Ikke-destruktive analyser i prosjektet BODY-POLITICS (2024/87)

Den 15. august 2024 mottok Skjelettutvalget en henvendelse fra Dr. Marianne Hem Eriksen, førsteamanuensis i arkeologi ved School of Archaeology and Ancient History, University of Leicester, om analyser i prosjektet «BODY-POLITICS: Personhood, Sexuality and Death in the Iron and Viking Ages».  
 
Prosjektet er finansiert av the European Research Council (ERC) under the European Union’s Horizon 2020 research and innovation programme (Grant agreement No. 949886). Prosjektperiode er 01.02.2021 - 31.07.2026. University of Leicester er prosjekteier. Prosjektet er ledet av Eriksen (PI). Dr. Emma Tollefsen er osteoarkeolog og postdoktor i prosjektet. 
 
Kulturhistorisk museum (KHM), Universitetet i Oslo (UiO) eier og er ansvarlig institusjon for skjelettmaterialet. Materialet er deponert ved Bioantropologisk samling, Institutt for medisinske basalfag, UiO.   
 
Henvender har søkt KHM om tilgang til materialet. 
 
Sakspapirene består av utfylt skjema for henvendelser og en etisk egenevaluering. 
 
Henvendelsen ble behandlet i Skjelettutvalgets møte 11.09.2024.  

Om prosjektets formål 

Det overordnede formålet med prosjektet er å analysere politisk utvikling i skandinavisk jernalder og vikingtid (ca. 500 f.Kr. – 1000 e.Kr.) ved å gjøre en original og kreativ analyse av forståelsen av makt, kropp og person («body politics and personhood») i perioden. 
 
Prosjektet er delt opp i arbeidspakker («work packages»). Work package 1 handler om kropper/menneskelige levninger som er blitt deponert i bosetninger; om hvordan de er blitt gjort til objekter eller deponert utenfor de normative gravkontekster. Dette har vært lite studert tidligere og kunnskapspotensialet anses å være stort. 
 
Spesifikke forskningsspørsmål i denne arbeidspakken er: (a) Hvem sine kropper (alder, kjønn, patologi) ble valgt ut for rituell deponering i bosetninger og våtmarker?; (b) Hvordan ble disse personene behandlet i livet, og hvordan døde de?; (c) Hvor mange ble posthumt gjort til gjenstander?; (d) Forandres mønstre av kontekst, utvalg av kroppsdeler, alder eller kjønn gjennom årtusenet? 

Om materialet og analysene 

Skjelettmaterialet er (brente) ben-fragmenter og tenner datert til jernalder og vikingtid. Materialet har kjent proveniens og kommer fra fem ulike utgravninger: 

- Åker I/II (Gnr. 7 / Bnr. 201, Hamar kommune) 
- Gulli (E18-prosjektet, Vestfold kommune) 
- Sangesland (Gnr. 49 / Bnr. 26, Vennesla kommune) 
- Veien (Gnr. 48 / Bnr. 1, Ringerike kommune) 
- Gunnarstorp (Gnr. 1015 / Bnr. 1, Sarpsborg kommune) 
 
Alt tilgjengelig materiale fra de fem utgravingene er av interesse. Det skal ikke gjøres destruktive uttak eller analyser. Materialet skal heller ikke fjernes fra museet. Analysene vil være en kombinasjon av osteologiske analyser (inkludert makro- og mikroskopiske metoder) og dokumentasjon ved fotografering, dino-lite mikroscopi, Reflectance Transformation Imaging (RTI) og fotogrammetri. 

Forskningsetisk egenevaluering 

Henvender understreker nødvendigheten av å behandle materialet, som er skjørt og sjeldent, forsiktig og at metodene som er valgt ikke utgjør risiko for levningenes integritet. Det fremheves at forskningen vil kunne gi betydelig kunnskap og at modellene og dataene som etableres i prosjektet vil utgjøre en sterk plattform for fremtidig forskning.   
Prosjektet vil følge etablerte forskningsetiske retningslinjer i Norge og internasjonalt. Henvender fremhever retningslinjer fra De nasjonale forskningsetiske komiteene i Norge, fra the British Association for Biological Anthropology and Osteoarchaeology (BABAO) og fra the Chartered Institute for Archaeologists (CIfA) – i særdeleshet Updated Guidelines to the Standards for Recording Human Remains (2017), i tillegg til eventuelle institusjonsspesifikke retningslinjer ved museer og samlinger som oppbevarer levningene. Videre vil prosjektet også forplikte seg til International Council of Museums’ (ICOM) Code of Ethics (jf. punkt 3.7) for å sikre at alle etiske overveielser blir imøtegått. 
 
Prosjektet vil også ta hensyn til enkeltpersoner og grupper med tilknytning til materialet. Det understrekes at det er et etisk anliggende å gjøre resultatene av forskningen kjent blant akademikere og et bredere publikum.  

Forskningsetisk vurdering 

I vurderingen av henvendelsen legger utvalget til grunn Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget, 2022).  
 
Utvalget oppfatter prosjektet som solid og velfundert. Formål, materiale og metode er godt beskrevet. 
 
Analysene krever ingen destruksjon av levningene eller annen særlig risiko for materialet. Levningene har ingen kjent identitet, ingen nålevende etterkommere. Proveniens er kjent og det er ingen sannsynlig tilhørighet til en utsatt gruppe. 
 
Den etiske egenevalueringen går lite inn i refleksjoner omkring konkrete problemstillinger i prosjektet, men løfter frem relevante retningslinjer, rammeverk og aktuelle temaer. Henvender fremstår som godt orientert om forskningsetisk rammeverk på området og utvalget har tillit til at dette vil bli håndtert på en god måte. 
 
Det legges til grunn at nødvendige tillatelser er innhentet før gjennomføring av prosjektet. Dette ansvaret ligger hos prosjektleder og ansvarlig institusjon. 
 
Prosjektet fremstår som grundig og godt forankret, og det er liten risiko for skjelettmaterialet.   

Konklusjon 

Skjelettutvalget anbefaler gjennomføring av analysene av skjelettmaterialet, slik det er beskrevet i prosjektet.