Sett & hørt
Flere kliniske studier
Antallet kliniske legemiddelstudier i Norge økte med ti prosent fra 2013 til 2014, ifølge tall fra Statens legemiddelverk.
I Norge skal alle kliniske studier med legemiddelutprøving på mennesker være godkjent av Statens legemiddelverk og Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). I 2014 fikk Legemiddelverket og REK 124 søknader om kliniske legemiddelstudier. Det er en økning på ti prosent, sammenlignet med 113 studier i 2013.
Monica Larsen i Legemiddelindustrien (LMI) håper den nedadgående trenden i antall søkte studier de siste årene har snudd, og at Norge dermed tiltrekker seg mer av forskningsinve-steringene som gjøres i form av kliniske studier i Europa.
– Dette er viktig for mange pasienter som har sterkt ønske å delta og som derigjennom får tilgang til utprøvende behandling som kan gi bedre overlevelse og høyere livskvalitet, sier hun.
Klide: Dagens Medisin
Ett barn – tre foreldre
Som første land i verden er Storbritannia
i ferd med å tillate assistert befruktning med arvestoff fra en tredje forelder. Hensikten er å kunne forhindre at arvelige sykdommer, nærmere bestemt mitokondriesykdommer, videreføres. Dette er nevrologiske sykdommer som hemmer energiutviklingen i kroppen.
Fosteret vil bestå av genmateriale fra tre personer, men mindre enn 0,2 prosent kommer fra den tredje forelderen, som er en donormor. Teknologien er ønsket av mange i det medisinske miljøet, men møtes også med skepsis. Hovedargumentene mot teknologien er at dette er første steg mot genmanipulerte «designbabyer», at teknologien ikke er etisk forsvarlig og at man ikke kjenner de fullstendige medisinske ringvirkningene.
Mange har etterlyst mer forskning, men Storbritannias helsedirektør mener det finnes nok forskning til å ta i bruk teknologien.
Kilder: www.nrk.no, www.aftenposten.no
Endrer på omstridte apeforsøk
Hvordan påvirkes biologiske prosesser og atferd hos nyfødte rhesusaper hvis de tas vekk fra mødrene sine? En studie ved National Institute of Child Health and Human Development (NICHD) i USA undersøker blant annet hjerneaktivitet, genuttrykk og atferd hos de nyfødte apene. Denne forskningen på stress hos aper har skapt debatt.
Etter påvirkning fra både dyrevernaktivister og medlemmer i kongressen gjorde kontoret for forsøksdyrvelferd ved National Institutes of Health (NIH) en gjennomgang av studien. Resultatet ble blant annet at forskerne ikke lenger får utføre såkalt invasive prosedyrer, som ryggmargsprøver, på apene. Antallet blodprøver som kan tas, er også redusert.
NIH mener imidlertid at studien er riktig klassifisert i rangeringssystemet for smerte og plager hos forsøksdyr. Studien er plassert i kategori C som gjelder forsøk som bare gir forbigående og lette smerter og plager.
Kilde: www.nature.com
Oppdaterer retningslinjene for internettforskning
Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) lanserer nå nye etiske retningslinjer for forskning knyttet til Internett.
Retningslinjene gjelder forskning på Internett som struktur og teknologi, bruken av Internett som redskap i forskningen, samt forskning på kommunikasjon, interaksjon og produksjon via Internett.
De nye retningslinjene erstatter den tidligere og utdaterte versjonen fra 2003.
– Både Internett og internettforskning er i stadig utvikling, og de nye retningslinjene er på ingen måte uttømmende, forklarer Vidar Enebakk, sekretariatsleder for NESH.
NESH ønsker innspill fra forskere og brukere om formuleringer som er uklare eller spørsmål som ikke er tilstrekkelig tatt opp. Basert på disse innspillene vil en revidert versjon av de nye retningslinjene foreligge høsten 2015.
Les retningslinjene her.
Kilde: www.etikkom.no
Kommentar til «Utstilling om frihet ble en kamp for frihet»
I Forskningsetikk 4/2014 omtales utstillingen Ja, vi elsker frihet som blant annet formidler bilder av Hells Angels. Artikkelen siterer et spørsmål stilt av stortingsrepresentant Anders B. Werp (H) i Stortingets spørretime.
I et leserinnlegg til Forskningsetikk understreker Werp at hans engasjement retter seg mot å bekjempe organisert kriminalitet, og ikke om å begrense kunstens frie uttrykksform.
Les hele innlegget her.
Falske fagfellevurderinger
Før et vitenskapelig tidsskrift trykker en artikkel, lar de uavhengige eksperter kvalitetssikre forskningen, såkalt fagfellevurdering. Nå har noen tidsskrift måttet trekke tilbake flere titalls artikler på grunn av falske fagfellevurderinger.
Fusket foregår ved at den aktuelle forskeren først foreslår faktiske eksperter som kan vurdere artikkelen. Deretter oppretter forskeren en falsk e-post-konto som lett kan tas for å være ekspertens konto. Forskeren ber tidsskriftet sende artikkelen dit og har dermed fri tilgang til å vurdere sin egen artikkel.
Den uavhengige bloggen Retraction Watch registrerer artikler som er trukket tilbake både på grunn av uskyldige feil og uredelighet. Bloggen har funnet mer enn 100 artikler med falske fagfellevurderinger. Et tidsskrift forteller også at de måtte trekke tilbake 60 artikler fra en eneste forfatter.
Retraction Watch understreker at praksisen ikke er utbredt, men oppfordrer redaktører til å være våkne.
Klide: Vancouver Sun
Vil ikke dele data med markedsførerne
Helsedata kan være verdifulle i en rekke sammenhenger, som forskning, sykdomsovervåking, markedsføring og kvalitetsmåling av helsetjenesten. Pasienter er imidlertid langt fra like villige til å dele sine data med alle, ifølge en ny studie.
Mer enn 3 000 personer i USA ble presentert for en rekke hypotetiske scenarier, hvor samtykke enten var innhentet eller ikke. Deltagerne rangerte deretter de ulike scenariene ut fra hvor passende de syntes de var. Generelt sett mente deltagerne det var mer passende å bruke helsedata i forskning, enten samtykke var innhentet eller ikke, sammenlignet med bruk i markedsføring – selv når tillatelse var gitt.
– Det overraskende er at folk var mer opptatt av hva dataene brukes til, enn om samtykke er innhentet, sier hovedforskeren bak studien, David Grande ved University of Pennsylvania Perelman School of Medicine.
Klide: Reuters Health