KI-verktøy i akademisk skriving: hjelpemiddel eller etisk gråsone?

Jon er en doktorgradsstudent ved et universitet i Norge. Han jobber innenfor teknologi og er i ferd med å skrive en vitenskapelig artikkel som en del av sin avhandling. Som mange andre forskere er Jon presset på tid og ønsker å effektivisere skriveprosessen. Han har hørt mye om kunstig intelligens (KI) og bestemmer seg for å utforske hvordan ulike KI-verktøy kan hjelpe ham.

Jon er usikker på hvilket spesifikt tema han skal fokusere på i artikkelen. Han bruker derfor et KI-basert verktøy som analyserer trender i nylig publisert forskning og foreslår aktuelle problemstillinger. Verktøyet gir ham en liste over temaer som har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Jon velger et av disse temaene, delvis basert på anbefalingene fra KI.

  • Er det problematisk at Jon lar et KI-verktøy påvirke valg av forskningstema?
  • I hvilken grad kan dette påvirke forskningsfrihet og originalitet?

For å få en oversikt over tidligere forskning bruker Jon et KI-verktøy som finner relevante artikler og sammenfatter hovedfunnene. Dette gjør litteraturgjennomgangen raskere og enklere. I tillegg genererer verktøyet forslag til hvordan ulike artikler henger sammen.

  • Hvordan bør han forholde seg til de kildene KI-verktøyet finner?

Når Jon har fått en oversikt over temaet og eksisterende forskning, bruker han et KI-verktøy til å generere mulige forskningsspørsmål. Verktøyet analyserer tidligere forskning og foreslår spørsmål som ikke er godt dekket i litteraturen. Jon bruker disse forslagene som inspirasjon, men justerer dem for å passe bedre til hans egen forskning.

  • Kan Jon bruke KI på denne måten? Hvilke risikoer kan dette medføre for prosjektet og forskningen generelt?

Jon vil spare tid på å skrive førsteutkastet til artikkelen og bruker derfor et KI-verktøy til å generere tekst basert på hans egne notater og nøkkelord. Han endrer teksten etterpå for å sikre at den reflekterer hans egen forståelse og stemme. Likevel er en betydelig del av førsteutkastet maskinelt generert.

  • Er det forskningsetisk forsvarlig å bruke KI til å generere deler av en vitenskapelig artikkel?
  • Når blir bruken av KI problematisk i forhold til akademisk integritet og forfatterskap?
  • Kan Jon være trygg på at artikkelen hans fortsatt er original?

Jon har gjennom sin prosess brukt KI på flere måter for å effektivisere forskningsarbeidet sitt. Men han står også overfor viktige etiske spørsmål:

  1. Hvor går grensen for hva som er akseptabel bruk av KI i akademisk forskning?
  2. Hvordan kan forskere sikre at de beholder den kritiske, analytiske rollen i forskningsprosessen når KI blir en sentral del av arbeidet?
  3. Bør det utvikles retningslinjer for bruk av KI i akademisk skriving, og i så fall, hva bør disse inneholde?
  4. Hvordan skiller bruken av KI i akademisk skriving seg fra andre digitale hjelpemidler, som stavekontroll og referansehåndteringsverktøy?
  5. Mange vitenskapelige publikasjoner har retningslinjer for bruk av KI-verktøy og krever at bruken beskrives tydelig. Bør forskere alltid oppgi eksplisitt når og hvordan KI har blitt brukt i deres akademiske arbeid?

Les mer om bruk av KI-verktøy i Khronos KI-skole her.

Dette caset er skrevet med bruk av KI.