Nye vaner i veiledningen
Hvordan håndtere mistanke om at en veileder har et uvanlig nært forhold til en student?
[Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, mens andre er fiksjonelle fremstillinger.]
Buch og Synsdalsveen er kolleger ved et forskningsinstitutt. Instituttet har nylig opprettet et MA-program, og både Buch og Synsdalsveen veileder studenter som skriver sin mastergradsoppgave i dette programmet. Buch og Synsdalsveen har vært kolleger siden de studerte sammen på 1980-tallet, men har aldri hatt mye kontakt seg imellom. Buch har den senere tid lagt merke til at Synsdalsveen, som ellers har for vane å veilede med åpen dør ut til gangen (kontorene er små og dårlig luftet), har begynt å veilede med lukket dør enkelte ganger. Buch syns også han ser et mønster i at det er ved veiledninger med en bestemt ung student at døren lukkes. En dag han jobber meget sent, ser Buch også at studenten går inn på Synsdalsveens kontor før døren lukkes. Buch mistenker at forholdet mellom de to ikke begrenser seg til et veileder/veiland-forhold, og er usikker på om han bør snakke med Synsdalsveen om hennes nye vaner.
Bør Buch foreta seg noe, og i så fall hva?
Les om veiledning og kollegialitet i Forskningsetisk bibliotek.