Internettbrukere og internettforskning

Forskning på Internett kan angå aktiviteter som publisering/deling av informasjon, sosiale samspill eller konflikter, genre- eller produktutvikling, agitasjon, eller annet. Ettersom så mange av tjenestene og foraene som er sentrale for internettbrukere, også nås gjennom mobile enheter som dels baserer seg på andre nettverk, vil det normalt være hensiktsmessig å ha en bred tilnærming til hva man anser som forskning på Internett. At Internett fortsatt er et relativt ferskt fenomen og stadig i hurtig utvikling, byr også på spesielle utfordringer.

Man har som forsker plikt til å respektere menneskers verdighet, trygghet og autonomi. I likhet med forskning på andre menneskelige fenomener gjelder det naturligvis også for internettforskning å unngå å skade noen, og å forholde seg til kravene om fritt informert samtykke og om konfidensialitet der dette er relevant. Samtidig er det ikke alltid klart i hvilken grad, eller på hvilken måte, man kan overføre etiske erfaringer fra andre områder til internettforskning.

En av utfordringene er hvordan man i forskning bør forholde seg til den informasjonen som gjøres tilgjengelig. Dette gjelder ikke minst sosiale medier, som har aktiv selvpresentasjon som en hovedfunksjon. Den samlede informasjonen om den enkelte på tvers av fora og over tid kan være massiv. Det kan ofte være komplekse relasjoner mellom forskjellige presentasjoner og profiler. I tillegg kommer at den som informasjonen handler om, langt fra alltid er den som publiserer informasjonen. Alle disse utfordringene overlapper delvis med etiske spørsmål reist av såkalt ”Big Data”-forskning, forskning som baserer seg på enorme mengder informasjon som gjennom behandling tillater funn av korrespondanser man ville hatt liten eller ingen mulighet til å avsløre gjennom mer tradisjonell, hypotesedrevet metodologi.

Den korte historien og hurtige utviklingen gjør at man som forsker kan konfronteres med etiske spørsmål og problemstillinger der man i mindre grad enn for mange mer etablerte forskningsområder kan støtte seg på bred erfaring og avklarte forhold. En utfordring er for eksempel spørsmålet om grenseoppgangen mellom hva som regnes som privat og hva som er å anse som offentlig informasjon. I prinsippet er alt man finner på Internett offentlig tilgjengelig så sant det ikke er beskyttet med passord eller andre tiltak. Likevel betyr ikke dette uten videre at det er etisk forsvarlig å behandle all informasjon fra Internett som offentlig. En viktig indikator for forskeren på hvordan han eller hun bør anse et gitt internettforum, er hva man kan anse som brukernes rimelige forventninger. Dimensjoner som kan være nyttige å reflektere over for å bedømme dette forholdet, er hhv hvilket publikum/deltakere stedet har og hvilken type informasjon stedet byr på. Tilsvarende gjelder at sammenstillinger av datasett som hver for seg kan virke uskyldige nok, kan generere profiler og viten som kan regnes som både personlig og privat.

Internettforskning er ikke fritatt fra kravet om fritt informert samtykke der det kan reises rimelig tvil om informasjonen er å anse som offentlig. Dette prinsippet gjelder selv om det kan by på utfordringer for forskeren å finne gode løsninger for innhenting av slikt samtykke. Ved uvettig fremferd risikerer forskeren å skade ikke bare enkeltindivider og forskningens eget omdømme, men også sosiale strukturer og miljøer. Uønsket eksponering av et forum kan for eksempel undergrave den tillit som ligger til grunn for deltakelsen, og kan dermed ødelegge forumet selv.

En del av de forskningsetisk relevante utfordringene som angår brukernes forventinger, kan analyseres langs to kryssende akser:

1. Identitetsbygging/anonymitet. Selv om dette har vært et langt mer typisk trekk ved folks internettvaner tidligere enn det er nå, foregår fortsatt mange former for aktivitet uten at brukeren avslører sin fulle identitet, for eksempel ved at deltakere opererer med pseudonymer. Imidlertid garanterer ikke dette mot at et forskerarbeid kan komme til å medføre identifisering, i og med at forskning innebærer et organisert fokus som objektet i de fleste tilfeller ellers ikke ville vært utsatt for. Som et motstykke finner vi typisk deltakelse i sosiale medier, som i stor utstrekning brukes aktivt til selvrepresentasjon. Men også forskning som direkte eller indirekte inkluderer studier av slik selvrepresentasjon, kan møte etiske utfordringer som angår både tolkning og rekontekstualisering av de opprinnelige uttrykkene.
2. Varighet/flyktighet. For enkelte brukere kan deltakelse på Internett fremstå som om egne og andres aktiviteter forsvinner uten å etterlate seg nevneverdige spor. I noen sammenhenger har brukeren kanskje ikke reflektert over de lange tidsperspektivene som kan prege publisering eller deling av informasjon. Et forskningsprosjekt som innebærer å ta disse uttrykkene ut av sin opprinnelige sammenheng, og kanskje lagre dem separat eller publisere dem i andre typer kanaler, kan bryte med slike forventninger.

Begge disse aksene aktualiseres i spørsmål omkring sporbarhet og aggregering av data. Våre nettbaserte handlinger spores og lagres i stor grad, og forskning som sammenstiller data fra forskjellige kilder og over lang tid vil kunne få innsikt i menneskers identitet som på mange måter er bredere og mer detaljert enn den individene selv besitter.

Relevant diskusjonseksempel: ”Netnografisk” undersøkelse av Facebook-gruppe

Anbefalt videre lesning

Elgesem, Dag: ”What is special about the ethical issues in online research?” 

Ess, Charles: "Privacy in the Electronic Global Metropolis?" Kapittel 2 i Ess, Digital Media Ethics, Polity Press, Cambridge 2009.

Fossheim, Hallvard & Helene Ingierd (eds.) (2015): Internet research ethics. Cappelen Damm Akademisk

Nissenbaum, Helen (2010), Privacy in Context: Technology, Policy, and the Integrity of Social Life. Stanford University Press, Stanford.