender at den nåværende prøvetakingen er forsvarlig. 

Utvalgets forskningsetiske vurdering 

I vurderingen av henvendelsen legger Skjelettutvalget til grunn Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger. Utvalget viser også til NESHs Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi, som utgjør det overgripende rammeverket for utvalgets mer spesialiserte veileder.  

Henvender fører relevante forskningsetiske resonnementer. Det redegjøres godt for materiale, prøveuttak og metode. Det reflekteres rundt det å benytte destruktive metoder på et relativt sjeldent materiale, og utvalget mener at de negative effektene oppveies av forventet ny innsikt. Formålet med prøvetakingen er å bestemme levningenes alder og hvilken tidsfase disse tilhører sett i forhold til det aktuelle stedet. Ifølge søker har levningene sin forskningsmessige verdi først når de er datert. Dateringen er relevant for et pågående forskningsprosjekt og kan også være relevant for andre prosjekter. Prosjektbeskrivelsen og den informasjonen som er forelagt utvalget er kun knyttet til den konkrete tidsbestemmelsen. Utvalget mener det kunne vært opplysende å se dateringens funksjon relatert til et av de planlagte/pågående forskningsprosjektene. Den videre konteksten for dateringen ville kunne tydeliggjøre behovet og nytten for analysen ytterligere, og ville samtidig bidratt til å formidle prosjektet på en bedre måte.

Konklusjon 

Henvendelsen fra Sean Denham om datering av skjelettmateriale fra en heller i Holmane anbefales. Utvalget vil samtidig oppfordre til å kontekstualisere og formidle dateringen bedre. Utvalget presiserer at dette er en oppfordring som ikke påvirker konklusjonen om å anbefale prosjektet.