Barnevernsbarns erfaringer med vold
Hvilke hensyn må forskere ta når de skal spørre barn om erfaringer med vold på barnevernsinstitusjoner?
[Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, mens andre er fiksjonelle fremstillinger.]
En forskergruppe ved en norsk høyskole ønsker å kartlegge omfanget av opplevelser med vold blant barn og ungdom mellom 8 og 18 år bosatt i barnevernsinstitusjoner, mens de har vært bosatt på institusjon. Dette ønsker de å gjøre ved å gjennomføre en anonym spørreundersøkelse med barn bosatt i barnevernsinstitusjoner i Viken, Møre og Romsdal, Innlandet og Troms og Finnmark. Studien er bestilt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Undersøkelsen vil be respondentene, i ganske stor detalj, om å gjøre rede for eventuelle voldsopplevelser. De blir også bedt om å angi om det er de selv eller andre som ble utsatt for volden, om den ble utført av andre beboere eller ansatte ved institusjonen, noen utenfor institusjonen, eller om det de selv sto for volden.
Resultatene fra studien skal brukes som grunnlag for å avgjøre om det er behov for å sette inn tiltak mot vold i barnevernsinstitusjoner. Forskerne argumenterer for at resultatene vil gi svært viktig informasjon, som på sikt kan bidra til å bedre barnas bosituasjon.
Planen er å rekruttere deltakere til undersøkelsen via barnevernet i de enkelte fylkene, eventuelt gjennom bestyrerne ved de enkelte institusjonene. De planlegger å gi barna et informasjonsskriv som enkelt forteller hva studien skal brukes til, at de vil være anonyme, at informasjonen de gir vil bli behandlet konfidensielt og at de når som helst i prosessen kan trekke svarene sine fra studien.
- Hva synes du om måten forskerne planlegger å rekruttere barna på?
- Hvordan kan forskerne sikre at informasjonen blir behandlet konfidensielt og at det ikke blir mulig å identifisere deltakerne indirekte gjennom informasjonen de gir?
- Undersøkelsen er anonym og svarene skal behandles konfidensielt. Men noen av opplevelsene forskerne kan antas å få kjennskap til, vil handle om erfaringer med vold og være straffbare handlinger. Hva bør forskerne gjøre med denne informasjonen?
- Er det spesielle hensyn forskerne bør ta når de henter inn samtykke til deltakelse fra barna?
- Ville saken stilt seg annerledes om det var snakk om å studere voksnes opplevelser med vold? I så fall, hvordan og på hvilke måter?
Les mer om informert samtykke, konfidensialitet, barn og sårbare grupper i Forskningsetisk bibliotek (FBIB).