Henvendelse angående utstilling av skjelett på Museum Stavanger (2024/20)

Den 13. februar 2024 mottok Skjelettutvalget en henvendelse om utstilling av skjelett på Museum Stavanger (MUST) i den planlagte utstillingen for Stavangers 900-årsjubileum i 2025. Henvender er MUST ved rådgiver Kristoffer Hatteland Endresen. MUST er ansvarlig institusjon. Samarbeidspartnere er Stavanger 2025 og Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger (AM/UiS). Utstillingen skal ferdigstilles våren 2024 og stå ut 2026.  

Henvendelsen består av utfylt skjema, prosjektbeskrivelse og etisk egenevaluering. Henvendelsen ble behandlet av Skjelettutvalget i møte 18. mars 2024. Utvalgsleder Sean Denham meldte seg inhabil og deltok ikke i behandlingen av saken. Utvalgsmedlem Jens Rytter ble valgt som setteleder under behandlingen. 

Formål og bakgrunn 

MUST ønsker å stille ut et skjelett i utstillingen Mitt Stavanger: Jubileumsutstillingen for Stavangers 900-årsjubileum i 2025. Målet med å stille ut skjelettet er «å formidle et konkret historisk menneske» fra den tidligste perioden av de 900 årene. 

Henvender beskriver utstillingen slik: «Sentralt i utstillingen er fortellingen om menneskene som har bebodd byen gjennom århundrenes løp. Til hvert århundre vil vi formidle livet et såkalt hverdagsmenneske. Det vil si en ordinær person som er representativ for Stavangers befolkning på den respektive tiden. Når det gjelder den tidligste historien, er skjelettmaterialet fra utgravingen i domkirken i 1968 den beste inngangen til å formidle et konkret historisk menneske.» 

Materiale 

Henvendelsen omhandler utstilling av hele skjelettet etter ett individ (skjelett AI. 5130). Skjelettet er levningene etter en kvinne, 40-50 år. Levningene er i god bevaringstilstand og består av kragebein (høyre og venstre), hoftebein (høyre og venstre), korsbein, overarmsbein (høyre og venstre), spolebein (venstre), albuebein (venstre), lårbein (høyre og venstre), skinnebein (høyre og venstre) og leggbein (venstre). 
Skjelettet ble funnet i Stavanger domkirke under utgravninger i 1968 og er datert til tidlig middelalder. Det har vært lagret hos Bioantropologisk samling ved Universitetet i Oslo (tidligere De schreinerske samlinger) fra 1968 til 2021, da det ble overført til AM/UiS. 

Forskningsetisk egenevaluering 

I den forskningsetiske egenevalueringen viser henvender til at de har tatt utgangspunkt i Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH, 2021), Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget, 2022) og ICOMs museumsetiske regelverk. Henvender gjør flere etiske vurderinger av utstillingen av skjelettet.  

Henvender opplyser at en del av skjelettmaterialet fra Stavanger domkirke har blitt blandet sammen, slik at man ikke vet hvilke deler som hører sammen. Skjelettet som er valgt ut til utstillingen er det eneste som med sikkerhet kan sies at er et komplett skjelett fra ett og samme individ. 
Det poengteres at siden skriftlige kilder er svært begrenset fra tidlig middelalder, er det viktig å ta i bruk andre kilder til kunnskap, som skjelettlevninger. Skjelett AI. 5130 har flere slitasjeskader som kan vise aspekter ved dagliglivet i middelalderen. Skjelettet kan også bidra i undervisning om vitenskapelige og osteologiske metoder som ligger bak kunnskapen vi har i dag. 

Skjelettet skal stilles ut på en forsvarlig måte for å hindre nedbryting av materialet i størst mulig grad, med riktig bruk av monter og lys i utstillingen. 

Det opplyses at materialet ikke vil bli stilt ut på en sensasjonell måte, men inngå i en historisk sammenheng sammen med andre museumsobjekt i utstillingen. Rommet skal i tillegg utsmykkes av kunstner Maiken Stene. 

Til slutt opplyser henvender at de vil forholde seg til retningslinjene fra Skjelettutvalget, samt eventuelle krav og retningslinjer fra eier av materialet, Arkeologisk museum. 

Forskningsetisk vurdering 

I vurderingen av henvendelsen legger utvalget til grunn Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget, 2022). 
Utvalget kunne ønsket seg noen flere detaljer om akkurat hvordan skjelettet skal stilles ut og kontekstualiseres. Samtidig viser henvender til relevante forskningsetiske retningslinjer og museumsetisk regelverk og gjør gode etiske refleksjoner omkring sentrale utfordringer ved den planlagte utstillingen. 

Henvender har gode resonnement omkring mangel på skriftlige kilder fra tidlig middelalder og det å benytte skjelettlevninger med slitasjeskader til å formidle aspekter ved hverdagsmennesket og undervise om osteologiske metoder. Slik synes utstillingen å ivareta prinsippet om at menneskelige levninger ikke bør stilles ut kun som en illustrasjon eller som et selvstendig hovedfokus eller trekkplaster, men inngå som en naturlig del av utstillingens formål.

Utvalget har tillit til at henvender vil løse kontekstualisering på en god måte. 

Konklusjon 

Skjelettutvalget anbefaler utstilling av skjelett AI.5130 i utstillingen Mitt Stavanger: Jubileumsutstillingen for Stavangers 900-årsjubileum i 2025.