Henvendelse angående prøveuttak av skjelettmateriale fra Møsjøgraven (2022/34)

Den 11. februar 2021 mottok Skjelettutvalget en henvendelse om prøveuttak av skjelettmateriale i en urgrav i Tydal i forbindelse med et masterprosjekt med tittelen Samiske urgraver i sørsamisk område: Et eksempel på samisk arkeologi i teori og praksis. Henvender er masterstudent Inga Mariana Olofsson og professor Bjørnar Julius Olsen (veileder). UiT Norges arktiske universitet, Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi (AHR), er ansvarlig institusjon. Prosjektet finansieres med stipend på maks NOK 10 000 fra AHR. Henvender skal søke Sametinget, De Schreinerske samlinger (DSS) ved UiO og NTNU Vitenskapsmuseet (VM) om tilgang til å forske på materialet. Prosjektet skal gjennomføres i perioden 2021-2023. Prøveuttak planlegges gjennomført høsten 2022.

I tillegg til utfylt skjema, består henvendelsen av prosjektbeskrivelse, fremdriftsplan for prosjektet, etisk egenevaluering, funnrapport, samt tabeller, oversikter og rapporter fra tilknyttede funn og forskning. Henvendelsen ble behandlet av Skjelettutvalget i møte 9. mars 2022.

Formål, materiale og metode

Overordnet mål med masterprosjektet er å styrke samisk kunnskapsoverføring og «å drøfte hvordan arkeologi som fagfelt kan styrke samisk tradisjonell kunnskapsoverføring, og omvendt» (jf. prosjektbeskrivelse). På et mer konkret nivå er formålet å bidra til mer kunnskap om gravskikk og urgraver (samisk gravskikk) i sørsamisk område. Henvender ønsker å teste hypotesen om at urgravskikken kom til mye senere i sørsamisk område (fra 1500-tallet) enn i nordsamisk område.

For å oppnå formålet ønsker henvender å karbondatere (C14-datere) skjelettmateriale og never fra en urgrav i sørsamisk område (Møsjøen i Tydal kommune). Møsjøgraven er eneste kjente urgrav i det sørlige Trøndelag. Geografisk sett ligger nærmeste kjente urgrav i Levanger. Graven ble funnet i 1915 av lokalbefolkning, som sendte skjelettrester, never og noen gjenstander (øksehode, pilspiss) til VM. I 2012 ble graven nyregistrert gjennom samarbeidsprosjektet «Inventering og registrering av samiske kulturminner i Sør-Skars og deler av Nord-Vigelen, Tydal kommune» (2012-2014). Gravfunnet er i dag magasinert ved to institusjoner: et større bruddstykke av et kranium oppbevares ved VM (T11452), og en del av en underkjeve oppbevares hos DSS (AI.3292).

C14-datering av Møsjøgraven har som formål å sikre bedre dateringsgrunnlag og få informasjon om det er kronologisk samsvar mellom skjelett og never. Fra før finnes det kun én C14-datering fra urgraver i de sørligste samiske områdene på norsk side. Henvender ønsker også analyser av isotopene C13 og N15 for å vurdere ernæring og diett. Det anslås et uttak av beinmateriale tilsvarende 1-2 gram eller én tann for å gjennomføre analysene. Henvender har ikke selv sett skjelettrestene, men har fått meddelelser om materialet fra VM og DSS. Med utgangspunkt i bilder og beskrivelser oversendt av VM vurderer henvender at det er gode muligheter for uttak av prøver fra kraniet. Bevaringstilstand for kraniet er ikke oppgitt. DSS har meddelt muntlig at underkjeven er defekt. Det er usikkert hvor mange tenner som finnes i underkjeven.

Analyse av skjelettrester og never fra Møsjøgraven er et delprosjekt i masterprosjektet, som også består av litteratur-, feltstudier og intervjuer.

Forskningsetisk egenevaluering

Den forskningsetiske egenevalueringen vektlegger i særlig grad at en C14-datering av Møsjøgraven kan bidra til anerkjennelse av sørsamisk tilstedeværelse tidligere enn det som hittil har vært konstatert og at dette kan bidra identitetsbyggende for den sørsamiske befolkningen generelt og den samiske befolkningen i Rørostraktene spesielt.

Henvender beskriver seg selv som sørsame og reflekterer over det å både være sørsame og ønske å ta prøveuttak fra samisk skjelettmateriale: «Med dette prosjekt vil jeg bidra til det å tørre å snakke om samisk forhistorie med hjelp av økt samarbeid mellom lokale tradisjonsbærere (uavhengig etnisk identitet) og det arkeologiske fagmiljøet (lokalt, nasjonalt og internasjonalt)».

Siden avdøde fra Møsjøgraven ikke er identifisert, regnes det som lite sannsynlig å identifisere etterkommere. Henvender anser samisk befolkning generelt og samer i Rørostraktene spesielt som etterkommere. God forankring i sørsamiske fagmiljøer og blant lokale Rørossamer fremholdes derfor som betydningsfullt.

Henvender opplyser at materialet vil bli behandlet med respekt og av profesjonelle fagfolk.

Forskningsetisk vurdering

I vurderingen av henvendelsen legger utvalget til grunn Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget, 2018).

Overordnet ønsker utvalget å berømme henvender for valg av tema for prosjektet. Det er lite kunnskap om urgravsskikken i sørsamiske områder. Videre er det betydningsfullt for forskningsfeltet at studenter og forskere som selv har samisk bakgrunn ønsker å forske på samiske graver og menneskelige levninger. Den forskningsetiske egenevalueringen inneholder mange gode refleksjoner omkring hvordan forskning på gravmaterialet kan bidra identitetsbyggende i sørsamiske områder.

Møsjøgraven er den sørligste av de samiske urgravene vi kjenner til og utgjør slik et sjeldent arkeologisk funn. Skjelettmaterialet fra graven er også svært begrenset (del av hodeskalle, rest av underkjeve). Destruktive prøver av skjelettrestene fra Møsjøgraven bør derfor være rammet inn av et realiserbart forskningsprosjekt hvor det metodiske er godt ivaretatt og hvor det er sannsynliggjort at prøvetakingen vil føre til de resultater det legges opp til (jf. pkt. 6 i Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger).

Prosjektet fremstår som svært omfattende og det fremgår ikke klart hvorfor destruktiv prøvetaking er viktig for oppgavens overordnete formål. Henvendelsen omhandler i liten grad behovet eller begrunnelsen for C14-datering og isotopanalyser av skjelettmaterialet. Videre er levningenes bevaringstilstand uviss og det fremgår ikke klart hvor mye materiale som behøves for analysene.

På bakgrunn av at prosjektet ikke i tilstrekkelig grad har ivaretatt prosedyre og metode for prøvetaking og at det ikke er sannsynliggjort at prøvetakingen vil føre til de resultater det legges opp til i prosjektet, anbefaler utvalget at det ikke tas destruktive prøveuttak av skjelettlevningene fra Møsjøgraven innenfor rammene av prosjektet. Utvalget anbefaler henvender å vurdere å datere graven basert på C14-analyser av never fra graven. Siden skjelettet var sydd inn i never, er det god grunn til å anta at never og skjelett har ca. samme datering.

Konklusjon

Skjeletttvalget anbefaler ikke prøveuttak av skjelettmaterialet fra Møsjøgraven innenfor rammen av prosjektet slik det er fremlagt for utvalget.