GT-musa

[Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, mens andre er fiksjonelle fremstillinger.]

En forsker har funnet en variant av et protein som ser ut til å påvirke et gen som fører til utvikling av brystkreft. Forskeren prøver å forstå hvordan dette skjer.  

Til denne forskningen brukes mus, fordi mus er egnet som modell for de prosessene som skjer i mennesket. På forhånd har man avlet fram en helt spesiell mus som har det aktuelle genet, ”GT-musa”. Det har tatt flere år å forske fram denne musen, og mange mus har dødd underveis. 
Hvert dyreforsøk i prosjektet er godkjent av Mattilsynet. De oppfordrer samtidig til å tenke alternativer til dyremodeller. Da forskeren nevner denne oppfordringen for sjefen sin, blåser han av henne. Ingenting kan konkurrere ut våre dyremodeller, svarer han. 

Forskningsprosjektet er kommet til et stadium som krever bruk av mange dyr. Bittesmå variasjoner må gjøres hver gang for å finne ut hva som påvirker proteinet. De musene som blir syke raskt, får et kort liv. Andre mus får svake symptomer, men uventede og smertefulle bivirkninger. Forskerne må vurdere hvor langt forsøkene skal gå før musene avlives. Ved å presse denne grensen vil de raskere få et svar og kanskje også et internasjonalt gjennombrudd. 

• Hva bør forskerne vurdere på dette stadiet av forskningen? 
• Trenger forskerne å reflektere ytterligere, når de har fått tillatelse av Mattilsynet? 
• Er det riktig av en sjef å avfeie den yngre forskeren? Hva burde han diskutert med henne? 
• Hvordan skal forskerne forholde seg til dilemmaet om avliving / raske resultater? 

(Basert på tekst av Lise Ekern).