Oppdatert henvendelse angående analyser av skjeletter fra Sanna på Helgeland (2022/27)

Den 24. januar 2023 mottok Skjelettutvalget en henvendelse fra Erlend Kirkeng Jørgensen, forsker ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) nordområde. Henvendelsen er en oppdatering av henvendelse om analyser av skjeletter fra Sanna på Helgeland (2022/27), behandlet av Skjelettutvalget i møte 9. mars 2022, med rådgivende uttalelse gitt 22. mars 2022.

Oppdatert tittel for prosjektet er «Liv og død på ytre Helgeland - En bioarkeologisk og demografisk studie av skjelettmaterialet fra Sanna, Træna k.»

Ansvarlig institusjon er NIKU. Samarbeidspartnere er professor Johannes Krause ved Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology (MPI) og Marit Bertheussen ved Helgeland museum. Undersøkelsene skal finansieres av forskningsmidler i NIKU og MPI.

UiT Norges arktiske universitetsmuseum eier skjelettmaterialet, som er deponert ved De schreinerske samlinger (DSS), Institutt for medisinske basalfag (IMB), Universitetet i Oslo (UiO). Henvender fikk avslag fra UiT Norges arktiske universitetsmuseum på første søknad. Henvender har på nytt søkt museet om tillatelse til prøveuttak av levningene i DSS før de tilbakeføres til museet. I tillegg er Sametinget forespurt om uttalelse til prosjektet.

Henvendelsen består av utfylt skjema for henvendelser, prosjektbeskrivelse, etisk egenevaluering, oversikt over materialet med all tilgjengelig informasjon og støttebrev fra MPI. Henvendelsen ble behandlet i Skjelettutvalgets møte 13. februar 2023.

I det videre gis kun en kort oppsummering av prosjektets formål, materiale og metode, samt beskrivelse av relevante oppdateringer. For en mer fullstendig beskrivelse av prosjektet henvises det til Skjelettutvalgets uttalelse til den første henvendelsen i sak 2022/27.

Om prosjektet

Formålet med prosjektet er «kartlegging av osteoarkeologiske og biomolekylære data som kan gi informasjon om samfunnet og befolkningen på Træna i sen-middelalderen, og de hendelser som ligger bak etableringen av det omfattende gravmaterialet». Med dette ønsker prosjektet å bidra med «ny kunnskap om genetiske og helsemessige forhold, sosial organisasjon og økonomisk tilpasning på Helgelandskysten i middelalderen» og «ny informasjon om ressursutnyttelse og erverv, konsum og handelskontakter også i et større kronologisk og geografisk perspektiv». Henvender tilføyer at prosjektet er av stor samfunnsmessig betydning ved at forskning på pestbakteriens genetikk, spredning og epidemiologi er viktig for å forstå globale pandemier.

Skjelettene stammer hovedsakelig fra enkeltgraver og en massegrav i Kirkhellaren, samt to massegraver i den nærliggende Nauståkeren på Sanna i Træna kommune. Til sammen utgjør dette skjeletter og skjelettdeler fra 50 individer. Skjelettene framkom ved arkeologisk utgraving av Guttorm Gjessing 1937-39. Gjessing foreslo individenes datering til eldre jernalder og sen- middelalder.    

Høsten 2022 gjennomførte prosjektet en arkeologisk vurdering, arkivgjennomgang og humanosteologisk analyse av de om lag 50 individene. Analysen viser at levningene har god bevaringsgrad. Til sammen har 35 individer tilnærmet komplett permanent tannsett, og et stort utvalg komplette tenner som egner seg til analyse. Blant de resterende 15 er de fleste barn. Ett individ har løse tenner tilknyttet. 

Henvender planlegger å ta ut prøve fra én tann med tilhørende tannstein, fortrinnsvis jeksel, per individ for å gjennomføre molekylære analyser. De molekylære analysene består av isotopanalyse (13C/12C og 15 N/14N) for rekonstruksjon av diett og aDNA-analyse for å undersøke om yersinia pestis er til stede og er mulig dødsårsak. Et utvalg av prøvene som dekker alle gravkontekstene (ca. 20) vil bli 14C-datert.

Prøveuttak til biomolekylære analyser er en destruktiv metode. Henvender understreker at prøveuttak vil utføres mest mulig skånsomt. Både prøveuttak og de biomolekylære analysene gjennomføres av MPI. Det forventes ikke restmateriale; eventuelt restmateriale oversendes eierinstitusjon.

Henvenders forskningsetiske egenevaluering relaterer seg til Skjelettutvalgets Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (2014), og i noen grad til NESHs Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora (2021). Henvender reflekterer over materialets sjeldenhet, realiserbarhet, samiske og etniske forhold, formidling, respekt for etterkommere, slektskap og respekt for avdøde.    

Forskningsetisk vurdering

I vurderingen av henvendelsen legger utvalget til grunn Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget, 2022).

Det vises til Skjelettutvalgets uttalelse til prosjektet (2022/27), hvor utvalget påpekte at det ikke kunne vurdere delen om prøveuttak og bioarkeologiske analyser før den deskriptive delen og den osteologiske analysen var utført.

Utvalget mener at henvender har tatt høyde for utvalgets innspill i forrige behandling. Prosjektet har gjennomført en arkeologisk vurdering og arkivgjennomgang, samt osteologisk tilstandsvurdering og nyregistrering, som gjør det mulig å vurdere materialets sjeldenhet og prosjektets forbruk av materiale. Utvalget vurderer at materialet er rikelig og godt bevart, og at prøveuttaket ikke er til hinder for annen framtidig forskning (jf. Skjelettutvalget 2022, pkt. 8).

Det legges til grunn at nødvendige tillatelser er innhentet før gjennomføring av prosjektet. Dette ansvaret ligger hos prosjektleder og ansvarlig institusjon.

Konklusjon

Dette er et interessant prosjekt som kan få fram ny kunnskap om Helgelandskystens befolkning og demografi i middelalderen. Utvalget anbefaler gjennomføring av prøveuttakene og de bioarkeologiske analysene slik det er beskrevet i prosjektet.