Grublet over gråsoner
De store gråsonene knyttet til personvern og Internett kan hindre nyttig og interessant forskning, mener Niamh Ní Bhroin. Hun tror erfaringsutveksling er veien å gå.
Ní Bhroin har akkurat fullført doktorgraden sin om hvordan folk bruker sosiale medier for å skape nye muligheter til å kommunisere på minoritetsspråkene irsk og nordsamisk. En viktig del av forskningen hennes besto i å observere deltagernes bruk av Facebook, Twitter og blogger.
På veien møtte Ní Bhroin mange forskningsetiske utfordringer som hun måtte ta stilling til. Hvilken informasjon kunne regnes som offentlig? Og i hvilke sammenhenger trengte hun samtykke?
– En krevende prosess
– Jeg brukte mye tid på å sette meg inn i lovverket og etiske retningslinjer, forteller Ní Bhroin.
Hun diskuterte også forskningen sin med Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), som veileder forskere og studenter om datainnsamling, dataanalyse, metode, personvern og forskningsetikk.
– Det er veldig mange gråsoner og mye som er uklart for eksempel når det gjelder krav til samtykke. For en fersk forsker som jobber med doktorgradsprosjektet sitt, var det en litt krevende prosess, forteller Ní Bhroin.
– Disse gråsonene kan føre til at mye forskning ikke blir gjennomført, enten fordi forskerne ikke vet det er mulig eller fordi de ikke tør. På den andre siden kan det også føre til etiske overtramp i forskningen, tror hun.
Hvem skal beskyttes?
I studien sin valgte Ní Bhroin ut til sammen rundt 20 irske og nordsamiske språkbrukere som hun ønsket å observere nettbruken til. Selv om hun befant seg i ukjent etisk terreng, avgjorde hun raskt at hun måtte innhente informert samtykke.
Hun sendte ut en detaljert forespørsel som forklarte hva hun ønsket å finne ut og hvordan hun skulle gå fram. Alle godtok at hun observerte internettbruken deres. Etter hvert innså hun at det ikke var nok å beskytte privatlivet til personene som i utgangspunktet interesserte henne.
– De samhandlet jo med andre i et nettverk hele tiden, og disse andre måtte jeg også ta hensyn til, forklarer Ní Bhroin.
Hun løste problemet ved å dele inn deltagerne i to kategorier: primære og sekundære. De primære hadde hun fått informert samtykke fra før studien begynte. De sekundære ba hun om samtykke hvis hun underveis fant ut at det var nødvendig å analysere kontakten mellom dem og de primære deltagerne.
Stadig nye utfordringer
Ní Bhroin tror forskere som forsker på Internett, alltid vil møte nye etiske utfordringer.
– Vi må ikke være naive og tenke at på ett tidspunkt kommer vi til å forstå dette. Feltet vil alltid være preget av gråsoner. Forskningsetikken må vurderes fra case til case, og derfor må vi dele våre erfaringer for å gi andre mulighet til å bygge videre på dem, oppfordrer hun.